Sannheten om Jomfru Maria. Om å lese mellom linjene
Kan oversetteren forandre verden? Ja, sier den tyske filosofen Martin Heidegger – vel å merke til det verre.
Essay
Tema Polen: I konflikt med seg selv
WARSZAWA (PROSA): Polen akkurat nå: Et lovverk som vanskeliggjør tilgangen på informasjon, en polarisert samfunnsdebatt og en dyp mistillit mellom innbyggerne og de styrende. Prosa ser nærmere på situasjonen for sakprosaskriving, kritikk og journalistikk i Polen akkurat nå.
Tema Polen: Den triste periferien
Det skjer ikke over natten. «Selvfølgelig er det slik noen steder i verden, men ikke her. Vi er i Europa! EU! Forsvarere av pressefrihet og menneskerettigheter.» Dette refrenget gjentas av mange polakker, og uten at de merker det, blir litt av demokratiet tatt fra dem dag for dag. Bit for bit.
Palmer til forfatteren
Hva er sakprosa? Den hele og fulle sannhet? Selvsagt ikke, bøker er kun fragmenter av virkeligheten. Heldigvis kan de leve sitt eget liv etter utgivelsen og ta forfatteren med på ferden.
Språkportrettet
Det Norske Akademis ordbok fyller eit hol i ordbokhylla. Men det er framleis nokre gliper her og der.
True crime: Blodfattig krim fra virkeligheten
Norske krimdokumentarer mangler forfattere som tør å være litterære og eksperimentere med språk og stil.
Jakten på Aarebrots metode
Hva er viktigst: formidling eller forskning? Popularitet blant studenter eller fagfellevurderte artikler og tunge sakprosabøker? Nylige avdøde Frank Aarebrot opererte i skjæringspunktet mellom formidling og forskning.
Sakprosaåret 2017: Flinke forfattere - konvensjonelle bøker.
2017 var et rikt sakprosaår, temaene spenner fra sjøuhyrer til uhyrer av noen mødre, fra sann kriminalitet til interessante livsløpsskildringer. Alle sakprosaens undersjangre ble tatt i bruk: essay, biografi, reportasje og intervju. Sakprosa skrives like gjerne i første som i tredje person, og forfatterne opptrer som allvitende, subjektive eller partiske.
Fra Dhaka til Skien
“Han har ikke bare vist stort personlig mot i møte med motgang og utfordringer, han har også risikert alt for å gi en stemme til så mange andre bangladeshere som trues til taushet, gjennom vold eller ambivalens.”
Å skape en fortid
Den moderne minnesmerkekultens vesen og tilblivelse, østerrikeren Alois Riegls klassiker om kulturminnevern, er både frustrerende og interessant lesning.
Wolfgang Leonhard og den anvendte statsvitenskapen
Om å passere grenser ubemerket, forfalske valg, kjenne forskjellen på korttidsvirkende og langtidsvirkende gift — og «silent killing».
Medisin, mafia og manipulering
I boka Pillebefinnende viser forfatter og journalist Niels Christian Geelmuyden hvor inhuman og kynisk legemiddelbransjen egentlig er. Det er sjokkerende lesning.
En øvelse i ansvarsfraskrivelse?
Ved femtiårsjubileet for frigjøringen i 1995 våknet det norske folk så smått til erkjennelsen av at man ikke lenger kunne legge hele ansvaret for forfølgelsene av jødene i Norge på nazistene. Er pendelen nå i ferd med å svinge tilbake igjen?
Fakta uten naturvitenskap
Faktasjekken – jakten på Norges beste sakprosa var et av sommerens store litterære høydepunkter. For naturvitenskapelig formidling, derimot, ble kåringen en stor nedtur.
Hva er det egentlig umulig å oversette?
Å oversette kalles gjerne det umuliges kunst. Hva er det egentlig som er så umulig? Norsk pålegg, språklig filosofering, dansk hygge og hel ved har noe å si oss om dette, og sammen er de eksempler på en ny interesse for det uoversettelige.
Om nesten å bli forført av kjeldene
Alle veit det. Ein skal ikkje la seg forføre av kjeldene. Men det skjer nok oftare enn ein skulle tru. Her er mi historie.
