Den affektive vendinga kjem til Noreg i to aktuelle bøker som demonstrerer korleis analyse av kjensler kan gi nye perspektiv på både litteratur og samtid.
Martha C. Nussbaum

Dei siste åra har Danmark hatt ein stor og god sosialsatirisk samtidslitteratur, men vi har ingen romanar som i satirisk tradisjon drillar, stiller ut eller utfordrar dagens religiøse fanatisme der det gjer mest vondt.

Etter skyldtunge tiår klarer Tyskland endelig å le av seg selv igjen.

Hva ligger egentlig i begrepet «l’esprit Charlie»? Og er denne «esprit» representativ for fransk satire generelt? Debatten om fransk satire har blitt en debatt om hva som burde utgjøre kjerneverdiene i det franske samfunnet.

Lars Roar Langslet (1936—2016) var en såkalt mangfoldig forfatter. Hva kan sies om den intellektuelle arven han etterlot seg?

Den gode artikkelen må tilby vederheftighet og tvisyn.

Ikke kan den kalles en utstilling, og ikke er den en ordentlig bok. I den internasjonale kunstverdenen elsker man den norske varianten, men her hjemme vet mange knapt at hybriden finnes: Det er på tide å bli nærmere kjent med kunstnerboken.

Tre vidt forskjellige bøker om hver sin mannlige arkitekt bidrar, med noe vekslende hell, til å fylle de tallrike hullene i det norske arkitekturbiblioteket.

Flere vil spise mer politisk korrekt. Men hvor er oppskriften?

Jeg vil oppfordre kritikerne av fiksjons- og sakprosa til å tørre mer, eksperimentere mer og komme seg ut av det isolerte studiekammeret

Kokebokas funksjon er ikke først og fremst å forsyne leseren med oppskrifter, men å gi leserne lekkkert innpakkede fortellinger. Slik gjenspeiler kokebokas rolle og utforming samfunnet den er laget i og for.

To nye sakprosabøker av Dag O. Hessen og Espen Stueland utfordrer kunnskapsnivået og assosiasjonsevnen vår innenfor naturvitenskap.

Måten å henvende seg til ungdom på er i endring. Tre vellykkede sakprosabøker gjør det mulig å identifisere noen av suksessfaktorene.

«Stol aldri på en afghaner», sa den afghanske kamptolken Faizullah Muradi med et glimt i øyet da vi innledet samarbeidet om boken Ingen bror får bli igjen. Hva mente han med det?

Har alle skrivekursene som holdes i nære og fjerne strøk, noe mer å by på enn en forførende kjendis? Her er mine erfaringer etter seks dager i Marrakech.

Levetiden på bøker blir kortere og kortere, og de behandles i større grad som nyheter og ferskvarer. Noen norske sakprosabøker fortjener lengre levetid. Først og fremst fordi de er godt skrevet, men også fordi de peker på trender og tendenser som er verdt å se nærmere på.