Dei siste åra har Danmark hatt ein stor og god sosialsatirisk samtidslitteratur, men vi har ingen romanar som i satirisk tradisjon drillar, stiller ut eller utfordrar dagens religiøse fanatisme der det gjer mest vondt.
Etter skyldtunge tiår klarer Tyskland endelig å le av seg selv igjen.
Hva ligger egentlig i begrepet «l’esprit Charlie»? Og er denne «esprit» representativ for fransk satire generelt? Debatten om fransk satire har blitt en debatt om hva som burde utgjøre kjerneverdiene i det franske samfunnet.
Lars Roar Langslet (1936—2016) var en såkalt mangfoldig forfatter. Hva kan sies om den intellektuelle arven han etterlot seg?
Kristian Bjørkelo fortel om anarkistiske bombemenn, religiøse galningar og italienske fascistar.
Kristian A. Bjørkelo
Ekstremisme
Humanist forlag, 2015
Ikke kan den kalles en utstilling, og ikke er den en ordentlig bok. I den internasjonale kunstverdenen elsker man den norske varianten, men her hjemme vet mange knapt at hybriden finnes: Det er på tide å bli nærmere kjent med kunstnerboken.
Tre vidt forskjellige bøker om hver sin mannlige arkitekt bidrar, med noe vekslende hell, til å fylle de tallrike hullene i det norske arkitekturbiblioteket.
Journalistikk er praksis. Det hjelper ikke hvor mange teorier du har lest, hvis du ikke kan forklare dem for tanta di.
Birgitte Kjos Fonn
50 år med journalistutdanning. En historie om akademiseringen av et yrkesfag
Cappelen Damm Akademisk, 2015
Norsk debatt om musikalsk modernisme er ofte kranglete og overflatisk. En ny antologi kan bidra med nyanser.
Erling E. Guldbrandsen og Julian Johnson (red.)
Transformations of Musical Modernism
Cambridge University Press, 2015
Noen ganger er det lov å være redd. Den siste tidens terrorangrep i Paris og Brussel gjør at mange europeere nå føler truslene fra voldelige ekstremister langt tettere på kroppen enn tidligere. En slik situasjon preger ikke bare den enkeltes følelse av personlig utrygghet. Den preger også hvordan vi forholder oss til omgivelsene våre, både enkeltvis og som kollektiv. Kanskje mest alvorlig er det at den preger selve omgangstonen i det offentlige rom og legger føringer på hvordan vi uttrykker oss. Politisk og religiøs ekstremisme vil alltid ha frie ytringer som sin hovedfiende, og vold og trusler vil alltid være våpnene ekstremistene først griper til. Derfor er den situasjonen som nå eksisterer i Europa, også en trussel mot grunnvilkårene for ytringsfriheten.
