Et uintendert selvmord

Et såpass trivielt tema som hvordan et pensum på et studieemne skal etableres, viser seg å berøre mange spørsmål som både er politisk og økonomisk viktige. Forskjellige hensyn skal avveies ved etableringen av pensum, både når det gjelder studentenes læring, representasjon av faglige perspektiver og pedagogisk kvalitet. Imidlertid er vi neppe tilstrekkelig bevisste på at hvordan vi setter opp et pensum, faktisk kan ha vidtrekkende konsekvenser for hvordan akademisk litteratur kommer til å bli produsert i fremtiden.

Rapport fra Styreriket

Kvinnerevolusjon og finansskandaler har endret moderne styrearbeid. Ansvar, ledelse og formelle krav krydres med en spennende blanding av følelser, engasjement, sterke personligheter, maktkamp og drama. Gjenspeiles dette i dagens styrelitteratur? Bli med Prosa inn i norske styrerom.

Trollkvinner i nord. Om Liv Helene Willumsens faglitterære forfatterskap

Litteraturens trollkvinneskikkelse har samisk tilhørighet, er underjordisk og overjordisk, eksotisk sensuell og både skremmende og tiltrekkende. I Liv Helene Willumsens historiske materiale er bare ca. fem prosent av kvinnene som ble henrettet som hekser på 1600-tallet, samer.

Et folk fullt av motsetninger

Da Mette Karlsvik dro til Island for å undersøke tilstanden etter den økonomiske kollapsen, forventet hun å få en slags oversikt. Det hun fant, var noe helt annet.

Disseksjonsdoktor

– Jeg og Karl Ove bodde i samme hus den gangen. En kondemnert gård i Solheimsviken i Bergen. Forfatter Espen Stueland sitter på taket av Grand Hotel i Oslo og snakker om begynnelsen på boken «Gjennom kjøttet.» Den nære bergenskompisen i etasjen over ham er siden blitt mer kjent som forfatteren av «Min kamp.» Stuelands rolle i «Min kamp 5» skal vi komme tilbake til. Her skal det handle om en radikalt annerledes utgivelse som på sitt atskillig mer stillfarne vis må kunne kalles like oppsiktsvekkende. Espen Stuelands 780 sider tykke «Gjennom kjøttet. Disseksjonens og kroppens kulturhistorie» hadde fortjent mer omtale enn den fikk da den kom ut i 2009.

Jeg klikker, altså er jeg

Når kildene er illegale

Ensyklopediens nye veier

På tre år skal Norsk nettleksikon reise seg til en klippe i informasjonshavet. De har valgt en usikker, kostbar og unødvendig vei.

Don’t be evil

”Don’t be evil”: Er mottoet til verdas største internettselskap eit kategorisk imperativ? Eller må du snakke slik når du veit alt om alle? Google følgjer tastetrykka våre, der dei i stadig større omfang søker seg til verdas største trafikkmaskinar. Når vi set likskapsteikn mellom det vi finn der, og kva som eksisterer, kva hender då med alt det andre? Det er ikkje sikkert at den digitale revolusjonen vil verdiane våre vel, om vi ikkje vågar å styre den. Det er heller ikkje sikkert at dei norske bok- og medieaktørane berre tenker på eiga lommebok når dei leitar etter sin stad i det digitale universet.

- Da sier jeg: Fuck you

Det glade vanvidd heter Elin Ørjasæters nye bok. Det er en strøm av korrektiver fra den ukorrekte samfunnsdebattanten.

Fra bæsj til shabby chic og skitne lyster

Denne boka måtte skrives med beina i dritten og hodet i skyene.

Rene ytringer finnes ikke

Sakprosadebutant Ann-Magrit Austenå forsvarer ikke ytringsfriheten for enhver pris. – Det finnes ikke noe absolutt svar på når man bør og ikke bør ytre seg, sier hun.

Sakprosaens kår i engleskolenes tid

Fra Henrik Ibsen til spiritismen. Fra Knut Hamsun til healing. Ivo de Figueiredo og Ingar Sletten Kolloen har forsøkt å bende sakprosaens grenser. Virkeligheten? Den er altfor stor for oss, sier de.