Skåret i tre – men ikke hogd i stein
Norsk kunsthistorieskrivning har beveget seg fra studiet av gjenstandskultur og folkekultur til leting etter gjensidig påvirkning mellom kontinentale og særnorske uttrykksformer.
Norsk kunsthistorieskrivning har beveget seg fra studiet av gjenstandskultur og folkekultur til leting etter gjensidig påvirkning mellom kontinentale og særnorske uttrykksformer.
Helvetica, Times og Cooper Black er for de aller fleste kun navn, kun tilfeldige avleiringer. Og de fleste vet langt mer om ABBA, eller for den saks skyld argentinsk tango, enn om Max Miedinger, Stanley Morison og Oswald Cooper.
Pax forlag fyller 50 år denne høsten. Hans Fredrik Dahl var med fra starten, og har skrevet denne betraktningen om forlagets stilistiske egenart og påvirkningskraft.
Er “det norske” i musikken noko meir og anna enn det folkemusikken representerer? Det er eit gjennomgåande spørsmål i den norske musikkhistorieskrivinga dei siste 200 åra.
Ikkje alt er kjent. Derfor trengst det ein gjennomgang av nokre sentrale hendingar i norsk språkhistorie – ein ideologikritisk “arkeologi” (for å tale med Foucault).
Norge kom seg gjennom 1. verdenskrig uten å bli dratt inn i den, men en rekke nordmenn kjempet likevel ved fronten. De var eventyrlystne sjøfolk eller pliktoppfyllende emigranter. Noen av dem fikk også skrevet ned sine historier.
Jeg tror ikke på datostempler. Jeg tror ikke at de tingene man en gang elsket, forsvinner etter hvert som man vokser opp og begynner å like andre ting.
Alle forfattarar er barn av si tid, men dei store forfattarane overskrid tida dei lever i. Kan ein seie det same om litteraturhistorikarane?
Albert Camus’ tekster kan fortsatt leses med utbytte. Både på grunn av de litterære kvalitetene, og fordi hans form for eksistensialisme er en evig påminnelse om nødvendigheten av å gjøre opprør mot det totalitære.
Pur egoisme og noen grunnleggende ideer. Det var de første spirene til liv for nettmagasinet BOK365.no.
Gir skjebnen til biblioteket i Detroit et bilde av hva som også kan skje i Norge?
Hvilke historier fortelles når stemmerettsjubileet feires med nitten bøker? Og hva forteller samtidens stemmer om dagens kvinnekamp?
Opphavsmannen til essaysjangeren visste knapt hva han satte i gang. Men han sukket allerede over sin egen skriftproduksjon. Hva skal vi da si til bølgen av essaysamlinger anno 2013? Jeg leser Montaignes over fem hundre år gamle “forsøk” i tre oversatte bind og Arne Melbergs essayantologi fra i høst sammen med fjorårets norske essayister.
Samtalane i krokane. Ikkje om Dag Solstads siste bok er ein roman eller ikkje (svaret er nei), eller om lyrikken får eit oppsving med sosiale medium (svaret er njaa), eller om ein eigentleg er litt redd statssekretær Knut Olav Åmås, sjølv om bransjen kjenner han (svaret er ja). Samtalane i krokane handlar om kva bokhandlarkjede som går ned først i 2014. Er ikkje det ein sunn bransje, kanskje? Hæ?
Raude kinn, rosa tal og alt anna enn litteratur
Et forsøk på å utvide featurejournalistikken: måten den skrives på, hva den handler om, hvordan og hvor den presenteres.