Ein bok-lagnad

Forslagene om at staten skal arrangere «samleiefestivaler» eller at filosofene skal bli ledere i staten synes ikke aktuelle for vår tids politiske diskusjoner.

Hva skal vi med Platons Staten i dag?

Grepstad leser meg tendensiøst, men jeg påpeker bare det åpenbare: Når vi strengt tatt ikke vet hva øksa har blitt brukt til, er den åpen for fortolkning.

Flere av «blindsonene» anmelderen viser til, er faktisk behandlet i boka.

Én forklaring på den fascistiske vendingen i USA er at velgerne har blitt lurt av løgner. En bedre forklaring kan være at deres identitet er viktig for dem.

Vi nemner at Aker BP har meldt interesse for mineralaktivitet på norsk sokkel.

Sakte, men sikkert skal Samtiden ta innpå Morgenbladet, mens Ellefsen står på desken og roper: «Se, alle våre konkurrenter er døden nær.»

Hvordan er det mulig, i 2025, å publisere et gult og svart tidsskrift, med ei kråke på forsida, uten en eneste artikkel om Moss?

Hvis NFFO fjerner individuell vederlagsordning, bør det komme en ordning som tilsvarer reise- og diversestipendet. I motsatt fall er det vanskelig å se hva akademikere av min type har igjen for medlemskapet.

Svar til Trond Åm.

Tenk hvis de tre forfatterforeningene hadde blitt enige om at all litteratur er verdifull. Det hadde vært et sterkt våpen i en tid der kulturen kommer til å angripes.

Det kan være farlig å skrive for godt.

Frank Rossavik, styremedlem i Fritt Ord, svarer på Mohamed Abdis kritikk av stiftelsen.

Sæveraas synes å mene at tekster har en naturgitt sjangertilhørighet: Han vil vite hva de «er», i seg selv. Men det finnes ikke noen nøytral og overordnet instans som kan gi svar på dette spørsmålet.

For NFFO som politisk aktør har bruken av kunstbegrepet først og fremst en praktisk og fagpolitisk begrunnelse.