Kritikkonkurranse: Juryens begrunnelse

Det skrives og snakkes mye om at kritikkens fremtid er truet. Etter å ha lest bidragene som kom inn til Prosas kritikkonkurranse for skrivende under 30 år, kan vi slå fast at det ikke står på evnen eller viljen hos de unge skribentene. Alle de 18 innsendte bidragene har klare kvaliteter. De viser gjennomgående god forståelse for sjangeren sakprosakritikk, men også vilje til å eksperimentere med formen. De aller fleste begrunner både sin ros og sine innvendinger på en samvittighetsfull måte.

I denne leseverdige bunken er det likevel én tekst som utmerker seg særlig: Hanna Mortensdatter Vandeskogs uhyre velskrevne og ansporende anmeldelse av den franske historikeren Ludivine Bantignys essay Revolusjon, oversatt av Anders Fjeld på forlaget H//O//F (House of Foundation). Vandeskog er vinneren av Prosas kritikkonkurranse.

Anmeldelsen begynner slik: «Jeg er i Comares, en vindskjev fjellby i Andalucía …» Dermed transporteres leseren til et annet landskap, der tørke og vannmangel har overtatt for en dødelig flom. De krakelerende jordene i Comares danner et virkningsfullt bakteppe for å demonstrere behovet for Bantignys bok – og oppfordre til politisk handling.

I anmeldelsen kan vi lese at Bantigny var en sentral akademisk stemme i gule vester-bevegelsen i Frankrike. Hennes prosjekt i boken er ifølge Vandeskog å gi en fremstilling av en rekke folkelige revolusjoner, fra den franske revolusjon og frem til i dag, der marginaliserte eller maktesløse lag av folket har grepet inn i historiens gang. Med dette vil Bantigny blåse liv i revolusjonsbegrepet, for i disse revolusjonene finner hun et håp om radikale politiske alternativer.

Dette håpet kan vi fornemme at Vandeskog deler i en slående passasje som denne:

Hvis det finnes en revolusjon for vår tid, er det fristende å tenke at den burde være nokså ulmende i fruktåkrene i Comares. Allikevel går livet på landsbyens plaza fredelig for seg. Med Bantignys revolusjonssultne bok i fanget kikker jeg utover olivenrankene og skuer etter røde flagg. Jeg blir sittende lenge.

«Kan revolusjonen redde oss igjen?» er spørsmålet som dirrer i Vandeskogs anmeldelse. Lesningen innrammes av skribentens personlige situasjon, ikke bare geografisk, men like mye historisk. Det er en tekst fra vår tid og om vår tid. Den føles umiddelbart relevant.

Vinnerbidraget er en ambisiøs tekst som i likhet med boken forener historiske, filosofiske og politiske refleksjoner, og evner å koble revolusjonsbegrepet til problemstillinger av i dag. Det er ikke en lettlest tekst; for å få fullt utbytte av den må leseren være godt orientert. Men dette er ingen svakhet, snarere er det tegn på at lesningen reflekterer kompleksiteten i Bantignys bok. En noe mer systematisk presentasjon av innholdet og gangen i boken kunne likevel vært klargjørende. Med sin essayistiske og aktivistiske tilnærming skaper Vandeskog til gjengjeld en tekst som beveger og mobiliserer leseren til å tro at det kan finnes alternativer – og til å ville lese mer.

På andreplass og tredjeplass i Prosas kritikkonkurranse har vi henholdsvis Amanda Hersviks anmeldelse av Eivind Torgersens Rattus norvegicus (Spartacus) og Sigurd Strandas anmeldelse av Helene Uris Jeg naken drakk (Gyldendal). Har juryen en forkjærlighet for språkbevisste, retoriske prosjekter? Det kan hende, men dette er også formfullendte, reflekterte kritikker som vekker stor nysgjerrighet og leselyst.

Gratulerer til de tre vinnerne!

Vi vil også rette en takk til alle skribentene som la sin flid i bidragene, og oppfordre dere alle til å skrive videre.

Anne Arnesen Mørch, daglig leder i Tekstallianse (leder)
Johan Dragvoll, seniorrådgiver ved NTNU Skrivesenteret
Espen Grønlie, kritiker på frilandsbasis i Vagant, Dagbladet og Le Monde diplomatique