Forslagene om at staten skal arrangere «samleiefestivaler» eller at filosofene skal bli ledere i staten synes ikke aktuelle for vår tids politiske diskusjoner.
At Øystein Skar kommer med en replikk til teksten der jeg spør hva vi i dag skal med Platons Staten, er gledelig. Ikke minst er det velkomment fordi antikkens filosofi, herunder også Platon, dessverre ikke lenger har den selvsagte plassen i undervisningen på universitetene som den hadde for bare noen tiår siden. På mitt eget universitet, Universitetet i Bergen, gjelder det både på fagstudiet og på examen philosophicum, som de fleste studenter tar. Dette gjør at det i dag er et ganske annet behov for å forsvare relevansen av å skulle holde på med Platon enn tidligere. At et tidsskriftinnlegg om Staten kan vekke debatt, er derfor flott.
Det økte behovet for å forsvare Platons plass innenfor akademia, og muligens i vår egen tid mer generelt, er også bakgrunnen for valgene av hvilke aspekt ved Staten jeg trakk frem i innlegget i Prosa, der vekten ble lagt på ting som kan være relevante og verdifulle også for oss i dag. Både det såkalte likestillingsforslaget i bok V i Staten og den sokratiske dialogen er eksempler på noe som fremdeles har aktualitet og kan være viktig å rette søkelyset mot i vår egen tid. Ikke minst er det dialogiske hos Platon, med den åpenheten som ligger i dette og vektleggingen av verdien av å kunne bli tilbakevist i et forsøk på i felleskap med samtalepartneren å nærme seg større innsikt i det som er sant og rett, stadig vesentlig for den politiske offentligheten. Derimot er, vil jeg hevde, hverken forslaget om at staten skal arrangere det Skar kaller «samleiefestivaler», eller tanken om at filosofene skal bli ledere i staten, forslag som synes særlig relevante eller aktuelle for vår egen samtids politiske diskusjoner.
Staten er et omfattende verk som inneholder mange oppsiktsvekkende og kontroversielle tanker (både for Platons samtid og for vår tid), og i et kort tidsskriftinnlegg med stramme rammer for antall ord må nødvendigvis det meste forbli ukommentert. Det gjelder på den ene siden ting som er mer problematiske og uaktuelle for vår tid, som de to nevnte eksemplene Skar trekker frem. Det finnes flere slike i Staten. Dette ville imidlertid mer vært eksempler som illustrerer hva vi ikke skal med Platons Staten i dag. Men også med tanke på hva vi faktisk skal med Platons Staten i dag, er det mye som kunne ha vært interessant å se nærmere på. Et eksempel, som Skar også nevner, er hulelignelsen. Denne handler ikke bare om at fangen som blir løst fra lenkene, føres ut av hulen og får se det virkelige i lyset utenfor. Den forteller også hvordan han går tilbake til hulen og forsøker å fortelle medfangene sine hva han har sett. Det ligger en etisk, og muligens også politisk, dimensjon og relevans i dette. Flere av de andre lignelsene i Staten og myten om Er ville også ha vært interessant å se nærmere på, bare for å nevne noe.
Og hvis Prosa skulle lage et temanummer om demokratikritikk, kunne Platons argument for epistokrati være interessante også med tanke på truslene mot de demokratiske verdiene i vår egen tid.
