Historien om revolusjonære forlag i Norge har sine røtter i kampen for ytringsfriheten på begynnelsen av 1800-tallet. Den handler om politisk opprør, sensur og undertrykkelse, om opplysning og propaganda, og ikke minst drømmen om det revolusjonære hjertets litterære dannelse.
Under revolusjonsjubileet dukker sosialismen igjen opp i sakprosaen.
Alle folkelige oppstander som vi kan kalle revolusjonære i det 19. og 20. århundre har blitt begrunnet og spredt gjennom papiret som medium. Det gjelder også i Norge, der redaktørrollen har vært sentral i den revolusjonære mobiliseringen.
Hva var oddsene for at en kortvokst, halt, jødisk kvinne skulle oppnå en politisk stjernestatus på begynnelsen av 1900-tallet? Kate Evans’ kraftfulle tegneseriebiografi om den revolusjonære marxisten Rosa Luxemburg sier noe om hvorfor dette skjedde.
De senere årenes internasjonale bølge av bøker om modernisme på begge sider av jernteppet har utfordret mytene om «kommunistisk» arkitektur. Fem tiårs reisevirksomhet til byer de færreste nordmenn har hørt om, er utgangspunktet for Kjartan Fløgstads bidrag til sjangeren.
Norsk marxist-leninistisk prosa fra 1970-tallet – autoritær propaganda fra selvhøytidelige unge voldsromantikere – har den noen som helst litterær verdi? Ja, hva tror du? Verre blir det ikke.
Ved 200-årsjubileet i 1985 fikk Deichmanske bibliotek overrakt en gave: Utkast til bygg på tomten ved siden av. Parkeringsplassen utenfor skulle bli til 4000 hardt tiltrengt utvidelse av hovedstadens hovedbibliotek. Det var ingen ideell løsning – og til overmål ble det bare innledningen til en lokaliseringsdebatt som ser ut til aldri å skulle ta slutt.
Det er vanskelig å framstå som viktig når man ikke har noe nytt å si.
Er det mulig å skrive en god biografi om en sjimpanse, og trenger vi den? Svaret er ja. For Alfred Fidjestøl gir oss så mye mer enn den brokete fortellingen om et annerledes kjendisliv. Han reiser også viktige etiske spørsmål, og som lesere tvinges vi til å engasjere oss i sjimpansenes fremtid.
Alfred Fidjestøl
Nesten menneske – biografien om Julius
Samlaget, 2017
Utgivelsen av Norsk lærebokhistorie er en stor begivenhet i det norske faglitterære miljøet. Forfatterne reiser en bauta over norske lærebokforfatteres innsats gjennom 275 år.
Dagrun Skjelbred, Norunn Askeland, Eva Maagerø og Bente Aamotsbakken
Norsk lærebokhistorie. Allmueskolen – folkeskolen – grunnskolen 1739–2013
Universitetsforlaget, 2017
Sommerens debatt om sakprosaens særpreg og utviklingstrekk har vært interessant lesning. Det som utløste det hele, var P2s vellykkede serie «Faktasjekken», der NRK i samarbeid med NFF har kåret de viktigste sakprosabøkene i Norge etter krigen, innenfor ti ulike kategorier.
