Full kontroll på kjøkkenet

En av fjorårets mestselgende kokebøker startet som instagramkontoen @fattig.student og har tatt spranget over til papir. På tampen av fjoråret lå Karen Elene Thorsens Fattig student som nummer to på bokhandlernes bestselgerliste for generell litteratur. Det var bokens 19. uke på lista. Kokeboken kom ut i august og var landets mestselgende bok, uansett sjanger, de første ukene. I januar 2020 var samlet opplaget kommet opp i mer enn 50 000 bøker ifølge nettstedet Kampanje.

Gjenspeiler salgssuksessen det triste faktum at fattigdommen øker blant folk? Eller har boken andre kvaliteter i tillegg til å gi tips om hvordan matlaging blir billigst mulig? Sparetips kan man finne overalt, men det er få kokebøker som tar på seg oppgaven å organisere middagsbudsjettet for studenter, ei heller for en voksen bokanmelder. Fungerer ukemenyene? Jeg tester tilværelsen som fattig student.

Kunsten å drøye maten

Selve boken ser ikke spesielt fancy ut. Størrelsen er som på en vanlig bok, og her er kapittelnavn som «Sparetips», «Kjøkkenredskaper på budsjett» og «Fest på budsjett». De mange bildene presenterer rettene på en røff måte, for eksempel ved at vi ser hånden til en som spiser pull-apart-brød. Bildene er ofte kuttet skjevt slik at matpresentasjonen ser ut som spontane øyeblikksbilder både du og jeg kunne ha tatt.

Idé bak boken er å unngå matsvinn samtidig som man spiser billig og godt. Boken viser blant annet hvordan alminnelige råvarer som potet, gulrot og havregryn kan brukes i forskjellige oppskrifter, og byr på 20 ulike ukemenyer til 250 kroner pr uke.

De 20 ukemenyene skiller seg fra resten av kokeboken ved å nærmest leie leseren fra A til Å i kunsten å lage god og billig mat. Hver meny innledes med en handleliste med ingredienser til fire middager. Under handlelista står bolken «Fra eget kjøkkenskap», med typiske matvarer som inngår i rettene, som ost, egg og hvitløk. Hver av de fire middagene er viet en enkeltside med hverdagsbilder av den kommende retten. Selve oppskriften er strukturert i lettfattelige punkter. Det er oppgitt antall porsjoner og hvor lang tid det tar å lage maten. Oppskriftene er nummerert fra én til fire slik at man vet hvor langt man er kommet i ukemenyen.

Handleliste, en ny erfaring

For første gang i mitt liv går jeg på Rema 1000 med handleliste, noe jeg først og fremst forbinder med min mor. Jeg handler inn ingredienser for det som skal bli fire middager over syv dager. Boken lover nemlig at det vil bli mye mat til overs. Jeg synes jeg handler veldig få ingredienser og er skeptisk til lovnaden om «rester». Jeg har mer tro på at kokeboken lever opp til løftet om å unngå matsvinn.

Første middag er en pastasalat. Jeg har kjøpt pastaskruer som det sto på handlelista. I selve oppskriften står det pasta penne, så boken kunne trengt en liten ekstrarunde i korrekturen. Men salaten blir riktig god, og det er mer enn rikelig for en person. Smaken er litt tam for en gammel og herdet gane, men unge studentganer kan ha en annen opplevelse.

Dagen etter lager jeg pizza fra bunnen av, og pizzadeigen kjevler jeg ut til tre pizzaer, der to fryses ned halvstekt. I kjøleskapet står bollen med pastasalat-rester fra i går. Etter dag to har jeg allerede tre fremtidige middager. Fattig student holder det den lover, det er mer enn nok mat. Pizzasausen består av restene av pestoen jeg brukte i gårsdagens pastasalat. Dermed er pestoglasset brukt opp og kan ikke stå i kjøleskapet og råtne på rot. Jeg har unngått matsvinn.

Man trenger ikke all verdens redskaper for å lage mat på Fattig student-maner, men en blender eller stavmikser er nødvendig. Jeg har investert i en billig blender, som jeg innvier med å mose paprika med mer til en aldeles nydelig paprikasuppe. Dette er den første suppen jeg har laget fra bunnen av, og på dag tre føler jeg meg nesten som en mesterkokk. Fattig student byr med andre ord ikke på oppskrifter til spartanske fattigmannsretter, men viser hvordan man lager god mat av billige råvarer som krever litt mer innsats enn å putte en Grandiosa i ovnen.

Prosjektet har gjort meg interessert i mat og økonomi, og jeg ser «I lomma på Silje» på tv. Silje hjelper kjendiser med skakkjørt økonomi, og jeg observerer at heller ikke Mia Gundersen bruker handleliste i butikken. Silje sier at handleliste er et must for alle som ønsker å bli smarte på økonomifronten. En årsak til at Fattig student har blitt så populær, kan være at folk trenger hjelp til å planlegge økonomien sin bedre. Muligens er det en pekepinn om at vi har dårligere råd enn før, eller at folk ønsker å bli mer bevisst sitt eget forbruk. Det kan også handle om at fremtiden virker mer usikker enn tidligere, og at sparing er et slags urinstinkt som slår inn når verden virker utrygg.

Utfordringer med rødkål

Den neste ukemenyen byr på utfordringer, for Rema fører ikke rødkål, som er en sentral ingrediens i alle de fire kommende middagene. Jeg går innom Kiwi på veien hjem. Men nei. Kiwi fører heller ikke rødkål. Heller ikke Bunnpris fører rødkål. Bergensere bruker åpenbart ikke rødkål i maten.

Nok en gang er det ikke samsvar mellom handleliste og oppskrifter. Dessuten trenger jeg havremel, for det står oppført i «Fra eget kjøkkenskap», men jeg har aldri eid havremel. Verre er det at den første oppskriften, Laks med ris, krever nettopp ris. Risen står nemlig verken på handlelista eller i «Fra eget kjøkkenskap». Heldigvis har jeg ris i kjøkkenskapet, men det bekrefter at fjorårets bestselgende kokebok hadde trengt bedre korrektur.

Den manglende rødkålen viser seg etter hvert å bli et problem, spesielt når jeg skal lage coleslaw til vegetarburgere på dag tre. For å unngå matsvinn rasper jeg en agurk for å få litt fylde i coleslaw-suppa slik at den ligger på vegetarburgeren og kan spises. Men det vedvarende rødkål-problemet får frem bakdelen med å bruke en sentral ingrediens til flere middager. Man må være beredt på å bruke tid på å skaffe seg det som eventuelt mangler på handlelista, ellers får man problemer gjennom hele ukemenyen.

På hyttetur som erfaren, fattig student

Neste ukemeny begynner på en tirsdag. På fredag skal jeg på hyttetur med søstrene mine, derfor velger jeg en meny der jeg kan lage siste middag på forhånd, som jeg skal bruke som niste på turen.

Det er tredje gang jeg handler en ukemeny, likevel lurer jeg atter en gang på om det vil bli nok mat. Rosenkål er ukens svar på forrige ukes rødkål, altså en ingrediens som brukes i flere middager. En av gledene ved oppskriftene i Fattig student, er at de utvider bruksområdet til tradisjonelle grønnsaker for meg. Og de neste dagene lærer jeg at bakt rosenkål smaker nydelig sammen med bacon og fløte i en spagettirett, og like nydelig sammen med bakte gulrøtter og bakt fisk.

Den gjenværende, bakte rosenkålen bruker jeg i en salat som jeg tar med på tur. Vi søstre spiser salat mens vi venter på ferga, og det er rikelig med mat til alle tre. I tillegg sparer vi penger som ellers ville gått til pølser eller annen usunn fergemat.

Om kvelden drikker vi øl. Jeg har to dagers pause fra Fattig student. Men hva skjer når jeg får ferten av ostepop og chips? Jo, jeg går amok! Søstrene mine rister på hodet mens jeg kyler i meg snacks som en villmann! Slik har de aldri sett meg spise snacks før. Jeg skylder på livet som fattig student. Det har åpenbart gjort meg kraftig underernært på fett og sukker.

Siste innspurt

Det er mandag og tid for siste ukemeny. For fjerde gang rusler jeg rundt på Rema1000 og lurer på om det vil bli nok mat. Noe av gleden ved å være fattig student har vært å lære at denne tvilen alltid blir gjort til skamme, selv om handlelista består av forholdsvis få ingredienser.

På den nest siste dagen min som fattig student kommer sønnen min en tur hjem fra Trondheim. På den siste dagen i prosjektet er jeg på kontoret og jobber mens klokka tikker og går. Klokken 19.00 skal jeg, sønnen min og søstrene mine på quiz. Rekker jeg å lage middag? Nei. Jeg tar på meg spanderbuksene og kjøper middag til meg og sønnen min på café.

Det første sjokket kommer når jeg betaler regningen. Etter 16 dager som fattig student har jeg vent meg til at 250 kroner betyr syv middager. Vi har spist opp to ukebudsjetter på en kveld! Det andre sjokket kommer når jeg sjekker kontoen. Det står så mye penger der at jeg lurer på om jeg har fått inn en feilbetaling av noe slag. Men det er resultatet av de 16 tilbakelagte dagene som fattig student jeg ser på kontoen.

Tv-programmet «I lomma på Silje» og suksessen til Fattig student kan tolkes som deler av en større trend, en motreaksjon på en ekstravagant livsstil hvor man lever i nuet uten tanker for morgendagen. Det ligger for øvrig stor symbolsk kraft i det å bruke handleliste på butikken. Det er tegn på at man har en plan og besitter evnen til å tenke fremover. Bokens formidable suksess kan også rett og slett leses som at folk setter pris på Karen Elene Thorsens varierte ukemenyer.