Alternativ litteratur 2027

Denne uken har alle de rødgrønne partiene lagt frem sine alternative statsbudsjetter, og i dag starter forhandlingene mellom dem og regjeringen om statsbudsjettet for 2027. Hva vil de rødgrønne partiene gjøre for litteraturen i 2027, og for kulturlivet og mediene i bredt?

Regjeringens budsjett: nullpunkt
For å tolke de alternative budsjettene, må vi først spole litt tilbake for å huske hva regjeringen foreslo i budsjettet de la frem 7. oktober, siden det er dette alternativene tar utgangspunkt i.

Det var ikke rare greiene. Regjeringen la opp til å fortsette med lesesatsingen, med en økning på 94 mill. kr. samlet til tilskudd til henholdsvis trykte læremidler, skolebibliotek, og bøker til barnehagene. Disse formålene slås sammen til én post. Dette har blitt kritisert av biblioteksektoren, som er redd for å miste pengene. Regjeringen legger ellers godviljen til sin egen aritmetikk og adderer bevilningen på denne posten (totalt 339,5 mill) og diverse utredninger og byråkratiske tiltak, og mener med det at de runder 500 millioner i satsing på lesing og dermed er i rute med den lovede lesemilliarden etter to av fire år.

Det ble foreslått én gledelig satsing under Kulturrådet: 6 mill. kr. økning til «innkjøpsordningane av norspråkleg litteratur». Hvilke(n) av ordningene det gjelder, er ikke spesifisert, men det er i forbindelse med å skape leselyst for voksne. Det blir i praksis opp til Kulturrådet å fordele pengene. «Leselyst for voksne» ser ut til å hinte til ordningen for sakprosa, mens Kulturrådet på sin side har bedt om penger til innkjøpsordningen for samisk litteratur, så vi får se hvordan de løser dette.

En liten godbit med tidsskriftøyne var utvidelsen av ordningen for åpne vitenskapelige tidsskrift fra HUMSAM til også realfag og helse og med det en styrking av ordningen på 3,5 mill. kr.

Det mest merkbare på litteraturfeltet var likevel fraværet av de lovede 45 millionene i kompensasjon for at Nasjonalbiblioteket skal trene en norsk språkmodell på bøker, slik avisene fikk i fjor.

Lille norske leksikon fikk heller ikke de 7 millionene de trenger for å videreføre driften, og som de siden har samlet inn over 23 000 støtterklæringer til. Vil noen redde dem, eller synes partiene at det får duge med Copilot og Claude til barna fra nå av?

I mediepolitikken fortsetter regjeringen den høyst merkverdige politikken med å bruke penger på å opprette nye sentre som skal bable om det offentlige ordskiftet heller enn å styrke det offentlige ordskiftet ved å styrke redaksjonene. Det skal sies at pressestøtten økes med 30 mill., og en tilskuddsordning for tiltak som skal få unge til å lese redaktørstyrte medier er kanskje ikke så dumt. Men for neste år foreslås det altså 10 mill. til et nytt senter for forsking på det offentlige ordskiftet og 20 mill. til Tenk, fjorårets påfunn som skulle øke kildebevissthet og motstandskraft mot desinformasjon. Hvis regjeringen faktisk hadde Tenkt, kunne de tatt disse 30 millionene og hevet dem inn i ordningen for tidsskrift og kritikk og fått motstandskraft mot desinformasjon og et sterkere, desentralisert redaksjonelt landskap.

I kulturpolitikken generelt var det film som kom best ut av det i regjeringens budsjettforslag, med en samlet satsing på 75 mill. kr., mens dansefeltet fikk 10 mill.

SV her og der
På mandag var SV det første opposisjonspartiet til å lansere sitt alternative budsjett. SVs representant i familie- og kulturkomiteen er Mirell Høyer-Berntsen. SV satser stort på kulturpolitikk, med over 600 millioner i økning fra regjeringens forslag. De leverer som vanlig på to av de viktigste sakene sett med Prosas øyne: De vil gi en økning på totalt 35 mill. kr til innkjøpsordningen for sakprosa, tilskuddsordningen for tidsskrift og kritikk og noe de kaller «formidling og styrket lesekultur». Hva det siste består av, har jeg ikke fått klarhet i, men hvis ser på potten som en satsing på de to førstnevnte, er dette et bra beløp. I tillegg vil SV gi 1 million i støtte til Aksess – tidsskrift for arkiv og dokumentasjonsforvaltning – et utmerket tidsskrift som trenger pengene.

SV styrker skolebibliotekene med 56 mill. kr., og de har hørt på bibliotekenes protester og setter pengene på en egen post. Det foreslås også et tilskudd til folkebibliotek på 30 mill.

Mer kuriøst er det at SV bruker hele 654 mill. på å reversere regjeringens foreslåtte kutt i leksehjelp, selv om kuttet var på 350 mill. Her ser de ut til å ha rundt 300 mill. kr til overs. De kunne vært brukt for eksempel på trykte læremidler, men det er de ikke. SV vil derimot bruke 415 millioner på et gratis skolemåltid på ungdomsskolen. Er tanken å gi elevene noe å spise på skolen når de ikke får bøker de kan lese? SV vil også avvikle både Pisa-testen og nasjonale prøver, og samme hva man måtte mene om disse testene, så slipper vi da i hvert fall å lese noe mer om hvor dårlig vi er til å lese inntil vi ikke kan lese lenger uansett.

Vi kan ellers nevne 50 nye kunstnerstipendhjemler, og at en nynorsk lesesatsing i regi av Samlaget får 2 mill. Det foreslås 26 mill. til en rekke institusjoner, derav litteraturhusene i Stavanger og Fredrikstad, uten at det kommer frem hvor mye hver av dem skal få.

I mediepolitikken styrkes pressestøtten med 40 mill., samiske aviser får 10 mill, Medietilsynet 5 mill. og det skal gis «subsidiert tilgang til redaktørstyre medier for unge» til 4 mill. Den viktigste saken på dette feltet er nok at de foreslår å gjeninnføre momsfritak på elektroniske nyhetstjenester, som er en viktig sak for mediebransjen.

Hva med Lille norske leksikon? De får penger, det er uklart hvor mye, men det er i alle fall mindre enn 7 millioner. De deler en pott på 6 millioner med Samarbeidsdesken til NRK, Landslaget for lokalaviser og Senter for undersøkende journalistikk og UngDesk.

Senterpartiet: ingenting, alle steder
Det er variende kvalitet på både tekst og tall i disse dokumentene, men ett av høydepunktene finner vi allerede i kolofonen hos Senterpartiet, som lanserte sitt budsjett på tirsdag, et stykke tekst som åpenbart er skrevet av et høyst levende menneske:

Senterpartiets stortingsgruppe bruker KI-redskaper for bilde, tekst og layout. Når det gjelder bilder, handler det om lyskorreksjon og dypetsinger/endring av bakgrunn. Når det gjelder tekst kan det dreie seg om utarbeidelse av utkast på grunnlag av tekstskisser (skissene blir så bearbeidet manuelt), språkvask, korrekturer, sammenfatninger/forkortelser og endring av målform, utarbeidelse av punktlister på grunnlag av løpende tekster osv. Den endelige redaksjonen av dokumentet er gjennomført manuelt av høyst levende mennesker. Det tas forbehold om at det kan forekomme korrekturfeil og tabellfeil. Når slike forekommer skyldes de oftest menneskelig svikt.

Senterpartiet er regjerende norgesmester i kultursatsinger – ikke i kroner og øre, men i antall satsinger. I kroner og øre kutter de faktisk 10 mill. Men de ligger fortsatt an til å bli norgesmestre i antall museer og organisasjoner som får symbolske beløper, til tross for at Nuperelleforeningen har falt ut av listen i år. Senterpartiet sitter ikke i kulturkomiteen, men Erling Sande er kulturpolitisk talsperson.

For litteraturfeltet er det magert. En rein litteratursatsing er 1,5 mill. til litteraturbåten Epos, og ellers er det 1 million til henholdsvis Noregs Mållag, Nynorsk Kultursentrum og Prøysenhuset. Det er 1,5 mill. til Jakob Sande-senteret og 3,5 mill. til Aukrustsenteret. Senterpartiet må også være glade i Samlaget, som får 1 mill. kr. til tross for at de holder til i Oslo.

Når Senterpartiet samtidig kutter 20 mill. til «språk- og bibliotekformål», går disse små gledene i oppløsning. Oslos musikk- og scenekunsinstitusjoner skal også fratas penger. Sp er heller ikke glade i kunst i offentlig rom, og kutter i KORO.

Senterpartiet foreslår faktisk ingen økning i den generelle pressestøtten i år, men de vil gi 5 mill. til samisk dagspresse og 2 mill. til Landslaget for lokalaviser.

Når vi kommer til kunnskapsbudsjettet finner vi to små gladsaker: 5 mill. kr. til Lille norske leksikon og 1 mill. kroner til lærebokordningen for å styrke norsk som fagspråk. Dette overskygges av kuttet på 465 mill. kr. i den nye satsingen på smågruppeundervisning, som er en sentral del av regjeringens satsing på lesing og skole. I tillegg kutter de stort i bemanning i levekårsutsatte områder, internasjonalisering av utdanning, og har store byråkratiske kutt i flere etater, noe som neppe kan føre noe godt med seg for administrasjonen av forskningen her til lands. Det skal sies at en del av disse pengene overføres til kommunerammen og i teorien fortsatt kan brukes til lesing og annen skolepolitikk.

Oppsummert kan vi si at Senterpartiet ikke har noen kulturpolitikk i budsjettet, men de har en distriktspolitikk som kommer en rekke mer eller mindre vilkårlige kulturformål til gode.

Rødt: få, gode saker
Rødt sitter heller ikke i familie- og kulturkomiteen, men kulturpolitisk talsperson er Remi Sølvberg. Partiet styrker kulturbudsjettet med drøyt halvparten av det SV gjør, med 326 millioner.

De har likevel, i motsetning til de to foregående partiene, fått med den viktige saken for litteraturfeltet i år, nemlig de fraværende 45 millionene til trening av nasjonal språkmodell på bøker.

I tillegg har Rødt 16 mill. kr. til ett klassesett med bøker til alle grunnskoler i landet. Det er bedre enn SV, men det ser ikke mindre komisk ut når de samtidig foreslår 460 mill. kr til skolemat, enda litt mer enn SV. Siden de tydeligvis har tenkt tanken: Kunne de ikke først prioritert å gi bøker til alle elever i grunnskolen i alle fag? Her må vi ellers nevne at de vil gi 5 mill. til samisk fjernundervisning og læremidler, og 32 mill. kr til å dekke kostnader for skolebibliotek som mottar kulturfondbøker.

Andre litteratursaker Rødt har prioritert, er disse: 10 mill. til innkjøpsordning for samisk litteratur, 7 mill. til Lille norske leksikon, 1,5 mill. til bokbåten Epos, 1 mill. til Barnas litteraturhus i Fredrikstad, 1 million til Mållaget.

Pressestøtten økes med 15 mill., i tillegg gis det 3 mill. til samisk og kvensk presse.

I fjor kom vi frem til at Rødt ikke hadde løftet en finger for kulturpolitikken i budsjettforhandlingene. Vil de gjøre det i år, kan sakprosaforfatter Mímir Kristjánsson nok en gang stå triumferende på pressekonferansen?

MDG: ekstremt glad i biblioteket
På torsdag kom den soleklare vinneren i konkurransen for årets rødgrønne leseparti med sitt budsjett: Miljøpartiet de Grønne. MDG satser også klart mest på kulturbudsjettet av de rødgrønne, med over 900 millioner. MDGs representant i kulturkomiteen er Siren Julianne Jensen.

Mens læreboken har gått mer eller mindre i glemmeboken for de andre, fortsetter MDG med sin standhaftige satsing på trykte læremidler, og setter av hele 353 mill. kr til at alle elever i grunnskolen skal få bøker i alle fag til neste år. I tilllegg har de en ellevill satsing på skolebibliotekene, som får 400 millioner i økte tilskudd. Finnes det noe fornuftig utløp for disse pengene på så kort tid? Ikke vet jeg. For sikkerhets skyld foreslår MDG på toppen av dette 60 mill. kr til to nye tilskuddsordninger til biblioteker – jeg antar til folkebiblioteker – som det ikke er så lett å forstå hva innebærer. Dessuten er det 50 mill. til bøker i både barnehager og SFO. Det er bare å sette seg ned og skrive, folkens!

For øvrig vil MDG styrke kunsterstipendene med 42 mill. og, som alle de andre, gi Mållaget 1 mill. Partiet har også et såkalt verbalforslag om å starte et pilotprosjekt med kunstnerlønn, altså en borgerlønn for kunstnere, et spennende konsept vi har omtalt i Prosa tidligere.

I mediepolitikken foreslår MDG 46 mill. i økt pressestøtte, 5 mill. til samiske medier – og, som SV, foreslår de å gjenopprette det plattformnøytrale momsfritaket for mediene.

MDG har fortsatt voksesmerter. Med en helhetlig tilnærming til litteratur og lesing ville noen av de uhorvelige biblioteksmillionene tilfalt blant annet tilskuddsordningen for tidsskrift og kritikk og innkjøpsordningen for sakprosa. Tidsskriftet Aksess får riktignok penger også av MDG – 2 mill. Uansett er det svært gledelig at de prioriterer lesing og litteratur så tydelig, og vi får håpe det gir avtrykk i budsjettavtalen.

Alt i alt ikke så mye?
Alt i alt kan vi nok ikke regne med at noen av partiene prioriterer litteraturen eller kulturpolitikken generelt særlig høyt denne gangen heller. Men innkjøpsordningen for sakprosa har fått før, og kan få igjen – SV har vedtatt at den skal gjøres automatisk. Hvis Rødt står på kompensasjon til litteraturen for trening av nasjonale språkmodeller, kan det være nok. La oss ikke glemme at Rødts forhandler, i tillegg til å være forfatter, har samme navn som Nasjonalbibliotekets prosjekt for språkmodeller: Mímir. Det vil også være veldig rart om MDG ikke tok med seg noen av sine lesekrav inn i forhandlingsrommet. Det som er sikkert, er at det også denne gangen kommer til å bli en rekke små kulturinstitusjoner og -organisasjoner som får et lite beløp, og at især Senterpartiet vil stå på for disse.

Til sist en liten oversikt. Gjennomgangen over handler først og fremst om litteraturpolitikk og til dels mediepolitikk. Følgende tabell viser partienes totale satsinger på kulturbudsjettet, relativt til regjeringen. Noen av satsingene nevnt over, som læremidler og skolebibliotek, hører hjemme på kunnskapsbudsjettet og er ikke med i tabellen – mens satsinger på idrett, frivillighet og likestilling inngår i tabellen.