Sakprosa i klimaendringenes tid
Vi gjennomlever overgangen fra en geologisk epoke til en annen, fra holocen til antropocen. Sistnevnte betyr «menneskets tidsalder». Fem aktuelle bøker belyser denne endringen fra ulike kanter.
Vi gjennomlever overgangen fra en geologisk epoke til en annen, fra holocen til antropocen. Sistnevnte betyr «menneskets tidsalder». Fem aktuelle bøker belyser denne endringen fra ulike kanter.
Det har vært en overraskelse for meg å oppdage kritikkens dårlige kår i de andre nordiske landenes dagsaviser. Slik er ikke situasjonen i Danmark. Her har anmeldelser av skjønn- og faglitteratur like stor plass som de alltid har hatt.
Det skjer noko med gamle sakprosatekstar når dei kjem ut på nytt. Ein kan lura på om det framleis er liv i dei.
Sakprosautgivelser om scenekunst kan forstås som en kulturpolitisk manifestasjon: Se, vi finnes, for her er boka! Det forteller noe om scenekunstens plass i kulturen, men også om sakprosaens betydning for kunstens synlighet.
Da Prosa feiret sitt 20-årsjubileum i juni, holdt Fredrik Wandrup denne festtalen.
Dette skal handle om hvordan ting kan bli til tekst og tekst til ting. Og om forholdet mellom tre bøker, tre reiser til Ukraina, fotografiet av en kvinne, et skrin og en rusten kopp fra en fangeleir.
Arbeidet med å planlegge Prosa begynte allerede sommeren 1994. «Det ble en del møter mellom meg og styret, alt sammen i en god og byggende ånd», forteller tidsskriftets aller første redaktør i dette intervjuet.
Våren 2000 hadde jeg sagt opp en stilling i De norske bokklubbene og så for meg et liv som frilansskribent. Men generalsekretæren i NFF ville det annerledes.
Julaften 2010 publiserte Morgenbladet en anmeldelse av mine fem årganger med Prosa. Konklusjonen var blitt til et ingresspoeng jeg satte pris på: «Norsk offentlighet er ikke så verst likevel.»
Jeg stod midt i en steilbratt fjellvegg. Kom verken opp eller ned. Redd for å falle i avgrunnen, redd for å klatre videre oppover. Fastfrosset.
Fortida er ikkje kva ho ein gong var. Men det er sanneleg ikkje framtida heller.
En sjelden gang kommer man over et forfatterskap som forandrer ens blikk på både litteraturen og på verden.
Ulrich Becks ideer om Europa er blitt sett på som høytflyvende og usannsynlige, men du skal ikke se bort fra at det er Becks realisme som vil bli stående.
Malcolm Gladwell er populærvitenskapens vidunderbarn, med bøker som trykkes i millionopplag. Men hva er egentlig budskapet hans?