Med mindre den norske litterære offentlighetens bedrøvelige beskaffenhet har gjort en så forherdet at det ikke lenger finnes håp om bedring, er man ganske enkelt ikke den samme før og etter at man har lest Inger Christensens Hemmelighetstilstanden.
Den algeriske journalisten og forfatteren Kamel Daoud skriver fra dagens Algerie, kraftfullt, kritisk og med understrømmer av sorg over det livet som ikke kan leves.
Selvopplevde fortellinger fra en anorektikers indre liv har etter hvert blitt så tallrike at det må kunne kalles en egen sjanger. Den er ikke uproblematisk.
Ikke mange norske sakprosaforfattere skriver i et spenn fra Kants filosofi til Brahms musikk, fra Jean-Paul Sartres litterære verk til sjakkens teori, med faglig autoritet på hvert område. Dag Østerberg gjorde det. Hva bandt det hele sammen?
Kan “folket” være samfunnsfiende nummer en? Tre bøker gjør oss litt klokere på den politiske turbulensen som truer det bestående.
TANKESMIER er et ganske nytt fenomen i Norge. Hvordan preger disse tankesmiene den politiske dagsordenen, og hvilke bidrag gir de egentlig til den offentlige debatten? I en serie ser Prosa nærmere på hva som kommer ut fra tankesmienes verksteder.
Hvordan kom vi egentlig i en situasjon der konspirasjonsteoriene og mistilliten til mediene blomstrer? Og hva kan gjøres for å komme ut av dette igjen?
John Berger lærte verden å se skarpere, både på og bak bildene. Forfatteren er død, men klassikeren Ways of Seeing og de mange andre bøkene hans lever videre.
Se opp for de grå eminensene i sakprosaen! Du finner dem ikke på boklanseringer, hører dem ikke på P2. De går stille i dørene, men har sterk påvirkningskraft. De er usynlige. De er ikke engang skygger av seg selv, men skygger av andre. De er ghostwritere.
Kald luft kiler kinnet. Det ligger et drag av snø i lufta. I langsomme, seige tak drar vi oss oppover lia. Turen går fra Elveli og i retning Kikut, ikke den mest brukte løypa i Oslo-marka.
Verken terror, religion eller korrupsjon får hovedrollen i Rafia Zakarias bok om Pakistans historie. Den er det en forsmådd kone som får.
I sakprosaåret 2016 er det lite forfall å spore. Historiske oversiktsverk og forskningsformidling holder høy kvalitet og vitner om at faktasamfunnet fungerer i beste velgående.
Thor Gotaas er ein ustoppelig folklorist og innseig skiprofet i løypa mellom loffarar, løparar og langrennarar.
Den politiske viljen til å gjøre noe med tåkeprat og teoripress på sykepleiestudiet er fremdeles fraværende i Kunnskapsdepartementet. Klarspråk er overlatt et annet departement.
«Skriv om fortellingene som ennå ikke er fortalt om krig og okkupasjon!» Jo da, Prosa, her kommer et forslag til noen av dem. Men la det bare være sagt – det vil komme andre fortellinger enn de som her nevnes, og det vil fortsatt komme mange fortellinger.
Eit etisk perspektiv på estetikken viser kor mykje det betyr kven som fortel i eit kunstverk.
