Prosa inviterer til panelsamtale under Litfest Bergen, om motstandskampen i Iran sett frå ståstaden til ein iransk fribyforfattar i norsk eksil.

Årets siste utgåve ser nærare på kva det er å vere habil, forstått både som kompetent og som uhilda.

Prosas oktobernummer tek for seg sakprosa som går inn i si tid – om det no er vår eiga tid eller historisk tid.

Lydbøker, ebøker, “digitale ressursar”, podkast, film – sakprosaen kan boltre seg i ei mengd ulike format som ikkje eksisterte for berre kort tid sidan. I haustens første Prosa ser vi nærare på konsekvensane.

Sommaren er her, og det er også årets tredje utgåve av Prosa!

Få Prosa ut 2022 for berre 299,-

Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gammal som han er aktuell, nemleg biografien.

Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.

Prosa inviterer til debatt om normene for gjenbruk av andres verk og korleis dei skal handhevast.

Jula nærmar seg, og 2021 nærmar seg slutten. Eg vil rette ein stor takk til alle sympatiske og høgkompetente skribentar, medarbeidarar og lesarar som held Prosa i gang. Måtte julefreden bli rik og det nye året prega av helse, kreativitet og glede!

Med temaet tru og liv rettar årets siste Prosa søkelyset mot sakprosa som tek opp dei store, eksistensielle spørsmåla.

Hvorfor faller salget av oversatt sakprosa, og hva kan man gjøre med det?

Haustens andre nummer av Prosa er vigd til omsett sakprosa og dei som arbeider med den.

«Boka er en allmenning hvor vi samarbeider om å løse problemer og belyse utfordringer kritisk», skriv Kjetil Røed i bokessayet «Reflekterende sorgarbeid». Det er éi av tilnærmingane til temaet for haustens første Prosa: «Vegen vidare». Korleis reiser vi oss og går vidare etter personlege og kollektive kriser? Aktuell sakprosa både skildrar og praktiserer krisebearbeiding.

Er forlaga sine rutinar for kvalitetssikring av sakprosabøker tilstrekkelege? Svaret ser ut til å vere eit rungande «det kjem an på».

Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.