Essay

Historiens etterdønninger

Sytti år etter jødedeportasjonene fra Norge må vi konstatere at ”jøde” er blitt et vanlig skjellsord i mange norske skolegårder. Hva betyr dette for vårt forhold til fortiden og til dagens jødiske minoritet i Norge? To bøker og en rapport gir svar.

Hvor ble det av populærvitenskapen?

Populærvitenskap. Smak litt på ordet, rull det med tungen. Bakerst i ganen gir ordet en ekkel følelse, og du spytter det ut igjen. Mange følger ditt eksempel, for populærvitenskapen er ikke like ettertraktet som navnet skulle tilsi. Snarere tvert imot.

Hjertet – ei omsettingshistorie

Verken Spartacus forlag eller eg hadde førestelt oss at Hjertets kulturhistorie skulle nå utover Noregs landegrenser i særleg grad. For fleire forlag sa først nei til å gi ut boka, og den første omsettinga sat langt inne. Boka er nå seld til 19 land og blir i år omsett til kinesisk og amharisk.

De spanske mytene om historien

Den spanske historien er full av skjebnesvangre sammentreff, fatale mønstre og konkurrerende historiske myter. Den er dermed et fengende, men også farlig stoff for populærhistoriske framstillinger. To nye utgivelser begir seg inn i Spanias fortid med svært ulike holdninger.

Jakten på danseren

Om det er vanskelig å oversette fra et så nært beslektet språk som svensk? Om en norsk oversetter kan bli lurt av alle de falske, svenske vennene som fins der ute? Om det er lettere å gå i baret når man oversetter fra svensk enn fra for eksempel engelsk? Ja og nei.

Kopital

I nær 25 år lurte Trygve Hegnar og Kapital sine lesere. Side opp og side ned ble tatt rett fra tyske magasiner uten kreditering av opphavet. En hel svensk bok ble behandlet på samme vis. Hvorfor gjorde han det? Og hvorfor er det ingen som bryr seg?

Virkelighetens stil. Noen nedslag i Dag Solstads sakprosa-forfatterskap

Det finnes ett avgjørende og uomgjengelig spørsmål en leser før eller seinere må stille seg når hun leser de tekstene vi samler under den løse sekkebetegnelsen sakprosa. Hva er det egentlig som fanger oppmerksomheten vår i denne måten å skrive på? Og til hvilket område henfører vi denne fascinasjonen; til sakens – dvs. kunnskapens eller virkelighetens – område eller til prosaens – dvs. skrivemåtens eller litteraturens – område? Eller kan det være slik at fascinasjonen for det ene ikke lar seg løsrive fra fascinasjonen for det andre?

Hva kan man si?

Det gis ut altfor mange mangelfullt oversatte sakprosabøker. Svikter kvalitetskontrollen i flere ledd? Bør kritikere begynne å bedømme oversettelsene i seg selv?

Ekstreme tilstander

Jeg har møtt noen av dem som ikke helt kan eller vil akseptere de rammene som er trukket rundt det norske politiske fellesskapet, det såkalt ekstreme islamkritiske høyre. På hvilken måte er de ekstreme og hvordan skal vi forholde oss til dem?