Biografiens tilstand 2015
Etter ein kritisk fase er biografiar blitt betre historieskriving. Nå truar det fagleg beste med å bli den gode biografiens fiende.
Etter ein kritisk fase er biografiar blitt betre historieskriving. Nå truar det fagleg beste med å bli den gode biografiens fiende.
«Kjedifiseringen» av norsk bokhandel har gitt et økt bestselgerfokus. Men det er først og fremst svekkelsen av de lokale bokhandlenes tradisjonelle rolle som truer bredden i norsk litteratur. Er eierforlagene villige til å bøte på dette?
En tydelig relevanstrend sveiper over verdens universiteter, Norge inkludert. Den frie og kritiske faglige aktiviteten snakkes det mindre om.
Hva skjer med kritikken av sakprosa i de store mediene hvis aviskrisen fortsetter? Forsvinner papiret helt til fordel for de digitale plattformene? Og hva skjer med kritikerollen? Prosa ser på situasjonen for sakprosakritikk i de nordiske landene akkurat nå.
Er det bare et uheldig sammentreff at ytringsfriheten i vestlig modell angripes på det hardeste i det øyeblikket den begynner å utvise alvorlige svakhetstegn?
Den gode nyheten er at det er stor interesse for sakprosa i Russland. Den dårlige nyheten er at det blir stadig vanskeligere å drive forlagsvirksomhet i landet.
Eit storverk om Norges kyst- og fiskerihistorie er eit viktig tilskott til både den økonomiske og mentalitetshistoriske forståinga av landet vårt.
Når skal en dokumentarist nøye seg med å observere og bringe videre informasjon, og når skal man være et medmenneske som griper inn mot urett? Det er en viktig problemstilling for alle som driver dokumentar- eller reportasjeskriving.
Jared Diamond, aktuell med Den tredje sjimpansen, er en forfatter som går løs på de store spørsmålene – om hvor vi kommer fra, og hvor vi er på vei. Bøkene hans sorterer gjerne under populærvitenskap, men er dette en dekkende beskrivelse?
Fortellinger om krigen lanseres ofte med en moralsk grunntone. En anklage om at historiefagets utøvere har underspilt viktige sider av krigshistorien. Sider som forpurrer den nasjonsbyggende fortellingen som ble etablert i tiden umiddelbart etter krigen.
La meg begynne med en advarsel: Jeg tror det kan komme mange dårlige bøker i kjølvannet av mine samtalebøker hvis sjangeren mot formodning blir en trend.
Bøkene om 1814 spriker både i anslag og forklaringsmodeller.
Papirboka er ikkje lenger først og fremst ein kommunikasjonskanal, ho har blitt ein gåveartikkel og eit statussymbol. Ikkje minst for den som har namnet sitt på omslaget.
Det utgis kokebok på kokebok, det snakkes om mat og smak og behag i spalte etter spalte, på nett og på papir. Likevel mangler Norge en gastronomisk offentlighet.