Essay

Senterpartiets sofistikerte mystikar

Morten Søberg trekk dei lange linjene i sine fire essaysamlingar. Jamvel om språket er noko av det beste på samtidsnynorsk, er den tidlegare statssekretæren stort sett ukjend for den litterære hop. Fr avstand og med ei anna verktøykasse kjem laga i essaya gradvis fram frå djupna.

Revolusjonen har også et hjerte

Historien om revolusjonære forlag i Norge har sine røtter i kampen for ytringsfriheten på begynnelsen av 1800-tallet. Den handler om politisk opprør, sensur og undertrykkelse, om opplysning og propaganda, og ikke minst drømmen om det revolusjonære hjertets litterære dannelse.

Ingen revolusjon uten aviser

Alle folkelige oppstander som vi kan kalle revolusjonære i det 19. og 20. århundre har blitt begrunnet og spredt gjennom papiret som medium. Det gjelder også i Norge, der redaktørrollen har vært sentral i den revolusjonære mobiliseringen.

Revolusjonære Rosa

Hva var oddsene for at en kortvokst, halt, jødisk kvinne skulle oppnå en politisk stjernestatus på begynnelsen av 1900-tallet? Kate Evans’ kraftfulle tegneseriebiografi om den revolusjonære marxisten Rosa Luxemburg sier noe om hvorfor dette skjedde.

Bygget politikk

De senere årenes internasjonale bølge av bøker om modernisme på begge sider av jernteppet har utfordret mytene om «kommunistisk» arkitektur. Fem tiårs reisevirksomhet til byer de færreste nordmenn har hørt om, er utgangspunktet for Kjartan Fløgstads bidrag til sjangeren.

Gamle visjonar om igjen

TANKESMIER er et ganske nytt fenomen i Norge. Hvordan preger disse tankesmiene den politiske dagsordenen, og hvilke bidrag gir de egentlig til den offentlige debatten? I en serie ser Prosa nærmere på hva som kommer ut fra tankesmienes verksteder.