Alle menneske er fødde som kreative språkskaparar så sant dei ikkje er sløve, tåpelege eller hjerneskadde. Påstanden er gammal, men har likevel skapt revolusjon i moderne språkvitskap.

To nye bøker om underlivet viser kor bra, og kor dårleg, ein kan skrive om noko så privat som kjønnsdelar og sexliv.

Om spioner, mur og menneskeskjebner i en by fanget i global storpolitikk.

Stort humrepotensial, men språklig slurv trekker ned helhetsinntrykket

Terrorisme, eller væpnet propaganda, har rammet i bølger. Den fjerde bølgen reiste seg den 11. september 2001. Den har ikke lagt seg ennå.

En opplysende, viktig og nødvendig bok om ytringsfrihetens rammevilkår i skyggen av terror.

En bok for deg som gjerne spiser kjøtt av gressfôret storfe, helst en gammel rase, og vil vite hvorfor.

Iris Furu debuterer med ei artig, stilfull og litt vemodig bok om husmødrene og deira gjeremål.

Hva får to søstre til å forlate Norge og gi avkall på den friheten vi har så kjær? Åsne Seierstad har skrevet en opplysende bok som styrer unna lettvinte forklaringer.

En tynn, liten essaysamling om kvantemekanikk og universets mysterier har blitt en internasjonal storselger.

Hva kan skjønnlitteraturen fortelle oss om sjalusi som et psykologisk, kulturelt og samfunnsbetinget fenomen? Per Buvik etterlater ingen tvil om at det er en hel del.

Forbilde er en tidvis god historie om Sophie Elise Isachsens eksistensielle angst, men løfter ikke blikket nok til å engasjere utover hennes allerede eksisterende tilhengerskare.

Ivo de Figueiredos familiehistorie er et formidabelt utgangspunkt. Men ordene han i sin nye bok bruker for å fortelle den, får vokse seg altfor mange og store.

Jo Bech-Karlsen skriver om sakprosaens utvikling fra allvitende til flerstemmig, men mangler en nyansering av forskjellene mellom ulike typer flerstemmighet.

Denne boka nærmer seg en enmanns Lund-kommisjon for den militære sikkerhetstjenesten.

Ambisiøs og overveldende rik og variert kritikkhistorie, men som helhet kan den fremstå som et litt hullete lappeteppe.