Det tok ikkje lang tid frå eg tok plass i redaktørstolen på Prosa-kontoret, til dei første bøkene om kunst og skjønnlitteratur landa på bordet. Først vurderte eg at dette ikkje var ordentleg sakprosa – det er nemleg historie, filosofi, politikk og naturvitskap. Forfattarbiografiar fekk til naud gå, elles tenkte eg at kunsten får nok merksemd. Men ettersom bunken vaks, måtte eg revurdere.
Noreg er ein open økonomi: Vi er avhengige av vareimport, men eksporten er så stor at vi går godt i pluss. Rett nok har handelsoverskotet visse skuggesider: «Fredsnasjonen» Noreg, som meklar i internasjonale konfliktar og deler ut Nobels fredspris, eksporterte våpen for 5,8 milliardar kroner i 2018. Og vi veit alle kva norsk olje og gass gjer med atmosfæren. Men éi eksportvare kan vi vere udelt stolte av: norsk litteratur.
Eg er neppe den einaste forelderen i Noreg som gjerne skulle ha forvist Apple, iPhone, Snapchat, YouTube og alt deira digitale vesen til ein av dei djupare kretsane i Inferno – ein utan wifi og 4G.
Få stader blir vår tids traume så påtrengjande konkret som hos desperate menneske på flukt. Frilansarane Anders Hammer og Kristina Quintano oppsøkjer det dei fleste av oss stengjer ute.
At kjensler påverkar alt vi gjer, er løyndomen alle kjenner, men få pratar om. Men sensitivitet og emosjonell intelligens kan vere like avgjerande for ein god fagperson som evna til logisk tenking, fordi mykje av informasjonen om verda kjem til oss via kjenslene.
2019 er eit år for feiring i norsk litteraturbransje, med både gjestestatus ved bokmessa i Frankfurt og 500-årsjubileum for den trykte norske boka. Og som i alle andre år vil diverse kåringar ta opp både tid, pengar og merksemd. Men å drysse konfetti over seg sjølv er neppe det som skal til for å snu trenden når boksalet går ned og konkurransen frå elektroniske medium gjer det vanskeleg å rekruttere nye lesarar.
Pris og ære har tradisjonelt vore vanskelegare tilgjengeleg for kvinner enn for menn. Det viser både Cecilie Arentz-Hansens bidrag til norsk medisinsk historie og Marta Breens påpeiking av at kvinner og menn blir målte mot ulike standardar.
Når årets første nummer av Prosa har fått temaet «debattklima», er det for å peike på samanhengen mellom klima i overført og konkret meining: Ja, det er uheldig med polarisert debatt, men at temperaturen stig i ordskiftet, er ein konsekvens av konkrete endringar i verda.
Historia om Jason Timbuktu Diakité er eit vitnesbyrd om kvifor vi treng kunst, men også om når kunsten er på sitt mest verksame.
Personlege erfaringar blir politiske innlegg i dei tre første bøkene i serien Norsk røyndom. Samtidig provoserer dei fram mi eiga framandfrykt.
Henrik H. Svensen gjer mykje rett i formidling av geologifaget, men av og til er det som formidlingsiveren går i overdrive.
Henrik H. Svensen
Stein på stein. På sporet av den største masseutryddelsen i jordens historie
Aschehoug, 2018
Øyvin Rannems bok om den typografiske utviklinga av bokstavane gir ei god forståingsramme for ein handverkstradisjon som har vore prega av mangel på teoretisk dokumentasjon, men likevel er ved hjartet av kulturen.
Øyvin Rannem
Bokstavene i historien. Maktsymbol fra Augustus til Mussolini
Forlaget Press, 2017
Dei akademisk solide essaya til Dag Østerberg er djupast sett orienterte mot erotikk i vid tyding av ordet: opplevinga av einskap på tvers av skiljet mellom sjølvet og den andre.
Dag Østerberg
Hva Helmer kunne ha sagt til Nora og andre essays
Gyldendal, 2017
TANKESMIER er et ganske nytt fenomen i Norge. Hvordan preger disse tankesmiene den politiske dagsordenen, og hvilke bidrag gir de egentlig til den offentlige debatten? I en serie ser Prosa nærmere på hva som kommer ut fra tankesmienes verksteder.
Eit etisk perspektiv på estetikken viser kor mykje det betyr kven som fortel i eit kunstverk.
I årstidskvartetten vil Karl Ove Knausgård vise at livet er bygd opp av det nære og konkrete. Likevel er han meir oppteken av oppleving og filosofi enn av fakta.
