Skåret i tre – men ikke hogd i stein
Norsk kunsthistorieskrivning har beveget seg fra studiet av gjenstandskultur og folkekultur til leting etter gjensidig påvirkning mellom kontinentale og særnorske uttrykksformer.
Norsk kunsthistorieskrivning har beveget seg fra studiet av gjenstandskultur og folkekultur til leting etter gjensidig påvirkning mellom kontinentale og særnorske uttrykksformer.
Helvetica, Times og Cooper Black er for de aller fleste kun navn, kun tilfeldige avleiringer. Og de fleste vet langt mer om ABBA, eller for den saks skyld argentinsk tango, enn om Max Miedinger, Stanley Morison og Oswald Cooper.
Eg har vore på biltur i Noreg med vegboka til NAF. Det bør du òg unne deg å gjere.
Pax forlag fyller 50 år denne høsten. Hans Fredrik Dahl var med fra starten, og har skrevet denne betraktningen om forlagets stilistiske egenart og påvirkningskraft.
Er “det norske” i musikken noko meir og anna enn det folkemusikken representerer? Det er eit gjennomgåande spørsmål i den norske musikkhistorieskrivinga dei siste 200 åra.
No skal det avgjerast korleis Noreg skal sjå ut med Segway. Folk kjem til å døy, men det er det verdt.
Ikkje alt er kjent. Derfor trengst det ein gjennomgang av nokre sentrale hendingar i norsk språkhistorie – ein ideologikritisk “arkeologi” (for å tale med Foucault).
Norge kom seg gjennom 1. verdenskrig uten å bli dratt inn i den, men en rekke nordmenn kjempet likevel ved fronten. De var eventyrlystne sjøfolk eller pliktoppfyllende emigranter. Noen av dem fikk også skrevet ned sine historier.
Jeg tror ikke på datostempler. Jeg tror ikke at de tingene man en gang elsket, forsvinner etter hvert som man vokser opp og begynner å like andre ting.
Alle forfattarar er barn av si tid, men dei store forfattarane overskrid tida dei lever i. Kan ein seie det same om litteraturhistorikarane?
Då Oslo arrangerte OL i 1952, vart folk bedne om å innlosjere dei frivillige i stova. Betalinga var 5,5 meter lakenstoff og lodd i eit billettlotteri. Slik er det ikkje lenger.
Albert Camus’ tekster kan fortsatt leses med utbytte. Både på grunn av de litterære kvalitetene, og fordi hans form for eksistensialisme er en evig påminnelse om nødvendigheten av å gjøre opprør mot det totalitære.
Pur egoisme og noen grunnleggende ideer. Det var de første spirene til liv for nettmagasinet BOK365.no.
Gir skjebnen til biblioteket i Detroit et bilde av hva som også kan skje i Norge?
Hvilke historier fortelles når stemmerettsjubileet feires med nitten bøker? Og hva forteller samtidens stemmer om dagens kvinnekamp?