Medisin mot postfaktasamfunnet
I sakprosaåret 2016 er det lite forfall å spore. Historiske oversiktsverk og forskningsformidling holder høy kvalitet og vitner om at faktasamfunnet fungerer i beste velgående.
I sakprosaåret 2016 er det lite forfall å spore. Historiske oversiktsverk og forskningsformidling holder høy kvalitet og vitner om at faktasamfunnet fungerer i beste velgående.
Thor Gotaas er ein ustoppelig folklorist og innseig skiprofet i løypa mellom loffarar, løparar og langrennarar.
Den politiske viljen til å gjøre noe med tåkeprat og teoripress på sykepleiestudiet er fremdeles fraværende i Kunnskapsdepartementet. Klarspråk er overlatt et annet departement.
«Skriv om fortellingene som ennå ikke er fortalt om krig og okkupasjon!» Jo da, Prosa, her kommer et forslag til noen av dem. Men la det bare være sagt – det vil komme andre fortellinger enn de som her nevnes, og det vil fortsatt komme mange fortellinger.
Eit etisk perspektiv på estetikken viser kor mykje det betyr kven som fortel i eit kunstverk.
Det er oversettelser vi bør snakke om. Etter 60 år er Thorleif Dahls Kulturbibliotek fremdeles å betrakte som en åpen invitasjon til dialog.
Det moderne mennesket mottar støy og impulser fra et utall kanaler. Samtidig lengter vi etter ro og stillhet. Erling Kagges nye bok er den siste i en rekke utgivelser som omhandler temaet stillhet.
For en dokumentarforfatter som skal gjenskape ekstreme situasjoner, særlig med barn og ungdom i hovedrollen, er litterære grep mye mer enn en skrivemåte. De er en nødvendig arbeidsmetode.
Om sjangerforståelse, nevrotisk skrivevegring og litterære virkemidler.
En opplysende, viktig og nødvendig bok om ytringsfrihetens rammevilkår i skyggen av terror.
Kjetil Ansgar Jakobsen
Etter Charlie Hebdo. Ytringsfrihetens krise i historisk lys
Forlaget Press, 2016
En bok for deg som gjerne spiser kjøtt av gressfôret storfe, helst en gammel rase, og vil vite hvorfor.
Andrew P. Kroglund
Kniv, sjel og gaffel. På sporet av det sultne mennesket
Vega Forlag, 2016
Det er mildt sagt turbulente tider i mediebransjen. Ikke bare her i Norge, hvor mediekrisen i dag er blitt en realitet og ikke bare en trussel. Også internasjonalt er mediesituasjonen utsatt for store endringer. Det gjelder strukturelle utfordringer, som overgangen til digitale plattformer og bortfall av tradisjonelle løssalgs- og annonseinntekter. Men vel så mye er det en grunnleggende tillitskrise som har fått utvikle seg. Sterke politiske krefter seiler i medvind på en populistisk bølge og serverer uten blygsel «alternative nyheter» når de uavhengige mediehusene ikke forteller den historien de helst vil høre. Slik uthules gradvis tilliten mellom mediene og mediebrukerne, og det i en situasjon der behovet for en fri og kritisk fjerde statsmakt synes større enn på svært lenge.