Seniorforeninger over hele landet viderefører den gamle europeiske salongtradisjonen. Å besøke dem som forfatter er en øyeåpner.

Dantes Inferno og den norske modellen

Jaktsesongen er i gang. Flere hundre tusen ville dyr kommer til å bli skutt og drept, slik det skjer hvert eneste år. Hva slags menneske er egentlig jegeren?

Oppsiktsvekkende mange norske musikkbøker har kommet ut i høst. Noen forsøker å underbygge allerede eksisterende inntrykk av artistene. De beste plukker mytene fra hverandre.

Hvorfor bloggen er sakprosaens litterære tumleplass

Erling Kagge tøffer seg i Kunsten å samle kunst, men byr også på godlynte anekdoter og relevante råd til vordende samlere.

Vi gjennomlever overgangen fra en geologisk epoke til en annen, fra holocen til antropocen. Sistnevnte betyr «menneskets tidsalder». Fem aktuelle bøker belyser denne endringen fra ulike kanter.

Det har vært en overraskelse for meg å oppdage kritikkens dårlige kår i de andre nordiske landenes dagsaviser. Slik er ikke situasjonen i Danmark. Her har anmeldelser av skjønn- og faglitteratur like stor plass som de alltid har hatt.

Det skjer noko med gamle sakprosatekstar når dei kjem ut på nytt. Ein kan lura på om det framleis er liv i dei.

 Sakprosautgivelser om scenekunst kan forstås som en kulturpolitisk manifestasjon: Se, vi finnes, for her er boka! Det forteller noe om scenekunstens plass i kulturen, men også om sakprosaens betydning for kunstens synlighet.

Da Prosa feiret sitt 20-årsjubileum i juni, holdt Fredrik Wandrup denne festtalen.

Dette skal handle om hvordan ting kan bli til tekst og tekst til ting. Og om forholdet mellom tre bøker, tre reiser til Ukraina, fotografiet av en kvinne, et skrin og en rusten kopp fra en fangeleir.