Skrivingen er alltid politisk

- Hei, Hanna! Du har vunnet Prosas kritikkonkurranse, gratulerer! Hva har du å si til dette?

Det er utrolig fint og oppløftende. For tiden vasser jeg rundt i en dypt uferdig masteroppgave og kjenner meg litt frynsete, det er ikke så bra for selvtilliten. Dette hjelper!

- Hva handler oppgaven om?

Den handler om den pågående åpningen av den norske sokkelen for mineralutvinning på havbunnen. Jeg prøver å forstå hva åpningen sier om den gjengse politiske forståelsen av det grønne skiftet, og som en forlengelse av dette, hva konsekvensene er for forvaltningen av havet vårt.

- Vi aner et politisk engasjement her. Hvem er du, egentlig?

Jeg utkjempet mitt første politiske slag i september 2011. Det sto om etableringen av en ny bystrand, på et område som var regulert til leilighetsbygg. Sammen med en alliert gikk jeg til innkjøp av en rull safarikjeks og to pakker druer – en grønn og en rød – og hadde piknik på asfalten i Arendal for å illustrere de rike mulighetene i offentlige grøntarealer. Det var første gang jeg forsto at jeg var i mindretall.

- Du kommer fra Tromøya, som fra før har fostret forfattere som Karl Ove Knausgård og Birger Emanuelsen. Drikkevann er en sentral ingrediens i teksten din. Har dere noe spesielt i drikkevannet der nede? Eller har dere bare blitt bitt av flåtten?

Drikkevannet er ganske tamt, men fjæra biter.

- Hvorfor bestemte du deg for å bli med i konkurransen? Og hvorfor valgte du denne boken?

En god venn sendte meg utlysningen i september. I desember tok jeg toget til Sør-Spania, som jeg skriver om i teksten. Der fant jeg endelig tid til å plukke opp Bantigny, og ble oppslukt.

Jeg ble født på tampen av nittitallet og har rukket å leve gjennom ti globale varmerekorder, økologisk massedød og en kosmisk vekst i økonomisk ulikhet. Jeg skjønner egentlig ikke at vi ikke setter fyr på mer, hvorfor vilkårene for radikal annerledestenkning ikke er sterkere. Bantigny minnet meg på muligheten for å bygge opp noe nytt. Det var fint å lene seg inn i, og det ga meg lyst til å løfte frem boken hennes.

- Så da skrev du en bokanmeldelse med fyr og flamme, det liker vi. Har du skrevet mye før?

Hele tiden og med veldig ulike formål. Jeg har en pågående krangel med kjæresten min, som skriver dikt, om skrivingen alltid er politisk, eller om den også kan peke mot noe utenfor det politiske. Vi blir ikke enige, men jeg tror samtalen er god for oss begge.

- Når skal du skrive sakprosabok og melde deg inn i NFFO?

Det er en stor drøm, så klart, men det er kanskje litt vågalt å flagge det her. Kan man søke medlemskap i NFFO på intensjonelt grunnlag? Hvis ikke, en gang mellom 2027 og 2050, tenker jeg.

- Nei, det kan du ikke – men stipend kan du søke! Vi gleder oss i alle fall, og gratulerer igjen!