Sakprosakritikk i Norden: Kultursidene som forsvant
Er det bare et uheldig sammentreff at ytringsfriheten i vestlig modell angripes på det hardeste i det øyeblikket den begynner å utvise alvorlige svakhetstegn?
Er det bare et uheldig sammentreff at ytringsfriheten i vestlig modell angripes på det hardeste i det øyeblikket den begynner å utvise alvorlige svakhetstegn?
Den gode nyheten er at det er stor interesse for sakprosa i Russland. Den dårlige nyheten er at det blir stadig vanskeligere å drive forlagsvirksomhet i landet.
Eit storverk om Norges kyst- og fiskerihistorie er eit viktig tilskott til både den økonomiske og mentalitetshistoriske forståinga av landet vårt.
Når skal en dokumentarist nøye seg med å observere og bringe videre informasjon, og når skal man være et medmenneske som griper inn mot urett? Det er en viktig problemstilling for alle som driver dokumentar- eller reportasjeskriving.
Jared Diamond, aktuell med Den tredje sjimpansen, er en forfatter som går løs på de store spørsmålene – om hvor vi kommer fra, og hvor vi er på vei. Bøkene hans sorterer gjerne under populærvitenskap, men er dette en dekkende beskrivelse?
Fortellinger om krigen lanseres ofte med en moralsk grunntone. En anklage om at historiefagets utøvere har underspilt viktige sider av krigshistorien. Sider som forpurrer den nasjonsbyggende fortellingen som ble etablert i tiden umiddelbart etter krigen.
La meg begynne med en advarsel: Jeg tror det kan komme mange dårlige bøker i kjølvannet av mine samtalebøker hvis sjangeren mot formodning blir en trend.
Bøkene om 1814 spriker både i anslag og forklaringsmodeller.
Papirboka er ikkje lenger først og fremst ein kommunikasjonskanal, ho har blitt ein gåveartikkel og eit statussymbol. Ikkje minst for den som har namnet sitt på omslaget.
Det utgis kokebok på kokebok, det snakkes om mat og smak og behag i spalte etter spalte, på nett og på papir. Likevel mangler Norge en gastronomisk offentlighet.
Teaterkunsten har vore den viktigaste kunstforma for det norske nasjonsbyggingsprosjektet. Likevel er norsk teaterhistorie det svarte holet i kulturhistoria vår.
Legitimitetskrise, ropes det fra enkelte deler av kulturfeltet om den eksklusive, statlig finansierte samtidskunstens stilling i befolkningen. Mangel på dannelse, svares det på den andre siden av debatten.