Alternative fakta - hva er nytt?

25.04.2017

Hvordan kom vi egentlig i en situasjon der konspirasjonsteoriene og mistilliten til mediene blomstrer? Og hva kan gjøres for å komme ut av dette igjen?

Den 20. januar oppretter jeg en ny twitterkonto. Jeg vil finne ut mer om falske nyheter. Datoen er ikke tilfeldig. Eiendomsmogulen og reality-stjernen Donald Trump blir denne dagen innsatt som USAs 45. president. Falske nyheter og et dypt splittet USA blir av lettere sjokkskadde kommentatorer pekt på som en del av forklaringen.

Jeg finner et navn på min nye twitterprofil. Målet er å følge twitterkontoer som støtter Trump, og som viderebringer falske nyheter. Hva er de opptatt av, hvordan tenker de? De er ikke vanskelige å finne. Den første jeg legger til, har dette gledesutbruddet etter Trumps valgseier: “Know my God is real bc our President, Donald J.Trump, won a COMPLETELY rigged/fixed election! Praise Jesus! Now we will pray & DESTR OY the. NWO.1» Jeg legger raskt til flere, en ganske sint dame presenterer seg slik: “I support our # POTUS 2100 % Don’t bring your liberal moronic thoughts to my tweets you’ll just get blocked, don’t care.”

Etter en dag følger jeg 72 stykker på min nye twitterkonto. Bildet er ganske skremmende. De nærer en dyp mistillit til hva som står i det som foraktfullt kalles mainstream-medier. MSM. Viljen til å tro på de villeste historier, så lenge historiene er i tråd med et politisk grunnsyn, synes uten grenser.

Hvordan er USA, og kanskje også Europa og Norge, kommet dit?

HVA ER NYTT?

Det postfaktuelle samfunnet. Alternative fakta. Falske nyheter. Vi kan like godt lære oss begrepene med en gang, for de kommer til å være med oss lenge. De er en del av et landskap det kan bli svært vanskelig å manøvrere i. Og riktige fakta er en forutsetning for ethvert demokrati. Opplyste rasjonelle borgere som tar beslutninger i for eksempel valg basert på god journalistikk og riktig informasjon, er en forutsetning for vestlige liberale demokratier. Thomas Jefferson, som nesten egenhendig skrev den amerikanske grunnloven, sa det slik, i 1787:3 Måtte jeg velge mellom å ha en regjering, men ikke aviser, eller aviser, men ikke en regjering, så ville jeg uten å nøle et øyeblikk foretrekke det siste.

Men hva er egentlig nytt her? Har ikke falske nyheter, propaganda og villeding alltid vært en del av våpenarsenalet når stater eller sterke politiske eller økonomiske maktinteresser ønsker å påvirke?

En av paradegrenene til både det sovjetiske og det kinesiske kommunistregimet var manipulering av virkeligheten. Personer som falt i unåde, ble umiddelbart retusjert bort fra bilder. Konspirasjonsteorier har også en lang og blodig historie. Den mest utbredte og farligste av alle konspirasjonsteorier er den om jødene som med skjult makt og renkespill styrer verden gjennom pengemakt. Uten denne konspirasjonsteorien intet holocaust.

Men hva er egentlig falske nyheter anno 2017?

En presis og enkel definisjon på fenomenet har mediespaltisten Margaret Sullivan i Washington Post kommet med.4 «Fake news» er løgner konstruert med hensikt, i form av nyhetsartikler, der målet er å villede publikum. Det er viktig med en felles definisjon av fenomenet, slik at aktører unngår å snakke forbi hverandre. Og ikke minst at politikere som ikke liker kritisk blikk på seg selv, avfeier det hele med falske nyheter, som vi har sett tendenser til i Norge.5 Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) anklager Nordlys6 for å publisere «falske nyheter». Innvandringspolitisk talsmann Mazyar Keshvari (Frp)7 har sagt at «de etablerte mediene» er blitt «de største produsentene av falske nyheter». Derfor er det viktig å slå fast: Helt reelle nyhetssaker med enkeltstående faktafeil er ikke falske nyheter. Det er heller ikke saker som er ubalansert framstilt, eller der enkelte viktige fakta er utelatt. Saker som er vinklet hardere enn det er grunnlag for i fakta, er heller ikke falske nyheter. Dette er kort og godt dårlig journalistikk, og noe annet enn det langt alvorligere fenomenet falske nyheter.

MYE PENGER

Det er mange grunner til at falske nyheter nå får gjennomslag. Internett er den enkle forklaringen, med sosiale medier som distributør. Økonomiske interesser, autoritære stater og politiske demagoger er noen av spillerne.

At det kan være mye penger i denne bransjen, oppdaget 23 år gamle Cameron Harris.8 Han stod høsten 2016 bak det mesterstykket å lage en falsk nyhet som ble delt seks millioner ganger på sosiale medier, og som innbrakte den unge mannen den nette sum av 22 000 dollar. Det startet tidlig i september 2016, da Donald Trump, i et forsøk på kanskje å forklare et kommende tap for Hillary Clinton, sa i en tale at han var redd valget kom til å bli rigget. «Jeg må være ærlig om det», sa han til sine tilhørere. Cameron Harris gikk hjem, og fra kjøkkenet kjøpte han opp et ledig internettdomene for fem dollar, den nedlagte avisen Christian Times. I løpet av en time ved kjøkkenbordet kokte han sammen en historie med overskriften: «BREAKING: ‘Tens of thousands’ of fraudulent Clinton votes found in Ohio warehouse”. Han fant et bilde på internett fra den britiske valgkampen der en mann løfter stemmebokser av et lasteplan, og sendte det ut på verdensveven. Han opprettet flere facebookkontoer for å spre saken. Og ganske raskt tok saken fyr. Dette var en nyhet mange var villige til å svelge, «var det ikke det vi visste?». Pengene brukte Harris på studielån, billån og husleie.

Men det er historien om de makedonske tenåringene som har åpnet øynene på mange når det gjelder falske nyheter. Den lille byen Veles har opplevd et digitalt gullrush etter at tenåringer opprettet i alt 140 nettsteder knyttet til amerikansk politikk. Felles for dem var aggressivt pro-Trump innhold, rettet mot Trumps tilhengere i USA. De fleste sakene9 som tenåringene fra Veles i Makedonia lagde, var kopier av saker som allerede var ute på nettet. De kopierte, og lagde en enda mer sensasjonell tittel på sine sider. Så postet de det på Facebook og jobbet for å få opp trafikken. Jo flere som delte og likte saken på Facebook, jo mer penger fikk de inn i form av annonser på sine egne nettsider.

Det er amerikanske BuzzFeed News som gravde fram Makedonia-historien. En av de mest leste sakene fra tenåringene i Makedonia var saken om at Hillary Clinton i 2013 sa at folk som Trump bør prøve å bli president. «They’re Honest And Can’t Be Bought», skal Hillary ha sagt.

KREML SOM AVSENDER

Utenlandske etterretningstjenester i autoritære land ser potensialet i å produsere falske nyheter digitalt. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarte i årets trusselvurdering for første gang mot at fremmed etterretning benytter seg av falske nyheter mot Norge. For første gang bekreftet PST et forsøk på en russisk informasjonsoperasjon mot Norge der falske nyheter var en del av bildet. Saken dreide seg om Nobelkomiteen, der et forfalsket brev ga inntrykk av at USA og Ukraina samarbeidet for å hindre at Ukrainas president skulle få Nobels fredspris.10 Dette falske brevet ble lekket til flere prorussiske blogger og nettsteder.

Europeiske sikkerhetstjenester er i alarmberedskap når det gjelder russiske informasjonsoperasjoner, som «trolling». Trolling er nettroll på sosiale medier som sprer prorussisk innhold og falske nyheter med Putin-vennlige kommentarer på sosiale medier. Spesielt er sikkerhetstjenestene i Frankrike og Tyskland oppmerksomme, det skal være valg i disse landene i år. Tyskland har allerede sett flere mulige eksempler på hvordan falske nyheter med avsenderadresse Russland har klart å piske opp stemningen. Konkret frykter de at kansler Angela Merkel blir et mål for hacking og falske nyheter fra Russland. Hva kan motivet til Russland være for å bidra til «trolling» og spredning av falske nyheter?

Eksperter på russisk desinformasjon og propaganda sier det kortsiktige målet kan være å få slutt på sanksjonene mot Russland og det langsiktige å destabilisere EU og NATO og så splid mellom landene.

PIZZAGATE

Men falske nyheter får kun drahjelp og blir et demokratiproblem hvis de oppstår i et samfunn som preges av mistillit. Populismens framvekst i Europa, der politikere fra ytre høyre nærer seg på og fyrer opp under folks mistro til medier og etablerte institusjoner, gir et klima for falske nyheter. I dagens USA er det den sviktende tilliten til medier, politikere og institusjoner som står sentralt.

Jeg logger på min nyopprettede twitterkonto for å følge med på ytre høyre i amerikansk politikk etter valget av Trump. En av de mest aktive tvitrerne kaller seg selv PIZZAGATE Angela. Jeg legger henne til og kikker på tweetene hun har lagt ut. Dette er dagen etter at general Michael Flynn går av som Trumps sikkerhetsrådgiver på grunn av usannheter om sin kontakt med russiske myndigheter. Hun retweeter denne: «Gen. Flynn simply knew too much

& was going to ACT. #Trump too. Draining a swamp this tainted may require musket & bayonet. Keep powder dry.»

Hold kruttet tørt. Jeg googler pizzagate. Det viser seg å være en ganske skremmende historie. Mindre enn en måned etter valget av Donald Trump begynte det å utvikle seg en rar historie på sosiale medier. En pizzeria i Washington DC holdt barn som sexslaver, de skulle være tilgjengelig for en pedofiliring som utnyttet barna. Og hold dere fast: det hele var regissert av Hillary Clinton. I Nord-Carolina satt det en 28 år gammel mann og leste om saken. Han bestemte seg for å handle. Han kjørte de seks timene fra sin hjemby til pizzeriaen i Washington. Der åpnet han ild mot pizzeriaen med sin automatrifle. Fire skudd gikk inn i restauranten, men traff heldigvis ingen.

Noen måneder etter at politiet hadde avkreftet historien om barna i pizzeriaen, og tradisjonelle medier hadde slått fast at dette var en falsk historie, svarte ni prosent fortsatt ja på spørsmålet om de trodde Hillary Clinton var innblandet i en pedofiliring i Washington. 19 prosent var usikre på om det var sant, mens 72 prosent ikke trodde på historien.11

NÅR SANNHET IKKE BETYR NOE

Tallene viser et USA der ord som fakta og virkelighet er i flyt i offentligheten.

Daniel Patrick Moynihan, en berømt senator fra New York, var kjent for å si når han hadde en diskusjon med noen: «You’re entitled to your own opinion, but you’re not entitled to your own facts.» Denne holdningen kan være på vikende front i USA. Journalister og redaktører i USA rapporterer at det er vanskeligere enn før i en debatt å bli enige om hva som er faktagrunnlaget.12 I bunnen av dette ligger det en dyp mistillit til de redigerte mediene, til institusjoner, til autoriteter, til eliter. Et særegent utslag av dette kalles i USA for omvendt verifisering.13 Verifisering innen journalistikk og sakprosa er å ta for seg noe som kanskje er sant, og så prøve å teste hypotesen ved å underbygge det med fakta. Med omvendt verifisering tar du, ifølge journalistikkprofessor Jay Rosen,14 noe som er et etablert faktum, og prøver å så tvil om det. I journalistikken ville dette gitt spekulative saker uten hold, som journalister bør holde seg unna. Samtidig bør journalister ta tak i kontroversielle utspill. Ut fra ideen om «ingen røyk uten ild» vil mange forveksle manglende mediedekning med fortielse, og ut med badevannet går tilliten til mediene. På denne måten blir journalistikk spilt utover sidelinjen. Hvermansen, oppildnet av konspirasjonsteoretikere, overtar scenen. Det var dette som til dels skjedde i kontroversen om hvor president Barack Obama er født: USA eller Kenya? En strid Donald Trump levde høyt på, og som trolig er medvirkende til at han i dag er president.

Hvilken rolle falske nyheter spilte i det amerikanske valget, er likevel for tidlig å si. Buzz Fed har gjort en analyse som viser at de falske nyhetene de tre siste månedene av valgkampen skapte mer engasjement på Facebook enn de største sakene i de tradisjonelle redigerte mediene gjorde.

Analyser gjort etter valget av forskere tyder likevel på at falske nyheter ikke avgjorde hvem som ble president.15 De mest delte falske nyhetene i valgkampen ble sett av et ganske lite antall amerikanere.

MEDIEKRISENS BETYDNING

Men valgkampen avdekket en avgrunn av mistillit til de etablerte mediene. Meningsmålinger fra februar i år indikerer at velgere ser på Trumps administrasjon som mer troverdig enn etablerte nyhetsmedier.16 Nær 50 prosent av registrerte velgere mener administrasjonen er troverdig, mens 53 prosent mener nyhetsmediene ikke er til å stole på.

Bør vi bekymre oss i Norge?

Falske nyheter er bare en av mange utfordringer redigerte medier står overfor. Det er nemlig en del andre utviklingstrekk som løper samtidig med utviklingen av falske nyheter, og som trolig forsterker fenomenet. Noe av problemet er at nettjournalistikken har ført til en fragmentering av nyhetsbildet, noe som har gjort det mer uoversiktlig. Oppdelingen i mindre saker for å oppnå sidevisninger, som er viktig i den digitale økonomien bak nettjournalistikken, gjør at det er langt lettere å slippe til i offentligheten med et spisset og planlagt budskap. Den korte, men kontroversielle uttalelsen vinner i antall klikk, slik kollegaer i NRK Beta har skrevet om i en kronikk 19. januar i år.17 Dette gjør at den offentlige, felles samtalen blir dårligere. Og de aktørene som forstår mekanismene, får oftere en talerstol, ved å skreddersy et smart budskap som når ut og forbi portvokterne, de redaktørstyrte mediene. Disse trekkene ved vestlige og norske medier gjør det også lettere for aktører som ønsker å produsere og distribuere falske nyheter.

Men det kan også tenkes at norsk journalistikk har seg selv å takke for den mistilliten og tendensen til forakt for redaktørstyrte medier som også finnes i Norge.

Dekningen av innvandring er en åpenbar akilleshæl når det gjelder mistillit til redaktørstyrte medier. I mange år var det vanskelig å slippe til i norske medier med kritikk av innvandringens konsekvenser. Hovedproblemet har vært at journalister ikke i tilstrekkelig grad har tatt folks bekymring når det gjelder innvandring, på alvor. Dette har endret seg mye i Norge de siste årene, og vi har i dag en debatt og til dels en journalistikk der det er lov å ta tak i de problematiske sidene ved innvandring.

Sverige er i dag i en helt annen situasjon, der rasismekortet lett trekkes fram hvis du som journalist prøver å nyansere bildet av innvandring som et utelukkende gode for Sverige.

Det er mulig det samme kan sies om klimadebatten, der norske redaksjoner kanskje har vært for lite flinke til å slippe til klimaskeptikere.

KONSPIRASJONER

I det hele tatt så er det så enkelt at hvis lesere opplever at sakene journalister lager, ikke gjenspeiler og tar tak i det de oppfatter som problemer i deres hverdag, så ender vi med fremmedgjorte lesere som trekker seg innover i sine egne ekkokamre i sosiale medier. Og der inne har produsenter av falske nyheter en fest uten voksne til stede.

Uten journalistikk som viser et mangfold av meninger, mister journalister og sakprosaforfattere legitimitet. Og slik oppstår det blogger og nettsteder som lever høyt på konspirasjoner og kanskje også riktige påstander om at «mainstream-medier» ikke tør ta tak i kontroversielle temaer fordi de har en politisk agenda.

Liberale demokratier som det norske kan være sårbare fordi hva som er sant og ikke, aldri er hugget i stein. Mye kunnskap utvikles ved at ulike perspektiver og analyser brytes. Så er det blant annet journalisters oppgave å vurdere fakta, være kildekritisk og slippe en motpart til. Nesten all kunnskap har usikkerhet knyttet til seg. Slik skal det være, skriver Knut Olav Åmås i en kronikk i Aftenposten 20 februar i år.18 Problemet er når denne usikkerheten utnyttes for å undergrave det som faktisk finnes av etterprøvbare fakta.

Falske nyheter i USA er uttrykk for en krise i et samfunn som ikke er like tillitsbasert som det norske. Men også her i Norge bør vi se faresignalene. Populismens framvekst i Europa har mange paralleller til det som skjer i USA. Men i enhver krise ligger også kimen til innovasjon og framskritt.

I USA er denne erkjennelsesprosessen i full gang. Det dreier seg om en journalistikk som ikke når ut til vanlige folk. En journalistikk fra eliten som skriver for eliten. I USA er det også generelt synkende tillit til institusjoner, og dette har trolig sammenheng med større ulikhet og en manglende tro på at politikere kan løse folks problemer.

HER KOMMER VINTER’N?

Men er falske nyheter et signal om at vinteren er kommet for å bli når det gjelder

journalistikkens framtid? På ingen måte. Faktasjekking og kildekritikk tar av med Donald Trump som president, og også i forbindelse med valgene i Frankrike og Tyskland. Facebook19 og Google ser ut til å skjønne alvoret med falske nyheter. Og seriøse medier i USA, som nå nesten som et fast morgenritual for Trump blir stemplet som «fake news» på Twitter, øker tallet på abonnenter.20

Norsk journalistikk har aldri vært bedre enn i dag, når den er på sitt beste.

Tall fra norske mediehus tyder på at lesere er villig til å betale for kvalitetsjournalistikk. Internett og sosiale medier gjør det enkelt å rette opp feil, det gjør det lettere å ha toveis kommunikasjon med leserne. Og ikke minst: nettet i seg selv er et fantastisk verktøy for undersøkende journalistikk.

Det som er utfordringen, er kanskje å tydeliggjøre bedre hva lesere og seere har å vinne på å holde seg med redaktørstyrte medier. I en situasjon der alle er sine egne redaktører, er det viktigere enn noen gang å vite hvor du finner kvalitetssikret informasjon som har vært igjennom en kildekritisk prøving. Derfor bør også nettopp kildekritikken og faktasjekken styrkes. Og begge deler bør kanskje være mer synlig for leseren, for å skille kvalitet fra «fake».

Vi har alle et ansvar i dette økosystemet av internett og sosiale medier. Deler du saker som er falske nyheter, er du med selv med på å forurense det offentlige ordskiftet. En video som du reagerer på følelsesmessig, bør ikke slukes rå. Viser den det den sier den viser? Som videoen21 der en kjent blogger/youtuber, Adam Saleh, tilsynelatende blir kastet av flyet til selskapet Delta etter at han snakket arabisk. En norsk journalist i en dagsavis delte videoen på Facebook med utbruddet: Gud hjelpe, utrolig! Jeg postet på siden til reporteren, og skrev at det kan være grunn til å være skeptisk til denne mannen, som tidligere er tatt i å forfalske situasjoner der muslimer tilsynelatende blir diskriminert. Svaret fra den norske reporteren var ganske nedslående: «Jeg har ingen grunn til å betvile, spesielt siden det er meldt om flere slike tilfeller.» Nettstedet Snopes, som spesialiserer seg på å avdekke falske historier, har kategorisert Adam Salehs opptreden som falsk.22

FRAMSNAKKING

Jeg tar en siste kikk på min nye twitterkonto før jeg sletter den. Livet lever der inne. Sant og usant deles i stort tempo. Du lurer kanskje på hva som er det siste i pizzagate og Hillarys delaktighet i en pedoring i Washington? Look to Norway. “Hillary Clinton Connected To Norway Pedophile Ring. Det er opprullingen av operasjon dark room,23 med flere overgrepsnettverk i Norge, som er utgangspunktet for artikkelen.

Noen ganger kan en lure på om det er mulig å forene internett og sosiale medier med demokrati. Jeg tenker på min egen 13-åring. Han har ikke noe filter. Han ser ikke de økonomiske, politiske og autoritære kreftene bak mye av det som skjer på nettet. For å kunne skille sant fra usant står hans generasjon overfor en historisk tøff oppgave med å utvikle kritisk sans og motstandsevne mot internettets lokkeduer og rovdyr. Jeg håper skolene tar sin del av ansvaret for akkurat det, for det er viktigere enn noen gang i disse «fake news»-tider. Kritisk sans er det viktigste vi kan lære bort som foreldre, alt annet går seg til, tenker jeg noen ganger.

Så hvor mørkt er det egentlig, det hele? Det kan være verdt å minne om at journalistikk alltid har vært en bransje med troverdighet på bruktbilselgernivå, og at fortellingen om den uavhengige og oppleste reporter som går makten etter i sømmene, noen ganger kan framstå som, ja, alternative fakta. Men det er likevel viktigere enn noen gang å verne om og framsnakke disse idealene, i sine beste stunder er journalistikk avgjørende for sunne demokratier. Og med mulighetene nettet og sosiale medier gir, har falsk informasjon fått en katapult som kan destabilisere demokratier. Men som sagt: alt er nytt, og ingenting er nytt, på samme tid. For det kunne vært Donald Trump som sa dette: “Nothing can now be believed, which is seen in a newspaper. Truth itself becomes suspicious by being put into that polluted vehicle.”

Men sitatet er over 200 år gammelt og tilhører USAs tredje president og hovedforfatter av den amerikanske grunnloven, Thomas Jefferson.

Tormod Strand (52) er journalist i NRK Dagsrevyen og sakprosaforfatter.

1 https://en.wikipedia.org/wiki/New_World_Order_(conspiracy_theory)

²https://twitter.com/potus

3http://oll.libertyfund.org/quote/302

4 https://www.washingtonpost.com/lifestyle/style/its-time-to-retire-the-tainted-term-fake-news/2017/01/06/a5a7516c-d375-11e6-945a-76f69a399dd5_story.html?utm_term=.98dc749d56c6

5 http://www.aftenposten.no/kultur/Da-Nordlys-stilte-sporsmal-om-Frps-valglofter_-svarte-statsrad-Amundsen-med-a-kalle-dem-Pravda-og-fake-news-Na-vurderer-han-boikott-614025b.html

6 http://bodonu.no/fake-news-pravda-trump-retorikk-og-en-justisminister-som-en-pobel/29.01-10:25

7 https://www.minervanett.no/listhaug-gjores-fiende/

8 https://www.nytimes.com/2017/01/18/us/fake-news-hillary-clinton-cameron-harris.html?_r=2

9 https://www.buzzfeed.com/craigsilverman/how-macedonia-became-a-global-hub-for-pro-trump-misinfo?utm_term=.aeMGJoDQp#.shXwAZDEv

10 https://www.nrk.no/norge/xl/pst-bekrefter-russisk-informasjonsoperasjon-mot-norge-for-forste-gang-1.13339968