Artikler
I slet lune, Morgenblad?
Morgenbladets sakprosaanmeldelser er preget av en elitistisk undertekst av litterær retorikk og kulturell kapital, gjerne ispedd ironi.
It's the economy, stupid! Om ulikhet i finanskapitalens tid
Og gubben satt i kveldinga og koste seg med skjellinga,
kroner en, kroner to, kroner tre, kroner fire, kroner fem, kroner seks,
kroner sju, kroner åtte, kroner ni.
Og det er rimelig han kunne ha det trivelig
når’n telte på nytt og på nytt
og på nytt en sekk med penger i.
I kjenslenes vald
Den affektive vendinga kjem til Noreg i to aktuelle bøker som demonstrerer korleis analyse av kjensler kan gi nye perspektiv på både litteratur og samtid.
Martha C. Nussbaum
Tida ropar på satire - til fånyttes
Dei siste åra har Danmark hatt ein stor og god sosialsatirisk samtidslitteratur, men vi har ingen romanar som i satirisk tradisjon drillar, stiller ut eller utfordrar dagens religiøse fanatisme der det gjer mest vondt.
Hitlerhumor og andre uhyrligheter
Etter skyldtunge tiår klarer Tyskland endelig å le av seg selv igjen.
Den sekulære åndelighet
Hva ligger egentlig i begrepet «l’esprit Charlie»? Og er denne «esprit» representativ for fransk satire generelt? Debatten om fransk satire har blitt en debatt om hva som burde utgjøre kjerneverdiene i det franske samfunnet.
Variable verdier
Lars Roar Langslet (1936—2016) var en såkalt mangfoldig forfatter. Hva kan sies om den intellektuelle arven han etterlot seg?
Boken som kunstner
Ikke kan den kalles en utstilling, og ikke er den en ordentlig bok. I den internasjonale kunstverdenen elsker man den norske varianten, men her hjemme vet mange knapt at hybriden finnes: Det er på tide å bli nærmere kjent med kunstnerboken.
Tryllekunstneren, vovhalsen og sosialisten
Tre vidt forskjellige bøker om hver sin mannlige arkitekt bidrar, med noe vekslende hell, til å fylle de tallrike hullene i det norske arkitekturbiblioteket.
Kritikkens muligheter
Jeg vil oppfordre kritikerne av fiksjons- og sakprosa til å tørre mer, eksperimentere mer og komme seg ut av det isolerte studiekammeret
Å spise med hjernen
Kokebokas funksjon er ikke først og fremst å forsyne leseren med oppskrifter, men å gi leserne lekkkert innpakkede fortellinger. Slik gjenspeiler kokebokas rolle og utforming samfunnet den er laget i og for.
