Kvinne, kjenn din kropp, Hite-rapporten – om kvinners seksualitet og The Cunt Coloring Book kom alle ut i 1976 og var med på å fylle et stort tomrom i datidens litteratur om kvinnekroppen. Særlig var det tilgjengelig litteratur om kvinners seksualitet, skrevet av og for kvinner, som manglet på markedet. Dette kan man med sikkerhet si har tatt seg opp i den senere tid. Men hvordan ser dagens bøker om kvinnekroppen ut?
Jeg har tatt et dypdykk i et utvalg av de siste 40 års utgivelser, med særlig henblikk på kvinnens kropp og seksualitet, og jeg kan bekrefte at den som leter, skal finne.
I arbeidet med den norske utgåva har det ikkje alltid vori lett å velja dei mest råkande orda, fordi det finnes så lite sexologisk litteratur på norsk.
Eli Oftedal (Merknader frå omsetjaren, 1980)
I 1980 oversatte Eli Oftedal Hite-rapporten – om kvinners seksualitet til norsk. Boken, som omhandlet temaer som masturbasjon, orgasme, samleie, klitorisstimulering og ikke minst en mengde statistikk, bød på utfordringer for oversetteren som kanskje ikke ville vært fullt så tydelige i dag.
REVOLUSJONERENDE
Da Hite-rapporten kom ut i 1976, var den med på å revolusjonere synet på kvinnelig seksualitet. Den, og bøkene som fulgte, er basert på undersøkelser om kvinners, senere også menns, seksualitet, har solgt i flere millioner eksemplarer og er oversatt til en rekke språk. Oppsikten boken vakte, og de mange hatbrev og drapstrusler Shere Hite mottok i årene etter utgivelsen, bidro til at hun i 1989 valgte å flytte fra USA til Tyskland. Det ser heldigvis ikke ut til at dagens kvinnekroppskribenter må rømme landet – annet enn for å dra verden rundt på boksigneringer og foredrag.
For nettopp bøker om kvinnekroppen – og alles kropper – har toppet bestselgerlistene de senere år. Både i bokhandelkjedene, i matbutikker og i kiosker over det ganske land er det bøker med titler på rim om ulike deler av kroppen som topper listene, for er det én ting den nye trenden innenfor populærvitenskap har vist oss, så er det at kroppen er toppen, og at det ikke finnes noen ende på hva man kan skrive om man bare lager en tittel som fenger.
EDLERE DELER
En kort henvendelse til noen av landets mange forlag resulterte i at det i løpet av en uke lå over 40 bøker i postkassen min. Noen av dem handlet om kvinnekroppen generelt, noen om spesifikke deler av kroppen, noen om temaer som menstruasjon og orgasmer, noen var tydelig rettet mot en ung lesergruppe, noen hadde en mer allmenn tone. Titler som Kom som du er, Ja jag har mens hurså?, Det du lurer på, Har vi det gøy nå?, Sukker i skålen, Alle kvinners helsebok, Kvinneliv, Jenter som kommer og Manus om anus, for å nevne noen, har toppet boksalget de siste årene. Her var det bare å brette opp ermene og begynne med nærlesing og sammenligning.
Det har vært litt av en lesereise, og jeg kan med stor sikkerhet si at jeg nå har blitt langt klokere når det gjelder både mine egne og min partners edlere deler.
Men det har vært en lang vei fra Hite-rapporten til dagens bøker om underlivets mange vidunder. Akkurat som med alt annet som handler om feminisme, kropp og kvinnefrigjøring, har sterke, kunnskapssøkende og skrivende kvinner gått i bresjen. Kvinner har skrevet om kvinner og deres kropp, i visse tilfeller med livet som innsats. Det kan vi lesere, både kvinner og menn, bokstavelig talt nyte godt av i dag.
BEGYNTE MED GIULIA
Vi er nok mange som husker henne. Den unge, sjarmerende tyske forskeren som satt hos Skavlan og lærte hele landet at de skulle bæsje med knærne opp. Ifølge nettsidene til Cappelen Damm har boken Sjarmen med tarmen snart solgt i 2 millioner eksemplarer og er oversatt til nærmere 40 språk. Bare i Norge har boken solgt i over 70 000 eksemplarer. Det er ikke rart nye vitenskapsskribenter blir inspirert.
Den tyske medisinstudenten Giulia Enders ga oss mot. Hun gjorde braksuksess med boka Sjarmen med tarmen og fikk tarm og bæsj til å bli noe man kunne snakke om i beste sendetid på Skavlan. Navnet på boka vår er en hyllest til henne. Hun gikk foran og viste hvordan medisin kan gjøres forståelig og morsomt og, ikke minst, hvordan man kan snakke om våre mest personlige kroppsdeler uten snev av skam.
Dette skriver forfatterne av Gleden med skjeden i sitt forord i boken med undertittel: Alt du trenger å vite om underlivet. Boken av Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl, med illustrasjoner av TegneHanne som til tider gjør at man ler så tårene spruter, kom ut på Aschehoug i 2017. Også denne ble en internasjonal suksess og er i skrivende stund oversatt til 34 språk. Den engelske utgaven har fått tittelen The Wonder Down Under, og dersom du ønsker en daglig liten oppdatering om skjedens mange gleder, føler at du trenger enda flere boktips om kroppen, eller bare vil følge reisen til damene bak Gleden med skjeden ut i verden, så anbefaler jeg dere å følge bloggen #wonderdownunder på Instagram.
HVA RIMER PÅ TRIKKEN?
Allerede i januar 2017 skriver Tom Egeland på sin Facebook-side: «‘Sjarmen med tarmen’. ‘Hjernen er stjernen’. ‘Gleden med skjeden’. – Si meg, starter disse bokprosjektene med hvilke organer det er mulig å finne rimeord til? Da ser det dårlig ut for bukspyttkjertelen.»
I løpet av noen timer fikk Egeland 309 kommentarer på utspillet. Det rant inn forslag som «Jovial anal», «Klumpen i stumpen», «Bukspyttkjertelen og smerteterskelen», «Løye om øye», «Frekken bak smekken». Tom Stalsberg fra Dagbladet var raskt inne og kommenterte at noen av forslagene var rett så fiffige, og la selv til forslaget «Missen med tissen», men understreker at han selv ikke har noen planer om å skrive ut nevnte tittel.
Nå var det selvsagt ikke slik at tyske Giulia Enders startet trenden med bøker om kroppen, men vi kan vel trygt si at hennes Sjarmen med tarmen ikke bare har inspirert de to ovennevnte forfatterne, men ganske sikkert satt sitt preg på titler som Hjernen er stjernen og ikke minst den nye satsingen om bakpartiet, Manus om anus. Akkurat denne skal vi se nærmere på, for er det én ting som tydelig har endret seg i tekstene om kvinnekroppen de siste årene, er det nettopp skriveriene om det stedet der solen aldri skinner.
KVINNE, KJENN DIN KROPP!
I de over førti årene som har gått mellom Hite-rapporten og Gleden med skjeden, er det utgitt en rekke bøker innen sjangeren kvinnekroppslitteratur. Noen av dem har med jevne mellomrom kommet i flere og nyredigerte opplag, og det er naturlig å starte med boken som fortsatt omtales som feministbibelen, Kvinne, kjenn din kropp, som med utgangspunkt i den danske utgivelsen ble redigert og tilrettelagt for norske forhold av en stor gruppe kvinner med bakgrunn i kvinnebevegelsen, og som kom ut på Pax Forlag i 1976, samme år som Hite-rapporten ble publisert.
I forordet til den første utgaven av Kvinne, kjenn din kropp kan vi lese:
Denne boka er til alle kvinner i alle aldre som er interessert i å vite hvordan kroppen deres fungerer. […] Legevitenskapen er mennenes vitenskap. Nesten alle legebøker, også de som handler om kvinnesjukdommer, er skrevet av menn. De er dessuten skrevet på et språk som forutsetter at du er akademiker eller i hvert fall godt inne i medisinske uttrykk. Den måten bøkene er skrevet på, bærer tydelig preg av at det forfatterne skriver om, aldri har vært – eller kommer til å bli – problemer for dem sjøl.
Selv om de fleste av de store forlagene har kommet med bøker om kroppen de siste årene, har det utvilsomt vært forlaget Pax som har vært blant de største og bredeste på utgivelser om kvinnekroppen gjennom tidene. Helt fra sin spede begynnelse i 1964 har Pax servert oss titler, i stor grad oversatte, om kvinners seksualitet, frigjøring og biologi. Selv om språket i flere av disse bøkene kan oppleves som et relativt tungt fagspråk, og de ikke er like snertent skrevet som mange av de siste årenes utgivelser, er det ingen tvil om at bøkene fra Pax har betydd mye for mange tusen lesere. Kvinne, kjenn din kropp er så langt revidert fire ganger. Den siste versjonen er på over 630 sider og har fått nye bidragsytere, nye redaktører og ikke minst nytt omslag. Både innhold og omslag ble redigert i både 1976, 1983, 1992 og sist i 2004.
ET MANIFEST
I forordet til den fjerde og foreløpig siste utgaven av boken skriver de nye bidragsyterne at de er stolte over å føre tradisjonen videre, men understreker at det er en ganske annen bok enn 1976-versjonen leseren nå sitter med i hånden. For der de tidligere utgavene ble skrevet nettopp ut fra en erkjennelse om hvor lite datidens kvinner visste om kroppen sin, og i stor grad vektla at kvinner måtte ha et mer aktivt forhold til både sykdom, sex, samliv og overgrep – årsaken til at mange oppfattet det første verket som et manifest for kvinnefrigjøringen – sier den siste utgaven dette i forordet: «Hvis du forventer at denne utgaven også vil bruke stor plass på kvinnefrigjøring, eller hva vi skal gjøre for å oppnå full likestilling, vil du imidlertid bli skuffet. Boken er først og fremst en oppslagsbok om kroppen, ikke et debattinnlegg i dagens kvinnepolitiske diskusjon.»
At likestillingsdebatten ikke lenger er i fokus, er en av de største endringene i tekstene som omhandler kvinner og kropp. Språket er lettere tilgjengelig og er ofte ispedd en god porsjon humor. Forfatterne skriver i større grad til oss en for oss og bruker eksempler fra hverdagssituasjoner de fleste kan kjenne seg igjen i.
En annen tydelig forskjell er det visuelle uttrykket. I de fleste bøkene er fotografier byttet ut med humoristiske illustrasjoner.
ANALSEX
«Bladde du direkte hit, til kapittelet om analsex? Seriøst? Skjerp deg, gå tilbake til side 1 og start fra begynnelsen. Du kan ikke bare gå rett på analsex, uten å ha varmet opp litt først.»
Slik innleder legene Kaveh Rashidi og Jonas Kinge Bergland boken om det de selv hevder er kroppens viktigste organ, nemlig anus. I boken Manus om anus vier de intet mindre enn to hele kapitler og fjorten illustrasjoner til temaet analsex. Hvorfor nevner jeg dette?
Fordi dette var et av emnene jeg, uten å ha tenkt på det på forhånd, altså da jeg begynte å skrive om utviklingen av litteratur om kvinnekroppen, opplevde som et av de temaene som hadde endret seg mest fra de første til de siste bøkene. Kunnskap om prevensjon, kjønnssykdommer, overgrep, samliv osv. har selvsagt endret seg i takt med vitenskapen og legemiddelindustrien de siste førti årene, men akkurat bakpartiet vårt og hvordan man bruker det i sengen, hadde jeg ikke sett for meg at skulle vies så ulik oppmerksomhet i de ulike bøkene.
La oss ta en titt. Hvis man slår opp i stikkordregisteret bak i den første utgaven av Kvinne, kjenn din kropp, altså den fra 1976, finner man ikke noe søkeord på analsex (ei heller andre ord som kunne vært brukt om samme tema). Heller ikke i utgaven fra 1983 kan jeg finne nevneverdige avsnitt dedikert dette emnet. Men så, i utgaven fra 1994, skjer det noe. På side 127 i denne utgaven finner man 11 linjer om temaet. Avsnittet begynner som følger: «Endetarmsåpningen (anus) er for de fleste mennesker et svært følsomt område. Alle former for kjæling med anus kan føre til orgasme, både for kvinner og menn.»
NY SÆRINTERESSE
Jeg blir selvsagt svært nysgjerrig på hvordan neste utgave, den der redaktørene ble født omtrent samme år som den første utgaven kom ut, har nærmet seg temaet. Og her hadde det, som jeg nå mistenkte, fått enda litt mer plass. Hele 37 linjer, en hel side, er viet det noe sensitive temaet. Jeg har fått en ny særinteresse, ikke analsexen i seg selv, men jeg begynner ivrig å slå opp i alle de førti bøkene som ligger utover pulten min, og trenden er tydelig. Omtrent midt i bunken, altså fra midten av nittitallet, begynner bøkene så smått å nærme seg temaet – altså på samme tid som det første Kondomeriet åpnet dørene i Galleri Oslo i 1989. I boken Har vi det gøy nå? Kvinnens nye sexhåndbok fra 1998 er en halv side viet temaet. Herfra går det bare oppover, eller bakover. I Gleden med skjeden finner vi fem sider, i boken til Ida Jackson og Maren Kristiane Solli, Jenter som kommer. En bok for alle som har sex med damer, inkludert damer som har sex med seg selv, finner vi seks hele sider om temaet, og i Manus om anus ikke mindre enn to kapitler. Jeg kunne nå systematisk ha skrevet ned antall linjer hver av de utgitte bøkene fra midten av nittitallet har om analsex, men noe research vil kanskje du som leser gjøre selv. De aller fleste innleder sine kapitler om temaet med en god dose ironi, noen trekker det kanskje litt vel langt og gjør det hele litt barnslig eller rett og slett en smule «på kanten». Særlig i bøkene skrevet av menn er det tydelig at analsex fortsatt er flaut, selv om de vier det stor plass i manusene sine. De to mannlige legene bak Manus om anus skriver følgende i avsnittet om hva man skal og ikke skal putte opp der bak: «En bibel. Hvis du ruller den sammen og teiper den godt slik at sidene ikke rives ut, så kan det fungere. Igjen, her må vi presisere at det trengs mye glidekrem. Men hold et godt tak i den, så den ikke sklir opp. Om bibelen blir for stor, kan du prøve koranen. Den kan være bedre egnet i anusen din, for den har færre sider og er derfor noe mindre.»
SPANKING
Jeg er litt usikker på hvordan oversettelsen av denne ville se ut i en del land, og om den kanskje bør redigeres noe dersom den skal presenteres på bokmessen i Abu Dhabi, men det viser i det minste at alt er lov, bare man fyller det med en god dose ironi.
I dag er det helt andre ting enn kondomer som fyller hyllene på Kondomeriet. Her selges bøker om sex, vibratorer og leketøy ligger i estetiske farger og nyanser. En hel vegg er viet spin-off-produkter fra den mestselgende serien Fifty Shades of Grey, som gjorde spanking på soverommet stuerent i venninnegjenger over hele verden. Det er knapt den ting eller det hjelpemiddel man ikke kan få tak i over disk på Kondomeriet og andre lignende kjeder over det ganske land, og de som arbeider der er både kunnskapsrike og hjelpsomme.
Et utvalg av de nye bøkene er helt tydelig rettet mot en yngre lesegruppe. I forbindelse med boken Det du lurer på. 157 spørsmål og svar av Line Leren, Tine Knutsen og Stine Solli har de tre redaktørene besøkt skoleklasser og samlet inn tusenvis av spørsmål om sex og kropp. De 157 mest vanlige spørsmålene er samlet i denne boken, og illustrert med Jenny Jordahls humoristiske tegninger blir spørsmålene som ungdommen selv har bedt om svar på, utførlig forklart. I bokens forord avslutter de tre forfatterne slik:
Til foreldre og andre voksne som smugleser denne boka. Den er egentlig ikke til dere, men dere kan gjerne bruke den som et verktøy for å snakke med ungdommene. For ungdommer trenger å vite om kropp og sex, om dere synes det er ubehagelig eller ei. Denne boka er ikke ment for å inspirere til tidlig debut eller å prøve ut analsex. Tvert imot, forskning viser at økt kunnskap bidrar til tryggere unge, som igjen blir bedre i stand til å ta selvbestemte valg om kropp og seksualitet.
Selv i bøkene rettet mot ungdom er analsex en god del plass. Noe sier meg at fokuset på baksiden har kommet for å bli.
PORNOBLADER
Som tidligere lærer i ungdomsskolen ønsker jeg denne typen utgivelser varmt velkommen. Jeg skulle gitt mye for å ha tilgang til bøker som Det du lurer på og Gleden med skjeden da jeg selv var i puberteten. For selv om Kvinne, kjenn din kropp fra samme året som jeg ble født, selvsagt sto i bokhyllen hjemme hos oss, var ikke den mange hundre sider tykke boken om kropp, selvfølelse, psykologi og samliv det mest naturlige å trekke frem for en ung, nysgjerrig pike.
Jeg husker mine egne første møter med tekster som omhandlet kropp og sex. Vi i venninnegjengen humrer fortsatt av våre første litterære møter med erotikk på rim, erotiske noveller og de svært eksplisitte bladene (sannsynligvis godt brukt) som guttene i klassen på Ruseløkka sto på hodet i søppelkassen på Tinkern, bak pølsekiosken på Skillebekk, og plukket opp mellom søppelposer og skrot.
I en tid der Internettet ikke skåner selv de aller yngste fra de aller mest hardbarka pornografiske nettsidene, er det ekstra viktig med litteratur og informasjon som forteller at ikke alle trenger å henge opp ned iført nettingstrømper i taklampen og hyle entusiastisk ut i serieorgasmer de første årene av sitt seksuelle liv.
Også for oss som jobber med ungdom, har det vært mangel på god, saklig og tilgjengelig litteratur om et tema som allerede er vanskelig nok å ta opp i et klasserom med tretti prepubertale individer som alle lurer på om de er normale. Jeg glemmer aldri min første dag som nyutdannet lærer. På pedagogikkstudiet hadde vi forlest oss på både John Hattie og Jean Piaget, men det var ingen som hadde forberedt meg på at jeg til tider, som kontaktlærer i niende klasse, var helt alene om ansvaret for seksualundervisningen til unge mennesker midt i sin seksuelle oppvåkning. Et av de aller første spørsmålene jeg fikk som nybakt lærer, kom fra en 13 år gammel gutt. «Kristina, hva er en dobbel anal?» Jeg skal innrømme at jeg både ble tatt på sengen og måtte lese meg opp litt her. Men det er ikke mulig å komme bort fra praten om baken eller status om anus, den er der ute, og ungdommen lurer. De fortjener svar. Bedre svar enn en norsklærer kan og skal gi dem. Ikke er det lett å hoppe mellom sexprat og nynorske verb heller.
TO STJERNER OG ET ØNSKE
Kontoret mitt flyter over av bøker om kroppen. Jeg kan snart sette sammen en hel bokkropp av morsomme utgivelser, særlig de om kvinnekroppen. Riktignok mangler jeg, akkurat slik Egeland forutså, en bok om bukspyttkjertelen, men det er noe som sier meg at den ikke er så langt unna. De siste års utgivelser med titler på rim overbeviser meg om at kroppen er toppen, og jeg er på god vei til å lage et bokmenneske på gulvet, innsvøpt i populærvitenskap, da det er noe som slår meg.
Nesten samtlige bøker om kvinnekroppen gitt ut de siste femten årene, er rosa! Jeg sitter og leser rosa prosa, uten å være klar over det engang. Her skjedde det tydeligvis også noe på slutten av nittitallet. Selv feministbibelen Kvinne, kjenn din kropp har gått fra å være gul og grønn til å bli blå og nå sist rosa. Mens kapitlene om analsex har kommet inn, har fargene på bøkene fadet ut. Feminister kjemper for å ikke sette leker og kjønn i fargebåser, men med unntak av Jenter som kommer er bøkene rosa alle sammen. Har vi gått fremover når det gjelder kunnskap og bakover når det gjelder omslag? Ganske nøyaktig midt mellom Hite-rapporten og Gleden med skjeden har fargene på omslagene, og ikke minst det estetiske uttrykket, gått fra å ha et kunstnerisk eller rent, nakent uttrykk til å være rosa, litt søtt og morsomt. Litt som innholdet.
I pedagogikken bruker vi ofte utrykket «to stjerner og et ønske» i eksempler for kameratvurdering.
EN STJERNE
Jeg vil skryte uhemmet av to ting som går igjen i nesten samtlige bøker skrevet av og for kvinner de siste førti årene.
Alle bruker de god plass på en lidelse som rammer millioner av kvinner over hele verden, som nesten halvparten av alle barnløse kvinner lider av, og som mer enn fem prosent av norske kvinner har – men som en kort spørreundersøkelse i min nærmeste omgangskrets viser at så godt som ingen menn kjenner til eller noen gang snakker om. Det er en lidelse som har en egen norsk forening og en støttegruppe for pårørende på Facebook. Jeg snakker om den for mange unevnte årsaken til mangel på kos – den smertefulle endometriosen.
Altfor kort forklart er endometriose en tilstand der vev av samme type som slimhinnen i livmoren (endometrium) vokser utenfor livmorhulen. Når dette vevet er på avveie kan det føre til store smerter og til tider behov for operasjoner. Vevet som er på avveie, blir ofte funnet i eller på eggstokkene og egglederne eller i rektum eller tarmene, i blindtarmen eller i vaginaen. I sjeldne tilfeller er endometriosen lokalisert i lunger, armer, nesen, til og med bak øynene og i hjernen. Endometriose er viet omtrent like mye plass i alle de førti utgivelsene og er beskrevet ganske likt i de ulike bøkene. Hurra for de kvinner som skriver om en av kvinners mest plagsomme sykdommer direkte knyttet til mens. Dersom halvparten av alle barnløse menn hadde lidd av samme sykdom, er jeg ganske overbevist om at den ville ha hatt sin egen bok. Jeg venter i spenning.
OG EN STJERNE TIL
Et annet gjennomgående tema i de ulike utgivelsene opp gjennom årene er at vi alle ser ulike ut der nede. I alle bøkene fra 1976 og frem til i dag vektlegges det at vi kvinner har kjønnsorgan som ser svært ulike ut, og at så godt som alt er normalt. De fleste av utgivelsene, enten de henvender seg primært til unge eller eldre lesere, understreker at dersom underlivet ditt virker og ting ikke henger i veien, så er du helt normal. Takk til så godt som samtlige forfattere og illustratører av de ulike utgivelsene som belyser dette temaet.
Et annet gjennomgående tema er at de fleste følelser rundt seksualitet er normale. Det er normalt å være kåt, det er normalt å være usikker, det er lenge siden det sluttet å være unormalt å omtale seg selv som homse, lesbisk, bifil, han, hun, hen og alle ordene imellom, kort sagt – det å ikke tilhøre et kjønn eller å ha et annet kjønn enn noe vi har ord for i dag, er helt normalt, eller i det minste jevnt over akseptert.
Men jeg har opplevd elever, og også voksne, som rett og slett er helt (i mangel av et bedre ord) aseksuelle. Mennesker som rett og slett ikke har seksuelle følelser, som lever et fullverdig liv uten å ønske å bli tatt på eller å være i fysisk nærkontakt med et annet menneske.
På Wikipedia kan vi lese at omtrent én prosent av befolkningen er såkalt aseksuelle, jeg synes også de fortjener en bok.
THE CUNT COLORING BOOK
En annen boktrend fra syttitallet som nå er tilbake for fullt, er fargeleggingsbøker for voksne. I dag bedre kjent som mindfullness-fargeleggingsbøker. Dersom du ser forbi de mange bøkene med bilder av blomster og undervannsvesener, finner du en hel verden av fargeleggingsbøker med underlivet som tema.
Både The Post-Structuralist Vulva Coloring Book, Vagina Coloring Book, Just Cocks Coloring Book og Genital World. Anti-Stress Art Therapy for Busy People with a Sense of Humor blir adskillig mer stilfulle med fargestifter til.
Også her var det en bok som ble publisert samme år som Hite-rapporten og Kvinne, kjenn din kropp, som viste vei. I 1973 begynte Tee Corinne, en lesbisk kunstner fra Florida, å tegne det kvinnelige underliv til bruk i undervisning.
«Jeg samlet etter hvert tegningene i et fargeleggingshefte fordi en av de viktigste måtene vi, som barn, lærer verden å kjenne på, er gjennom å tegne. Som voksne er det mange av oss som fortsatt trenger å lære om vår ytre seksuelle anatomi», skrev kunstneren da boken ble publisert i 1976.
Opp gjennom de siste 40 årene har tegneboken The Cunt Coloring Book utkommet i en mengde opplag. Gjennom åttitallet byttet riktignok en av forlagene navn på boken før de publiserte den, men nå er både denne, med sitt originale navn, og et stort utvalg tegnebøker om kroppen for voksne tilgjengelig både på Amazon, hos Kondomeriet og i en rekke bokhandler.
Så dersom du synes den siste utgaven av Kvinne, kjenn din kropp med sine 630 sider blir en smule tung som sommerlektyre, kan du jo innta stranden med blanke ark og fargestifter til.
Kristina Quintano (42) er forlegger, oversetter og journalist.
