Oppklaringer om sakprosabegrepet
Sæveraas synes å mene at tekster har en naturgitt sjangertilhørighet: Han vil vite hva de «er», i seg selv. Men det finnes ikke noen nøytral og overordnet instans som kan gi svar på dette spørsmålet.
Debatt
Sakprosa tilhører kunstnerpolitikken
For NFFO som politisk aktør har bruken av kunstbegrepet først og fremst en praktisk og fagpolitisk begrunnelse.
Bør sakprosa defineres som «kunst»?
For sakprosaen vil det være en fordel om kunstbegrepet snevres inn heller enn å utvides.
Med yoga og irritasjon som våpen
I ein kommentar til boka mi, Kjønnstru. Kampen om røynda, blir Anja Sletteland så irritert på boka og meg, at ho rett fram skriv at det er viktigare å finna ut korfor ho blir irritert, enn å vurdera det eg skriv om sak.
Svar til Birgitte Kjos Fonn
Samfunnsvitenskapelig metode for å forstå seg på hva en tekst er og hva en tekst gjør, er en dårlig strategi.
Praktisk-teoretisk med rom for skriveprosjekter
Det er vanskelig å studere sakprosa på 2000-tallet uten å forholde seg til journalistikkens innflytelse.
En refleksjon om bier i økonomien
En kan begrunne nær sagt ethvert samfunns- og menneskesyn ved å plukke eksempler fra biologi og økologi.
Kontroversielle illustrasjonsbilder
Fortsatt bruker de som kaller seg abortmotstandere, i stor grad bilder for å framstille fostre som selvstendige individer, med egne rettigheter.
Lita sak for Ellefsen, stor sak for Jenssen
Morgenbladet-kritikar Bernhard Ellefsen nyt sjølv godt av eit solid renommé, men vil ikkje inn på at han har reell makt i bokbransjen.
Norm i et vannglass
Den som søker en logikk i Simen Sætres fagetiske bestrebelser på sakprosaens område, har en utfordrende oppgave.
Mennesket i fagetikken
Det finst gode grunnar til å sjå alvorleg på korleis debatt går føre seg når den kan øydeleggje renommé og karrierar.
Hugo Lauritz Jenssen er ikke en kjeltring
Bernhard Ellefsen skriver vekselsvis at Hugo Lauritz Jenssen har plagiert, og at han ikke har gjort det. Nå bør han klargjøre.
Simen Sætres etiske føleri
Sakprosaen er ikke sport, og har ingen offsideregel. Men den har klare og tydelige normer, selv om Simen Sætre fortsetter å late som det motsatte.
Svar til Friis Nilsen
At Hamsun fekk eit stort publikum, også blant venstreorienterte, er ikkje meir merkeleg enn at reaksjonære forfattarar som Balzac og Dostojevskij blir beundra og studerte av både marxistar og konservative.
Svar til Langdal og Lombnæs
Å si at Dingstads bok «truer med å kansellere Hamsun», slik noen har hevdet, er å snu realitetene på hodet.
Oppgjør på liksom
Det finnes én eneste grunn til å lese Hamsun, og det er at vi kan lære noe av ham, ikke nødvendigvis god moral, den finnes i ethvert debattinnlegg, men noe vi ikke visste fra før.
