Hva blir kultur- og litteraturpolitikken i 2026?
Alle opposisjonspartiene har nå lagt frem sine alternative statsbudsjetter. En tutti frutti-avtale er ventet på søndag. Hva blir utfallet for kultur- og litteraturpolitikken? Blir kultur salderingspost igjen? Her følger en kuratert og kommentert oversikt over partienes alternative budsjetter.
Noen nøkkelobservasjoner fra partienes alternative budsjetter:
• SV har fremdeles den mest dekkende kulturpolitikken
• Rødt har kanskje den tydeligste profilen: god kunstnerøkonomi og tilgjengelig kunst og kultur
• KrF satser fremdeles klart mest på trykte læremidler, fulgt av MDG
• Høyre vil fremdeles innføre moms på bøker
• Venstre har mest troverdighet på rettigheter for selvstendige og frilansere
• Bare SV satser på innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa og på tidsskriftene
• Bare Venstre vil redde ordningen for Norgeskunnskap i utlandet
• Fremskrittspartiet kutter 5,8 milliarder i kulturbudsjettet
En indikator på partienes kultur- og litteraturpolitikk er hvor mye de satser i krone og øre på kulturbudsjettet, relativt til Arbeiderpartiregjeringens forslag. Sånn ser det ut:
Det er bare én bevegelse i feltet sammenlignet med i fjor; Venstre har rykket opp forbi Rødt. Et generelt mønster er at partiene både satser og kutter litt mer enn de gjorde i fjor. Har kulturpolitikken fått marginalt mer betydning? Det er nok mest tilfeldig.
Indikatoren er uansett mangelfull. Dette kvantitative målet sier i seg selv ikke noe om hvor mye «kulturell og medial bang» man får for «the buck», som noen kunne sagt. Noen av sakene Prosa er opptatt av, fanges ikke av indikatoren – f.eks. trykte læremidler og rettigheter for frilansere og selvstendige, som hører til i henholdsvis kunnskapsbudsjettet og arbeidsbudsjettet. Tallene rommer også alle formål på rammen: kultur, medier, idrett, frivillighet og likestilling.
Nå følger en mer kvalitativ gjennomgang av de kultur- og litteraturpolitiske satsingene i budsjettene – i den rekkefølgen partiene havnet i tabellen.
SV
SV kaller kultur og medier for «limet i samfunnet».
SV vil styrke innkjøpsordningen for sakprosa med 8 millioner kroner. Det vil gjøre at en god del av bøkene som er på marginen av å bli kjøpt inn, havner i folkebibliotekene, men er langt unna de 50 millionene som trengs for å gjøre ordningen automatisk, som de gikk høyt på banen med før valget. De satser på ny innkjøpsordning for samisk litteratur, 5 millioner – og styrker folkebibliotekene med 30 millioner
De foreslår en økning til tidsskrift og kritikk på 7 millioner, som er fint, men en reduksjon fra fjorårets forslag om 10 millioner (Kulturrådet mener det trengs 23 millioner). SV styrker også litteraturhusene og Noregs Mållag.
Satsing på kunstnerøkonomi: 17,5 mill. til nye kunstnerstipender, 20 mill. til utstillingshonorarer og 20 mill. til visuell kunst i Kulturfondet. SV satser en god del på musikk og scenekunst, og blant annet Musikeralliansen og SKUDA.
SV vil øke pressestøtten med 30 mill. I tillegg en satsing på 3 mill. til samiske aviser.
Ellers pluss i boken for 300 mill. økning til basismidler i UH-sektoren.
MDG satser betydelig mer på lærebøker enn regjeringen. Vi har allerede skrevet om partiets lovnader på feltet. I år gir de 310 millioner ekstra til trykte læremidler og skolebibliotekene. I tillegg styrker de samiske læremidler.
MDG styrker kulturrammen med 495 millioner (de har feilplassert kulturminner i kulturrammen, så den reelle satsingen er noe lavere enn de 555 mill. som står i budsjettet deres).
MDG satser mest på kunstnerstipender, med 40 millioner. De gir mest av alle til innkjøpsordning for samisk litteratur. De styrker folkebibliotekene med 30 millioner, og har et tekstforslag om å opptrappe skolebiblioteksordningen med mål om å nå alle elever i 2027.
Samlaget får et direkte tilskudd på 3,5 mill. for barne- og ungdomslitteratur, og det er en rekke satsinger på samisk og kvensk språk.
Også MDG styrker pressestøtten med totalt 25 millioner, hvorav halvparten er til samiske aviser.
Ellers satser de en god del på scenekunstinstitusjoner.
Venstre
Venstre er opptatt av «kreative næringer og et mangfoldig kulturliv». De foreslår en solid økning i kulturbudsjettet på 431 millioner kroner.
Riktignok går over halvparten av satsingen til idrett, og ellers er insentivordningen for film og dataspill de største satsingene.
På kultur for øvrig har de ingen strategiske satsinger. De hilser hjem, hit og dit. Både SKUDA og Musikeralliansen er inne, og både Mållaget og Samlaget får penger av Venstre.
Men de har satt av penger til en svært vikig sak i arbeidsbudsjettet: 243 millioner til bedre dagpenge- og sykepengerettigheter for selvstendig næringsdrivende. De er det eneste partiet som faktisk bevilger til dette formålet.
Venstre er det eneste partiet som foreslår å stoppe den foreslåtte utfasingen av Norgeskunnskap i utlandet, et viktig tiltak for å rekruttere nye oversettere og skape fagmiljøer for norsk språk og kultur i utlandet.
Også Venstre satser ekstra på læremidler: 25 millioner mer til fysiske lærebøker, penger til læremidler på nynorsk, og også 30 millioner ekstra til skolebibliotekene.
De vil også styrke basismidlene i UH-sektoren med 250 mill. og vil
Rødt
Rødt har kapittelet «kultur for alle», en formulering jeg synes alle partiene bør ta til seg. Her er det to pillarer: God kunstnerøkonomi og tilgjengelig kunst og kultur gjennom lave priser.
Rødt vil gi 24 millioner ekstra til innkjøp til skolebibliotek, og satser omtrent det samme som MDG på kunstnerstipender. Også de vil satse på en innkjøpsordning for samisk litteratur, samt på SKUDA og Musikeralliansen. Rødt markerer også at de vil fortsette å kjempe for bedre trygderettigheter for selvstendige og frilansere.
Mens SV gir til litteraturhusene i Bergen og Oslo, gir Rødt til huset i Stavanger og litteraturbåten Epos.
Rødt øker pressestøtten med 50 mill., og kutter 20 mill. i det nye senteret for kildekritikk, «Tenk». Det virker som en fornuftig omprioritering. Men med en så monnelig økning i pressestøtten: Hvor i all verden har det blitt av tidsskriftene? De øker også støtten til samisk og kvensk presse med 4 mill. kr.
Rødt vil gi gratis adgang for barn på museer, gi 50 mill. til bemanning i folkebibliotek og innføre årlig makspris på 2000 kr. i kulturskolen i tråd med mottoet «kultur for alle».
Senterpartiet
Hos Senterpartiet er «kulturen er ei livsnerve i samfunnet – den gjev oss røter, retning og samhald». Hovedsatsingen deres er likevel kulturminner, og de kutter i «byråkrati» og de store institusjonene.
Senterpartiet gir nesten utelukkende til lokale foreninger og institusjoner, alt fra Norsk nuperelleforening til Rutebilhistorisk forening og Norske akevitters venner. På papiret har de en økning i kulturbudsjettet, men det er en teknisk sak, fordi de flytter nærmere 1 mrd. kroner fra miljøbudsjettet til kulturbudsjettet ved å flytte ansvaret for forvaltningen av kulturminner. I realiteten har de et lite kutt i kulturrammen.
Jeg vet ikke hvordan de har tenkt å gjennomføre kutt i byråkrati etter ikke å ha klart det gjennom nesten fire år med finansministeren. Det kuttes i Operaen, Nationaltheatret, Nasjonalmuseet, Arkivverket, Kulturrådet, språk- og bibliotekformål og mer til.
Men de har noen strategiske satsinger: 20 mill. til pressestøtte, 35 mill. til regionale kulturfond. 5 mill til SKUDA kan også nevnes.
Leselyset slukkes: Senterpartiet går imot alle forslagene i lesemilliarden, både til lærebøker, lesekommisjon, skolebibliotekene, mot lesevansker og dysleksi – dette kaller de «å flytte leseløftet inn i kommunerammen», som i praksis betyr at det blir frie midler til kommunene. Det småpyntes litt med 1 mill. til hhv. digitale læremidler på nynorsk, lærebokordningen og Foreningen Les (her kunne de lest seg opp på foreningens nye navn).
Som Rødt, kutter Sp i «Tenk» og bruker heller penger på bl.a. pressestøtte.
Kristelig Folkeparti
KrF flesker nok en gang til med den største satsingen på lærebøker! 500 millioner kroner ekstra vil de ha i år – og totalt 1,5 milliarder over tre år. I tillegg plusser de på hele 100 millioner til skolebibliotekene.
Kulturrammen i sin helhet er derimot ikke lovende, her kuttes 230,5 millioner. Støtten til tidsskriftene fra i fjor er borte – og lovnadene om kunstnerstipender og sakprosahjemler fins det ingen spor av. I stedet kuttes det 80 millioner i Kulturfondet. Ellers er det film og nasjonalt museumsnettverk det går verst utover, men også dans og KORO.
På plussiden er det 30 millioner til innkjøp av bøker til skolebibliotekene og 25 mill. til regionale kulturfond – samt penger til SKUDA og Kunstnernes hus.
Også KrF kutter nysatsingen Tenk, men den eneste pressesatsingen de klarer å kompensere med er 0,5 millioner til Kristelig pressekontor.
Høyre
Høyre skriver ingenting om kultur i sin brødtekst.
Etter at Tage Pettersen fikk kjørt seg en del før valget på Høyres forslag om å fjerne momsfritaket på bøker, har Høyre nå fått en ny kulturpolitisk talsperson i Haagen Poppe. Han skal visst forsvare at de fortsatt vil fjerne momsfritaket på bøker. Samtidig er det ingen spor av innkøpsordningen for sakprosa, som de har programfestet at de vil styrke.
For øvrig vil Høyre kutte 200 millioner i Norsk kulturfond, enda mer enn i fjor – i tillegg til 80 mill. i kunstnerstipender, 30 mill. i Nasjonalbiblioteket og Språkrådet, og betydelige kutt til organisasjoner/kompetansesentre, Nasjonalt museumsnettverk, film og Arkivverket. De regionale kulturfondene «innlemmes» i kommunerammen.
På plussiden vil de gi penger til oppussing av Kunstnernes hus, «kultur som næring» og gjeninnføre gaveforsterkningsordningen.
Totalt kutter Høyre 440 mill. i kulturrammen.
De «innlemmer» også satsingen på skolebibiotek og lærebøker (og andre skolepolitiske satsinger) i kommunerammen, det samme trikset som Senterpartiet bruker. Det vil på ingen måte hjelpe bøkene med å komme frem til elevene.
Høyre får pluss i margen for 472 millioner til Forskningsrådet.
Fremskrittspartiet
Nå som Fremskrittspartiet er det største opposisjonspartiet, kan man forvente større grad av realisme i budsjettene deres enn tidligere. Det de foreslår nå, bør mer enn noen gang signalisere hva de faktisk ville gjort om de styrte. Og det er den samme nedsablingen av kulturpolitikken som tidligere.
Frp kutter 5,8 milliarder av de totalt 27 milliardene i kulturbudsjettet.. De halverer Norsk kulturfond (500 mill.), som de har programfestet at de vil legge ned, og de kutter 3,5 mrd. i bevilgningen til NRK, som de vil privatisere. Ellers kutter de 500 mill. i musikk- og scenekunsinstitusjoner, 350 mill. i pressestøtten, og ellers så mye at vi bare må vise hele oversikten:
De plusser på 100 mill. til idrett og 50 mill. til frivillighet. De vil gjeninnføre gaveforsterkningsordningen. På utdanningsfeltet kutter de i samiske og kvenske formål og midler til språkdeling, og har ingen satsinger.
Frp viser kulturpolitikken vi heldigvis ikke fikk etter årets valg, med det abdiserte kulturpartiet Høyre på slep. Men dette slaget vil stå igjen (seinest) om knappe fire år.
Budsjettforhandlingene
Budsjettforhandlingene mellom de rødgrønne partiene har formelt frist på søndag. Det er flere saker som på papiret står sterkt i det rødgrønne kollektivet:
- Regionale kulturfond (SV og Sp vil styrke – regjeringen har kuttet i sitt forslag)
- Innkjøpsordning for samisk litteratur (MDG, Rødt og SV fronter)
- SKUDA (alle fire vil styrke – regjeringen har kuttet),
- Noregs Mållag (alle fire vil gi 1 mill.)
Alle fire vil også styrke pressestøtten. Tre av fire (ikke Sp) vil styrke både folkebibliotek og kunstnerstipender.
Men det er ikke kultur- og kunnskapspolitikere som sitter ved forhandlingsbordet, men finanspolitikere. De seirene Jaffery og Nordtun har vunnet internt for sine fagfelt i regjeringen, er i spill når forhandlingspartene krever penger til tannhelse, SFO, grisgrendte strøk og annet. Ingen bør dessverre bli overrasket om kultur og lesing igjen blir salderingspost – slik skolebibliotekene ble ofret i vårens forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett.
Valgløftene
Hvis vi ser de rødgrønne budsjettene opp mot løftene de ga i Prosas partiguide før valget, er det Senterpartiet som skuffer mest. De stryker foreløpig på: øke kulturbudsjettet, styrke innkjøpsordningen, øke bevilgningene til trykte læremidler (under noe tvil), øke kunstnerstipender og styrke leselyststrategien. De andre rødgrønne klarer seg greit enn så lenge. Men nå må de vise at kulturpolitikken ikke er pynt, men at den er «limet i samfunnet» og at vi må ha «kultur til alle», så vi kan få «røter, retning og samhald».
Blant de borgerlige leverer Venstre meget bra på rettigheter for selvstendige og frilansere, mens KrF fortsatt glimrer med satsing på trykte læremidler og skolebibliotek. Men i den generelle kulturpolitikken skuffer KrF.
Høyre har blitt verre siden i fjor, med enda større kutt i Kulturrådet og hele kulturbudsjettet og fortsatt fjerning av momsfritaket på bøker. De styrker ikke innkjøpsordningen for sakprosa, slik de har lovet. Frp følger ikke opp rettigheter for frilansere og selvstendige. Ellers leverte de akkurat det man kunne forvente.
