Som en sakprosaens Bridget Jones snubler jeg mellom ulike metoder, kilder og innfallsvinkler. I likhet med hovedpersonen i Helen Fieldings «chick lit»-serie skriver jeg dagbok underveis. Betydelige mengder med sjokolade, vin og sigaretter må også til. Istedenfor å telle antall kalorier per dag, slik Bridget gjør, teller jeg antall ord:
Mandag 12. april:
Antall ord skrevet: 0. Antall enheter alkohol: 3. Antall sigaretter: 4. ARGGHH!! Forsov meg etter å ha skrevet til klokka tre i natt. Posten kom mens jeg spiste frokost, der fant jeg avslag på min søknad om støtte fra XXX (en kjent institusjon). UOÆÆH! Like etterpå ringte tante Martha. Hun lurte på når boka mi blir ferdig, noe jeg selvsagt ikke kunne svare på. ÅÅÅHHH!!!
Dagboka fungerer som en ventil for følelser som sinne, frustrasjon og sjalusi. Dagboknotatene svinger mellom hybris og avgrunn. Som oftest er det mer av det siste enn det første, fordi når jeg opplever hybris, skriver jeg bok og ikke dagbok. Iblant har dagbokskrivingen en katarsis-effekt; den gir utløsning for vonde følelser som for eksempel sjalusi:
Tirsdag 8. mai:
Antall ord skrevet: 12. Antall enheter alkohol: 4. Antall sigaretter: 8.
Kl. 13.00 Leste at YYY (navnet på en forfatter) har fått over 200 000 kroner i støtte fra Kulturrådet. Igjen!! WHAT?!? Jeg husker fortsatt hvordan han fornærmet meg på Klassekampens sommerfest. Det finnes ingen rettferdighet i verden! GRRRRR!!!
SOM ASKELADDEN
SNUBLEMETODEN innebærer en del prøving og feiling, som navnet antyder. Man famler seg frem gjennom jungelen av kilder og innfallsvinkler. Men det å «snuble» betyr ikke nødvendigvis å «falle» eller «gå på trynet». Det kan også bety å «snuble over» eller «tilfeldigvis finne». Som Askeladden, som dumper borti mye rart på sin vei og iblant ser gull der andre ser gråstein. SNUBLEMETODEN kan med andre ord by på positive overraskelser:
Torsdag 25. september:
Antall ord skrevet: 3000. Antall sigaretter: 1. Antall enheter alkohol: 0.
I dag møtte jeg Brigitte Hamann – Europas mest anerkjente Bertha von Suttner-biograf! Dette skjedde da jeg fulgte en innskytelse og stakk innom Nobelinstituttets bibliotek. «Brigitte Hamann er her!» hvisket bibliotekaren til meg med store øyne. Jeg trodde knapt mine egne ører. Den anerkjente østerrikske historikeren som jeg uten hell har forsøkt å få tak i per e-post, telefon og brev i over ett år, befant seg i samme rom som meg! Jeg følte meg som en tenåring som dumpet borti Lady Gaga. Med svette håndflater gikk jeg bort og introduserte meg selv og spurte om hun hadde tid til å snakke med meg. Vi snakket lenge, og jeg fikk større klarhet i et par spørsmål som har kvernet i hodet en god stund. JIPPI!!
Å følge en tilfeldig innskytelse førte her til et viktig møte hvor jeg fikk diskutert både mitt biografiobjekt og kilder. Jeg hadde flaks, for det var siste gang Brigitte Hamann besøkte Norge. Året etter ble hun syk, og i 2016 døde hun, 76 år gammel.
UT AV KONTORET!
Slik Bridget Jones er på snublende jakt etter meningen med livet og kjærligheten, snubler jeg videre i min jakt etter kilder og innfallsvinkler til min første bok. SNUBLEMETODEN innebærer en høy grad av spontanitet og kan føre til uventede møter med gode hjelpere. Selv har jeg fått tips fra både sakprosaforfattere, skjønnlitterære forfattere, journalister og akademikere. Og skuespillere:
Onsdag 12. oktober:
Antall sigaretter: 4. Antall enheter alkohol: 2. Antall ord skrevet: 2790! For en dag! Jeg er på besøk i Trondheim, hvor jeg tilfeldigvis møtte skuespilleren Håkon Ramstad, som inviterte meg til Riksteatrets oppsetning av «Et Dukkehjem». Uten å vite hvorfor skjønte jeg bare at jeg måtte se den forestillingen. Og ikke uten grunn! I den siste scenen, idet Nora forlater Helmer, innser jeg plutselig hva Bertha mener når hun nevner «det vidunderlige» for Alfred. I brevet, datert den 12.01.1896, skriver hun: «Jeg fortsetter å holde Dem informert, i håp om at ‘Det Vidunderlige’, som Ibsen sier det, skal skje.» Det «mirakelet» hun håper på skal skje, er selvsagt at Alfred begynner å tro på fredssaken, og at han støtter fredsarbeidet hennes!
Å komme seg ut av kontoret kan iblant være fruktbart, slik som disse dagbokutdragene viser. Andre ganger er det bortkastet tid og gir intet resultat. Da er igjen dagboka et velegnet sted for å gi uttrykk for frustrasjon. «GRRR!» og «ARRGH!» er hyppige utblåsninger som setter fart i skriveprosessen igjen.
EN ÅPEN METODE
Også med hensyn til de skriftlige kildene innebærer SNUBLEMETODEN å søke i ulike retninger. Selv leser jeg både faglitteratur og skjønnlitteratur og oppdager at det finnes gråstein og gull innenfor alle genrer. På UiO ble jeg anbefalt oppslagsverket A History of the Modern World Since 1815 av Palmer, Colton og Kramer som kilde til fakta om perioden jeg skriver om. Men mest motiverende for min skriveprosess var å oppdage Carl Gustaf Grimbergs bind om 1800-tallet i bokhylla hos et vennepar. At jeg ikke har lest han før! Maken til dramatisk, billedrik og spennende historieforteller. Samme kveld googlet jeg Grimberg og fant hans verdenshistorie, alle 22 bind, for kr 300,– på Finn Torget. Finn Torget anbefales hermed!
SNUBLEMETODENs største ulempe er nok at den kan være både tid- og kostnadskrevende. En skriveprosess som følger en mer fastlagt plan og struktur, går raskere. Det skal godt gjøres at et debutantstipend fra NFFO holder til boka er ferdig ved bruk av denne metoden. På den annen side kan manuset ha godt av å hvile i perioder man jobber med andre ting. Noe som igjen kan føre til at man snubler over nye muligheter:
Fredag 28. november:
For en uke! I går kom et amerikansk lærerektepar innom min nye jobb på Norlis antikvariat. Kona bladde i Sigrun Slapgards Undset-biografi, mens mannen ble stående og prate med meg. Det viste seg at han jobbet på The American College of Norway i Moss, der elevene skal bidra på noe som heter The Nobel Peace Prize Forum i Minnesota til neste år. Da jeg fortalte om temaet for boka mi, ble han så begeistret at han foreslo at jeg kunne samarbeide med studiekonsulent og studenter om et opplegg om kvinnen bak fredsprisen til neste års forum.
Et tilfeldig møte i en bijobb ble starten på et samarbeid med studenter fra fire ulike universiteter om et seminar for det årlige Nobel Peace Prize Forum, som arrangeres ved Augsburg College i USA. Og takket være NORLAs reisestøtte fikk jeg anledning til å reise dit sammen med to lærere og elever ved The American College of Norway. Møtene på forumet skaffet meg nye oppdrag, senest i vår i form av en Skype-undervisningstime om kvinnelige fredsprisvinnere med elever fra Gustavus College (Minnesota) som fulgte seminaret «Courage and Controversy: Women, Leadership, and the Nobel Peace Prize».
Til syvende og sist kan kanskje SNUBLEMETODEN sies å være «antimetode». Det er i alle fall en metode hvor man følger sitt eget tempo og tillater seg selv å ta noen avstikkere underveis.
MYE SJOKOLADE
Fordi metoden innebærer en del usikkerhetsmoment, er det en fordel at utøvere har gode nerver. Om man ikke har det, kan man holde dem i sjakk ved hjelp av dagbokskriving, alkohol, sigaretter eller sjokolade. I likhet med Bridget Jones småspiser jeg konfekt om kvelden, når mørke skyer truer i horisonten. Jeg skjenker et glass rødt, tenner en sigarett og setter på Frank Sinatra. Mens jeg skriver dagbok, nynner jeg til strofene av «My Way» og blåser røykringer ut i mørket.
Dagbokskrivingen kan være både morsom og frigjørende, men bortsett fra de utdragene jeg her har vist, er den noe offentligheten bør spares for. Det høye antallet «GRR!!!» og «ARGH!!!» som disse sitatene inneholder, kan dessuten illustrere dagbokas litterære kvalitet.
PLAGIAT?
Helt på tampen vil jeg komme med en innrømmelse: SNUBLEMETODEN ble neppe vilkårlig valgt. I ettertid har jeg innsett at jeg, bevisst eller ubevisst, har adoptert metoden til mitt biografiobjekt.
Bertha von Suttner var selv en snubler. I mange år var hun 1800-tallets svar på Bridget Jones. I likhet med Bridget bommet hun i kjærlighetslivet, gang på gang. For å overleve skrev hun den tidens «chick lit»: føljetonger om intriger og kjærlighet i aristokratiets kretser. Først i godt voksen alder ble hun engasjert i fredssaken og skrev antikrigsromanen Ned med våpnene (1889).
Tilfeldigvis snublet hun over annonsen hvor en rik herre i Paris annonserte etter en sekretær. Herren var ingen ringere enn dynamittoppfinneren Alfred Nobel. Slik oppstod vennskapet med Nobel, som førte til at han skrev inn en fredspris i sitt testamente. En fredspris hun fikk selv som første kvinne i 1905.
SNUBLEGRUPPER
Snubling kan med andre ord føre til så mangt. Til syvende og sist tror jeg at metoden er ganske vanlig, selv om den ikke er særlig høyt aktet. Kanskje spesielt debutanter utøver SNUBLEMETODEN, som en slags famlende vet-ikke-helt-hvor-jeg-skal-hen-enda-metode. Men også erfarne sakprosaforfattere snubler nok iblant. Hva om NFFO laget en egen «snubleserie», hvor snublere kan dele sine snubleerfaringer? Eller laget uhøytidelige, små «snublegrupper», hvor terskelen for å diskutere ting er lav?
Man befinner seg kanskje nærmere bakken når man snubler. Men det behøver ikke nødvendigvis bety at man faller. Tvert imot kan det føre til at «vidunderlige» ting kan skje, noe Bertha von Suttners liv og forfatterskap er et eksempel på.
Fakta om Bridget Jones:
Bridget Jones er navnet på en karakter i en romanserie av den engelske forfatteren Helen Fielding (f. 1958), som senere ble filmatisert: Bridget Jones’ dagbok (2001), Bridget Jones: På randen (2004) og Bridget Jones’ baby: Alle gode ting er tre (2016). Filmene ble store kassasuksesser. Genren er romantisk komedie, og hovedpersonen er den ikke helt unge Bridget, som til daglig jobber i et forlag, og som strever med å finne ut av kjærligheten og livet. For å få en viss kontroll over tilværelsen fører hun dagbok over hverdagens små og store begivenheter.
Anne Synnøve Simensen (49) er cand.philol., forfatter og frilansjournalist.
