Publisert på nett

Menneskets store epos

Jared Diamond, aktuell med Den tredje sjimpansen, er en forfatter som går løs på de store spørsmålene – om hvor vi kommer fra, og hvor vi er på vei. Bøkene hans sorterer gjerne under populærvitenskap, men er dette en dekkende beskrivelse?

Retorikkens realitetar

Trua mi på humaniora er styrkt, men det er ei fattig trøyst når trua på rettstryggleiken i Noreg har fått ein grundig knekk.

Johan Dragvoll, Bjørn C. Ekeland og Arild Linneberg
Justismordets retorikk
Vidarforlaget, 2013

Jan Tennøe
Torgersensaken. Juks satt i system. 1957—2013
SpreDet, 2013

Børs og budoar

To bøker om Sveriges største og viktigste mediehus får til sammen fram den dype tvetydigheten som ligger i et familieeid selskap.

Bernt Hermele
Firman Bonnier. Sveriges mäktigaste mediesläkt
Leopard förlag, 2013

Björn af Kleen
Lucke & Lull. Arvet efter en Bonnier
Weyler förlag, 2013

Er frie ytringer mulig i 2014?

Påminnelser om den frie ytrings helse og magemål i et jubileumsår er på sin plass. De store og velvillige ordene om arven fra Eidsvoll vil bli benyttet. La oss se på vår egen tid og spørre hvordan det står til med ytringsfrihetens kår — først og fremst her hjemme, men også ute.

Så sant som det er sagt?

Statleg sektor veks, og då kan gode råd vere så dyre dei vil. Konsulentselskapa har kome for å bli og hjelper det offentlege med alt frå skattekort til skilting. Somme av desse selskapa skal hjelpe statsinstansane med kommunikasjon og profilering, slik at dei framstår (og er) pålitelege. Men korleis skriv desse PR-byråa om seg sjølve?

Å Pythagoras, hvorfor avverget du ikke denne flommen?

Opphavsmannen til essaysjangeren visste knapt hva han satte i gang. Men han sukket allerede over sin egen skriftproduksjon. Hva skal vi da si til bølgen av essaysamlinger anno 2013? Jeg leser Montaignes over fem hundre år gamle “forsøk” i tre oversatte bind og Arne Melbergs essayantologi fra i høst sammen med fjorårets norske essayister.

Samtalane i krokane

Samtalane i krokane. Ikkje om Dag Solstads siste bok er ein roman eller ikkje (svaret er nei), eller om lyrikken får eit oppsving med sosiale medium (svaret er njaa), eller om ein eigentleg er litt redd statssekretær Knut Olav Åmås, sjølv om bransjen kjenner han (svaret er ja). Samtalane i krokane handlar om kva bokhandlarkjede som går ned først i 2014. Er ikkje det ein sunn bransje, kanskje? Hæ?

Raude kinn, rosa tal og alt anna enn litteratur

Leder

2014 er året vi skal feire oss selv. Grunnlovsjubileet er også Ytringsfrihetsåret, noe som skal markeres både grundig og omfattende i hele landet. Alle nasjonale jubileer er i bunn og grunn en anledning til å fortelle historier, gjerne slike som bringer sammenheng, konsekvens og logikk inn i den rekken av begivenheter som har ledet fram til dagens virkelighet. Historieskriving er et viktig fag i Norge, og gjennom de 200 årene som har gått siden 1814, er det blitt skrevet side etter side, bind etter bind, verk etter verk som forteller historien om oss selv, om nasjonen, folket, landskapet og kulturen som til sammen definerer begrepet Norge. Historieverkene var i mange år den viktigste sakprosaskrivingen ment for et allment publikum. Men hvilke historier finner vi egentlig i disse verkene? Hvordan har de endret seg gjennom desenniene, og like viktig: Hvordan har disse historiene endret oss? For å forstå nåtiden må man kjenne historien, og i dette nummeret av Prosa tar Hans Fredrik Dahl på seg oppgaven å forklare og fortolke det eventyret om Norge som fortelles i historieverkene som langt på vei har vært folkelesning her i landet.

Eventyret om Norge

Hvordan ser eventyret om Norge ut, slik det fortelles i historieverkene de siste 200 årene? Jo, det er eventyret om motsetninger som overkommes, om en nasjon som konstitueres av folket, og om et land som på samme tid er evig og uforanderlig.