Arbeidet med å planlegge Prosa begynte allerede sommeren 1994. «Det ble en del møter mellom meg og styret, alt sammen i en god og byggende ånd», forteller tidsskriftets aller første redaktør i dette intervjuet.

Våren 2000 hadde jeg sagt opp en stilling i De norske bokklubbene og så for meg et liv som frilansskribent. Men generalsekretæren i NFF ville det annerledes.

Julaften 2010 publiserte Morgenbladet en anmeldelse av mine fem årganger med Prosa. Konklusjonen var blitt til et ingresspoeng jeg satte pris på: «Norsk offentlighet er ikke så verst likevel.»

Jeg stod midt i en steilbratt fjellvegg. Kom verken opp eller ned. Redd for å falle i avgrunnen, redd for å klatre videre oppover. Fastfrosset.

Fortida er ikkje kva ho ein gong var. Men det er sanneleg ikkje framtida heller.

En sjelden gang kommer man over et forfatterskap som forandrer ens blikk på både litteraturen og på verden.

Aksel Sandemoses bidrag til Aktuell 1945–65

Ulrich Becks ideer om Europa er blitt sett på som høytflyvende og usannsynlige, men du skal ikke se bort fra at det er Becks realisme som vil bli stående.

Malcolm Gladwell er populærvitenskapens vidunderbarn, med bøker som trykkes i millionopplag. Men hva er egentlig budskapet hans?

Denne våren markeres hundreårsdagen for folkemordet på kristne minoriteter i Det osmanske riket under første verdenskrig. Over halvparten av imperiets to millioner armenere, samt flere titusener assyrere og kaldeere, ble myrdet under den ungtyrkiske ligaens febrilske og destruktive utryddelseskampanje.

Det hadde vore mykje greiare viss desse kunstnarane ikkje insisterte på å drive med kunst heile tida.

«Det finnes ikke noe en avhører kunne si til meg som ville være nytt. Jeg har hørt alle variasjoner.» Då mauritanske Mohamedou Ould Slahi skreiv dette i isolat i fangeleiren på Guantánamo sommaren 2005, hadde det gått snart fire år sidan novemberdagen då han vart henta av etterretningsoffiserar i heimen sin i Mauritania og teken bort, i ein alder av tretti år.

Hva skjer i norske antikvariater? Sakte bransjedød blant støvete bokhyller? Egentlig ikke. Bruktbokas undergang er et ondsinnede rykte, satt ut av fienden.

Uten sakkyndig kritikk havner vi i et verditomrom der ingen kompetente skribenter kritisk og analytisk observerer kulturfenomenene i samfunnet.