Retningsløst budsjettforlik for kulturpolitikken

Kulturbudsjettet for 2026 blir styrket med 76,6 mill. kr. som følge av budsjettenigheten mellom de fem rødgrønne partiene i natt. De totale endringene i budsjettets utgifter er på 12,1 mrd. kr.

Det er bra at kultursatsingen øker noe, men samtidig vitner forliket om en retningsløs kulturpolitikk blant de rødgrønne partiene. Det er bare ett generelt, strategisk formål som blir tilgodesett, nemlig de regionale kulturfondene, som får en økning på 30 mill. kr. Dette er godt nytt, men heller ikke uventet etter at regjeringen kuttet bevilgningen til fondene med 35 mill. kr. i sitt budsjettforslag. Bortsett fra 5 mill. til frivillighetssentralene, er resten av satsingene enkeltinstitusjoner og organisasjoner. Mest får Unge Viken Teater med 10 mill. kr.

Under er en oversikt over endringene på kulturbudsjettet:

Jeg har ikke et vondt ord å si om noen av enkeltformålene, men det er påfallende at det ikke er noen nye strategiske satsinger på kulturfeltet. Heller ingen av de flere titalls tekstforslagene i avtalen handlet om kultur- eller litteraturpolitikk.

Verken folkebibliotekene, kunstnerøkonomi eller pressestøtte – som lå godt an i partienes budsjetter – fikk noen økninger. Det var heller ikke Norgeskunnskap i utlandet eller innkjøpsordning for samisk litteratur som holdt de fem partilederne våkne om natten.

Noregs Mållag fikk en forventet økning, mens Skuda bør være skuffet, ettersom alle partiene hadde prioritert dem i sine budsjetter.

Hvem har stått på for kulturformålene i forhandlingene? Det vet vi ikke. Men vi kan få et visst inntrykk ved å se på hvilke formål som ble med i forliket opp mot partienes prioriteringer i sine budsjetter – som vist i høyre kolonne i figuren over.

Frivillighetssentralene og Norges Mållag var støttet av alle. Ellers er det Senterpartiet som ser ut til å ha fått flest gjennomslag, fulgt av SV og deretter MDG. Sistnevnte skal trolig ha æren for den største enkeltsatsingen, på Unge Viken Teater. Det er koselig at Senterpartiet og MDG forenes om å støtte Norges Husflidslag.

Jeg har tidligere kommentert at Rødt kanskje har den tydeligste profilen i kulturpolitikken i sitt budsjett. De kan derimot ikke mistenkes for å ha løftet en finger for feltet i disse forhandlingene – det er ikke ett eneste avtrykk fra deres kulturbudsjett i resultatet, om vi ser bort fra de to satsingene alle var enige om.

Heldigvis ble ingen kultur- eller litteraturposter ofret for å finne inndekning til nye satsinger. Det var bra at Senterpartiets gjennomslag for å gjøre statlige tilskudd om til frie midler for kommunene ikke gikk utover regjeringens lesesatsing. Tilskuddsordningen for veiledning av nyutdannede lærere blir derimot offer for dette – her kuttes det 226 mill. kr, tre ganger så mye som den samlede økningen på kulturbudsjettet. Det er neppe et lesefremmende tiltak, selv om virkningen ikke er så direkte.

Konklusjonen fra årets budsjettrunde er at de rødgrønne partiene har en passiv anerkjennelse av kulturpolitikkens betydning. De kutter ikke i feltet for å finne inndekning. Men de har heller ingen retning for politikken eller visjoner for feltet. Stillingen som ledende kulturparti her til lands er fortsatt ledig.