Hva skal vi med Platons Staten i dag?
Ja, slik spør Kristin Sampson i sin velformulerte artikkel i Prosa nr. 2/2025. Der får hun klart frem det som etter hennes syn er det mest bevaringsverdige i denne dialogen om det beste samfunn: den sokratiske dialogen (sentralt i alle Platons dialoger, for øvrig), med stor vekt på viljen til å bli gjendrevet av motpartens eventuelt bedre argumenter. Kjempeviktig! Sampson fremhever også tanker om likestilling for kvinner, fremsatt av Sokrates i bok V. Også Platons fremstilling av forholdet mellom makt og rett er verdt å merke seg, skriver hun.
So weit, so gut. Med fare for å fremstå som unødig negativ er det imidlertid et tema i selvsamme bok V som absolutt også bør hentes frem for best mulig å få klarhet i dette skriftets relevans i 2025: Statens dirigerende politikk i utviklingen av best mulig menneskemateriale. Jeg har i en drøy mannsalder lest adskillige kommentarbøker og annet sekundærstoff om Staten. Knapt noen, påfallende nok, er innom det som Sokrates fremsetter i nevnte bok V, at staten skal arrangere samleiefestivaler (mitt uttrykk) der de beste kvinner pares med de beste menn. Forbildet er, sier han, oppdrett av dyr, der man skal sikre best mulig kvalitet på nye eksemplarer.
Oppsummert av Sokrates:
Og når unge menn utmerker seg i krig eller på annen måte, så skal de ved siden av andre belønninger også få rikeligere anledning til samleie med kvinner for at vi også under dette påskudd skal få flest mulig barn avlet av gode fedre.
Jeg synes ellers at Sampson litt for lett glir forbi Platons berømte (eller beryktede) tanke om at filosofene må bli herskere i staten, eller at herskerne må bli filosofer. Immanuel Kant går hardt ut mot den; Platons tanke ødelegger filosofiens frihet. Karl Popper fulgte i moderne tid opp med kritikk i The Open Society and Its Enemies. Sampson kjenner selvsagt godt til disse tenkernes argumentasjon. Men hun skriver bare, noe kryptisk, at Platons tanke om filosofenes herredømme ikke er det «som gjør Staten mest relevant for oss i dag». Ikke mest relevant? Relevant hvordan?
Tilbake til forholdet mellom makt og rett: Ja, det er verdt å merke seg at Sokrates går mot sofistens tese om at rett defineres gjennom makt. Det i seg selv er en viktig arv, med nok av dystre eksempler i vår egen tid med brutal, politisk makt som overkjører rett og også rettferdighet. Men hva med Platons alternativ, hvordan kan vi gi retten et sikrest mulig fundament? I dette spørsmålet, som i flere andre spørsmål i Staten, vil svaret hos Platon være å henvise til ideenes verden som øverste instans. Den henvisningen er det bare få mennesker forunt å kunne følge opp.
Staten er et usedvanlig innholdsrikt verk. For meg er høydepunktet hulelignelsen i begynnelsen av bok 7. Men den lar det seg riktignok ikke utlede noen spesielle politiske ledetråder av til hjelp for oss. Til gjengjeld sier den noe om bevegelse fra mørke til lys. Kanskje litt politisk det også, faktisk.
