Et dypdykk i 40 år med bøker om seksualitet.

I januar 2018 fikk sju stabile genier (selverklærte, så klart) i oppgave å oversette Michael Wolffs beretning om livet på innsiden av Det hvite hus til norsk på tre uker. Det ble et gruppearbeid litt utenom det vanlige.

Ved 200-årsjubileet er det på sin plass å minnast A.O. Vinje både som sakprosaforfattar og som den første moderne journalisten vår.

Kan oversetteren forandre verden? Ja, sier den tyske filosofen Martin Heidegger – vel å merke til det verre.

WARSZAWA (PROSA): Polen akkurat nå: Et lovverk som vanskeliggjør tilgangen på informasjon, en polarisert samfunnsdebatt og en dyp mistillit mellom innbyggerne og de styrende. Prosa ser nærmere på situasjonen for sakprosaskriving, kritikk og journalistikk i Polen akkurat nå.

Det skjer ikke over natten. «Selvfølgelig er det slik noen steder i verden, men ikke her. Vi er i Europa! EU! Forsvarere av pressefrihet og menneskerettigheter.» Dette refrenget gjentas av mange polakker, og uten at de merker det, blir litt av demokratiet tatt fra dem dag for dag. Bit for bit.

Hva er sakprosa? Den hele og fulle sannhet? Selvsagt ikke, bøker er kun fragmenter av virkeligheten. Heldigvis kan de leve sitt eget liv etter utgivelsen og ta forfatteren med på ferden.

Det Norske Akademis ordbok fyller eit hol i ordbokhylla. Men det er framleis nokre gliper her og der.

Norske krimdokumentarer mangler forfattere som tør å være litterære og eksperimentere med språk og stil.

Hva er viktigst: formidling eller forskning? Popularitet blant studenter eller fagfellevurderte artikler og tunge sakprosabøker? Nylige avdøde Frank Aarebrot opererte i skjæringspunktet mellom formidling og forskning.

2017 var et rikt sakprosaår, temaene spenner fra sjøuhyrer til uhyrer av noen mødre, fra sann kriminalitet til interessante livsløpsskildringer. Alle sakprosaens undersjangre ble tatt i bruk: essay, biografi, reportasje og intervju. Sakprosa skrives like gjerne i første som i tredje person, og forfatterne opptrer som allvitende, subjektive eller partiske.

Ein rapport frå immanensen

“Han har ikke bare vist stort personlig mot i møte med motgang og utfordringer, han har også risikert alt for å gi en stemme til så mange andre bangladeshere som trues til taushet, gjennom vold eller ambivalens.”

Den moderne minnesmerkekultens vesen og tilblivelse, østerrikeren Alois Riegls klassiker om kulturminnevern, er både frustrerende og interessant lesning.

Om å passere grenser ubemerket, forfalske valg, kjenne forskjellen på korttidsvirkende og langtidsvirkende gift — og «silent killing».

I boka Pillebefinnende viser forfatter og journalist Niels Christian Geelmuyden hvor inhuman og kynisk legemiddelbransjen egentlig er. Det er sjokkerende lesning.