Første gang Niccolò Machiavellis politiske mesterverk Fyrsten blir nevnt, er i dette brevet til hans kollega Francesco Vettori. Brevet er datert 10. desember 1513 – altså for nøyaktig 500 år siden. Her forteller Machiavelli også om dagliglivet fra sitt eksil i San Casciano, utenfor Firenze.
Hva finner vi når vi sammenlikner flere varianter av den boka som kanskje er oversatt flest ganger til norsk? De samme tabbene? De samme krumspringene? Den samme stemmen?
Hvis jul og nyttår er “en tid for ettertanke og refleksjon”, kan det passe å lese to nye bokutgivelser som bidrag til høytiden. Irina Lee vil at vi skal slutte å leve som om hver dag var julaften, mens Erik Bertrand Larssen vil at vi skal leve hver dag som under et evig nyttårsforsett.
Spartacus’ artikkelsamling om dyrs rettigheter er båret frem av berettiget harme over misbruket av våre medskapninger. Men for mange av tekstene rygger inn i problemer som rokker ved selve menneskeverdet, uten å finne veien ut igjen.
Samtidsbyen skal være robust, tilgjengelig og attraktiv, men konflikten mellom hastig utvikling og et komplekst forvaltningsapparat underminerer de gode intensjonene.
Til tross for at Aage Borchgrevinks bok En norsk tragedie var tenkt som et bidrag til diskusjonen om 22. juli, markerte den i realiteten slutten på diskusjonen. Ved å fremsette en ensidig patologisk forklaring på terrorhandlingene har Borchgrevink skapt trangere vilkår for mer overgripende, tverrfaglige forklaringer.(1)
Å skrive er å krige, og dermed må en tekst vurderes etter hvorvidt den klarer å bevege troppene dit de trengs. Men for å bevege tropper må man agere som målrettet hærfører, ikke som forvirret fotsoldat. To nye bøker om olje og klima gjør mer det siste enn det første.
Det hender jeg spør meg selv hvem jeg har mest i tankene når jeg oversetter verker av Søren Kierkegaard, er det leseren eller forfatteren?
Dørgende kjedelige boktitler, logo som gir assosiasjoner til Felleskjøpet, forlagslokaler som utenfra ser ut som et industribygg med samlebåndsproduksjon. Men tallene peker bare én vei: oppover. Hva er det med Fagbokforlaget?
Underteksting på fjernsyn, kino og dvd er blant dei mest lesne omsetjingane. Men teksting skil seg på mange måtar frå andre typar omsetjing og stiller heilt andre – og til dels motstridande – krav til omsetjaren.
Samme fredsommelige lynne, to ulike prosjekter: Den ene leser litteraturen i landskapet, den andre møter mennesker og næringsveier. Reiselitteratur kan være så mangt.
Hvorfor føler vi oss ikke frie som fuglen etter 40 år med kvinnefrigjøring? Det er på tide å vende blikket mot hjemmet igjen, mener de nye omsorgsfeministene.
Lesingen av tre toneangivende norske kritikere har brakt meg nærmere et svar på spørsmålet om hvem vi er.
Hvordan behandles politikk i lærebøker for videregående utdanning? Statsviter Erik Lundesgaard har lest de to mest brukte pensumbøkene for videregående trinn én og finner store mangler.
Tre aktuelle bøker om euro- og finanskrisen gir til dels ulike svar på hvorfor det gikk så galt.
