Når det personlige blir politisk
Ungdomsserien Skam og kvinnebladet Sirene har det til felles at de tilbyr en arena for meningsfull utfoldelse og en mulighet til å gripe sin egen frihet.
Essay
Riddere av de sunne ord
Tre bøker om å skrive som hver på sitt vis forsøker å peke ut den beste og mest effektive vei fra skriverhjerte til leserhjerte.
Alternative dyrehistorier
I fire nye sakprosabøker for barn møter vi både ville dyr, kjæledyr og dyr i fangenskap. Forfatterne velger hver sine nyskapende måter å håndtere virkelighetskontrakten på.
Senterpartiets sofistikerte mystikar
Morten Søberg trekk dei lange linjene i sine fire essaysamlingar. Jamvel om språket er noko av det beste på samtidsnynorsk, er den tidlegare statssekretæren stort sett ukjend for den litterære hop. Fr avstand og med ei anna verktøykasse kjem laga i essaya gradvis fram frå djupna.
Revolusjonen har også et hjerte
Historien om revolusjonære forlag i Norge har sine røtter i kampen for ytringsfriheten på begynnelsen av 1800-tallet. Den handler om politisk opprør, sensur og undertrykkelse, om opplysning og propaganda, og ikke minst drømmen om det revolusjonære hjertets litterære dannelse.
Utopiens tilbakekomst Revolusjonær leseliste anno 2017
Under revolusjonsjubileet dukker sosialismen igjen opp i sakprosaen.
Ingen revolusjon uten aviser
Alle folkelige oppstander som vi kan kalle revolusjonære i det 19. og 20. århundre har blitt begrunnet og spredt gjennom papiret som medium. Det gjelder også i Norge, der redaktørrollen har vært sentral i den revolusjonære mobiliseringen.
Revolusjonære Rosa
Hva var oddsene for at en kortvokst, halt, jødisk kvinne skulle oppnå en politisk stjernestatus på begynnelsen av 1900-tallet? Kate Evans’ kraftfulle tegneseriebiografi om den revolusjonære marxisten Rosa Luxemburg sier noe om hvorfor dette skjedde.
Bygget politikk
De senere årenes internasjonale bølge av bøker om modernisme på begge sider av jernteppet har utfordret mytene om «kommunistisk» arkitektur. Fem tiårs reisevirksomhet til byer de færreste nordmenn har hørt om, er utgangspunktet for Kjartan Fløgstads bidrag til sjangeren.
De som raslet med papir
Norsk marxist-leninistisk prosa fra 1970-tallet – autoritær propaganda fra selvhøytidelige unge voldsromantikere – har den noen som helst litterær verdi? Ja, hva tror du? Verre blir det ikke.
Setter ikke agenda
Det er vanskelig å framstå som viktig når man ikke har noe nytt å si.
Gamle visjonar om igjen
TANKESMIER er et ganske nytt fenomen i Norge. Hvordan preger disse tankesmiene den politiske dagsordenen, og hvilke bidrag gir de egentlig til den offentlige debatten? I en serie ser Prosa nærmere på hva som kommer ut fra tankesmienes verksteder.
Godhet og ønskedrømmer. Partiprogrammene 2017
Partienes programmer til stortingsvalget er fylt opp med godhet, ønskedrømmer og politisk korrekthet. Det er ett unntak: Et stadig større demokratisk underskudd bekymrer ikke partiene, og motstanden mot sentralisering og byråkrati bæres av en antiparlamentarisk bølge.
Et lavmælt kampskrift
Med mindre den norske litterære offentlighetens bedrøvelige beskaffenhet har gjort en så forherdet at det ikke lenger finnes håp om bedring, er man ganske enkelt ikke den samme før og etter at man har lest Inger Christensens Hemmelighetstilstanden.
Tilegne seg verden, forstå og endre den. Kamel Daoud om språkets kraft
Den algeriske journalisten og forfatteren Kamel Daoud skriver fra dagens Algerie, kraftfullt, kritisk og med understrømmer av sorg over det livet som ikke kan leves.
Sulten etter sykdom
Selvopplevde fortellinger fra en anorektikers indre liv har etter hvert blitt så tallrike at det må kunne kalles en egen sjanger. Den er ikke uproblematisk.
