I en tid der krig og geopolitiske konflikter gjør det offentlige ytringsrommet mer risikabelt å tre inn i, må vi slå ring om akademia som arnested for frie tanker og ytringer.
Det siste halve året har vært interessant for oss som har drevet mye med tekst og fotnoter. To statsråder har fratrådt som følge av fusk med sine masteroppgaver, og den norske befolkningen har fått innføringskurs i akademisk siteringspraksis i beste sendetid. Akademisk frihet nådde overskriftene da daværende rektor ved NTNU, Anne Borg, etter noe som lignet en instruks fra høyeste hold i NHO, irettesatte to av sine egne forskere.
Utfallet av disse sakene har vært oppløftende med tanke på de akademiske verdiene. Selv om plagiatkontrollen ved enkelte læresteder har vært for dårlig, kan prinsippene om originalitet i akademisk arbeid og etterrettelig kildeføring trumfe politikeres vilje til makt. Ryggmargsrefleksen både i akademia og i opinionen mot Borgs fremferd tyder på at idealet om akademisk frihet står sterkt i Norge.
Likevel er den akademiske friheten truet både fra utsiden og innsiden av akademia. Dette er temaet for denne utgaven av Prosa, den første med meg som redaktør. (Se spalten «På sisteplass» for mer om planene for tidsskriftet fremover.)
Den akademiske friheten skal sikre at forskere kan søke sannheten på den måten de mener er best, uten innblanding fra stat og næringsliv. I tillegg til sin generelle ytringsfrihet har de dessuten både rett og plikt til å delta i det offentlige ordskiftet med sine faglig funderte synspunkter.
I det siste har vi sett illevarslende inngrep mot ytringsfriheten til akademikere og studenter i vestlige land. Filosofen Nancy Fraser ble fratatt et gjesteprofessorat ved universitetet i Köln etter å ha skrevet under et opprop for akademisk boikott av Israel. Ved universiteter i USA har politiet med makt oppløst studentdemonstrasjoner mot Israels krigføring i Gaza. I en tid der krig og geopolitiske konflikter gjør det offentlige ytringsrommet mer risikabelt å tre inn i, må vi slå ring om akademia som arnested for frie tanker og ytringer.
Kjerstin Gjengedal har skrevet en reportasje om Scholars at Risk, det internasjonale nettverket som jobber for å beskytte forfulgte akademikere. Her møter vi den palestinske forskeren Asmaa Abusamra, som i skrivende stund er i Egypt, på vei til en jobb ved Universitetet i Oslo. Det siste året har nettopp situasjonen i Gaza, der alle universitetene har blitt bombet siden krigsutbruddet, vært altoverskyggende i nettverkets arbeid.
Silje Pileberg har intervjuet forskningsminister Oddmund Hoel, som mener det er vanskelig for politikere å mene noe om forskning uten at det blir tolket som en trussel mot den akademiske friheten. Hoel har nok rett i at politikeres syn kan tilføre noe til debatten, men det krever at de er bevisst sin egen makt og vitenskapens autonomi. Mangelfull forståelse for makt og de reelle truslene mot akademisk frihet er tema i Gisle Selnes’ kommentar til Stortingets behandling av den nye universitets- og høyskoleloven.
Fra innsiden trues den akademiske friheten av bedriftstenkning i universitets- og høyskolesektoren, konflikt mellom forskning og formidling, maktstrukturer, arbeidsforhold og faglig uenighet. Sensur eller frykt for sensur hemmer den enkelte akademikers og akademias kollektive virksomhet. I dette nummeret arrangerer vi et seminar under tittelen «Min akademiske frihet», der fire akademikere reflekterer over disse problemstillingene.
Både Maria Refsnes’ omtale av Kristin Gjesdals Opprørerne og Mohamed Abdis omtale av antologien om Nansen og Bohr inviterer akademikere til å være mer aktive som samfunnsdebattanter. Det krever selvsagt mot, men avhenger først og fremst av betingelsene for deres daglige virke.
Med dagens informasjonstilstand er det krevende for publikum å vurdere grunnlaget for faglige debatter. En akademiker sier noe, en konsulentrapport noe annet, en statlig etat noe tredje, og i sosiale medier sies det litt av hvert. Heidrun Åm eksemplifiserer i sin omtale av boken Ultraprosessert hvor vanskelig det er for enkeltmennesket å orientere seg i mylderet av faglige påstander.
Minervas ugle flyr først i skumringen, ifølge Hegel. Og hva så? Varg Folkman har anmeldt Sigurd Hvervens bok om Hegel, og Minervas kulturredaktør Aurora Myklebust spør hva Torgeir Wittersø Skanckes Uglenes tale kan fortelle oss mennesker. Og det er bare noen av bidragene denne utgaven av Prosa kan by på.
God lesning!
