Det skjer noko med gamle sakprosatekstar når dei kjem ut på nytt. Ein kan lura på om det framleis er liv i dei.

 Sakprosautgivelser om scenekunst kan forstås som en kulturpolitisk manifestasjon: Se, vi finnes, for her er boka! Det forteller noe om scenekunstens plass i kulturen, men også om sakprosaens betydning for kunstens synlighet.

Da Prosa feiret sitt 20-årsjubileum i juni, holdt Fredrik Wandrup denne festtalen.

Dette skal handle om hvordan ting kan bli til tekst og tekst til ting. Og om forholdet mellom tre bøker, tre reiser til Ukraina, fotografiet av en kvinne, et skrin og en rusten kopp fra en fangeleir.

Arbeidet med å planlegge Prosa begynte allerede sommeren 1994. «Det ble en del møter mellom meg og styret, alt sammen i en god og byggende ånd», forteller tidsskriftets aller første redaktør i dette intervjuet.

Våren 2000 hadde jeg sagt opp en stilling i De norske bokklubbene og så for meg et liv som frilansskribent. Men generalsekretæren i NFF ville det annerledes.

Julaften 2010 publiserte Morgenbladet en anmeldelse av mine fem årganger med Prosa. Konklusjonen var blitt til et ingresspoeng jeg satte pris på: «Norsk offentlighet er ikke så verst likevel.»

Jeg stod midt i en steilbratt fjellvegg. Kom verken opp eller ned. Redd for å falle i avgrunnen, redd for å klatre videre oppover. Fastfrosset.

Fortida er ikkje kva ho ein gong var. Men det er sanneleg ikkje framtida heller.

En sjelden gang kommer man over et forfatterskap som forandrer ens blikk på både litteraturen og på verden.

Aksel Sandemoses bidrag til Aktuell 1945–65

Ulrich Becks ideer om Europa er blitt sett på som høytflyvende og usannsynlige, men du skal ikke se bort fra at det er Becks realisme som vil bli stående.

Malcolm Gladwell er populærvitenskapens vidunderbarn, med bøker som trykkes i millionopplag. Men hva er egentlig budskapet hans?

Denne våren markeres hundreårsdagen for folkemordet på kristne minoriteter i Det osmanske riket under første verdenskrig. Over halvparten av imperiets to millioner armenere, samt flere titusener assyrere og kaldeere, ble myrdet under den ungtyrkiske ligaens febrilske og destruktive utryddelseskampanje.

Det hadde vore mykje greiare viss desse kunstnarane ikkje insisterte på å drive med kunst heile tida.