De senere årenes internasjonale bølge av bøker om modernisme på begge sider av jernteppet har utfordret mytene om «kommunistisk» arkitektur. Fem tiårs reisevirksomhet til byer de færreste nordmenn har hørt om, er utgangspunktet for Kjartan Fløgstads bidrag til sjangeren.
Norsk marxist-leninistisk prosa fra 1970-tallet – autoritær propaganda fra selvhøytidelige unge voldsromantikere – har den noen som helst litterær verdi? Ja, hva tror du? Verre blir det ikke.
Det er vanskelig å framstå som viktig når man ikke har noe nytt å si.
TANKESMIER er et ganske nytt fenomen i Norge. Hvordan preger disse tankesmiene den politiske dagsordenen, og hvilke bidrag gir de egentlig til den offentlige debatten? I en serie ser Prosa nærmere på hva som kommer ut fra tankesmienes verksteder.
Partienes programmer til stortingsvalget er fylt opp med godhet, ønskedrømmer og politisk korrekthet. Det er ett unntak: Et stadig større demokratisk underskudd bekymrer ikke partiene, og motstanden mot sentralisering og byråkrati bæres av en antiparlamentarisk bølge.
Med mindre den norske litterære offentlighetens bedrøvelige beskaffenhet har gjort en så forherdet at det ikke lenger finnes håp om bedring, er man ganske enkelt ikke den samme før og etter at man har lest Inger Christensens Hemmelighetstilstanden.
Den algeriske journalisten og forfatteren Kamel Daoud skriver fra dagens Algerie, kraftfullt, kritisk og med understrømmer av sorg over det livet som ikke kan leves.
Selvopplevde fortellinger fra en anorektikers indre liv har etter hvert blitt så tallrike at det må kunne kalles en egen sjanger. Den er ikke uproblematisk.
Ikke mange norske sakprosaforfattere skriver i et spenn fra Kants filosofi til Brahms musikk, fra Jean-Paul Sartres litterære verk til sjakkens teori, med faglig autoritet på hvert område. Dag Østerberg gjorde det. Hva bandt det hele sammen?
Kan “folket” være samfunnsfiende nummer en? Tre bøker gjør oss litt klokere på den politiske turbulensen som truer det bestående.
TANKESMIER er et ganske nytt fenomen i Norge. Hvordan preger disse tankesmiene den politiske dagsordenen, og hvilke bidrag gir de egentlig til den offentlige debatten? I en serie ser Prosa nærmere på hva som kommer ut fra tankesmienes verksteder.
Hvordan kom vi egentlig i en situasjon der konspirasjonsteoriene og mistilliten til mediene blomstrer? Og hva kan gjøres for å komme ut av dette igjen?
John Berger lærte verden å se skarpere, både på og bak bildene. Forfatteren er død, men klassikeren Ways of Seeing og de mange andre bøkene hans lever videre.
Se opp for de grå eminensene i sakprosaen! Du finner dem ikke på boklanseringer, hører dem ikke på P2. De går stille i dørene, men har sterk påvirkningskraft. De er usynlige. De er ikke engang skygger av seg selv, men skygger av andre. De er ghostwritere.
Kald luft kiler kinnet. Det ligger et drag av snø i lufta. I langsomme, seige tak drar vi oss oppover lia. Turen går fra Elveli og i retning Kikut, ikke den mest brukte løypa i Oslo-marka.
Verken terror, religion eller korrupsjon får hovedrollen i Rafia Zakarias bok om Pakistans historie. Den er det en forsmådd kone som får.
