Leder

Bokhandelkjeder på overtid

Når jeg går innom et gjennomsnittlig kjøpesenter med de vanlige kjedebutikkene, tenker jeg ofte: Er dette så langt vår sivilisasjon har kommet? Var det dette vi ønsket oss? I mine mørkeste stunder er jeg tilbøyelig til å svare ja, men ved nærmere ettertanke har jeg kommet til en mer oppløftende konklusjon: Kjededannelser er et produkt av vår tid, det er en måte å organisere butikkdrift på som har vist seg effektiv og lønnsom de siste 30 årene, men det betyr ikke at de varer evig. Kjedene er hele tiden prisgitt kundenes aksept og lojalitet, kort sagt at vi er fornøyde med dem. Men hvor fornøyde er vi egentlig? Når begynner kjedestrukturene å slå sprekker?

Lang dags ferd mot natt

I løpet av de siste månedene er jeg blitt svært bekymret på vegne av norsk bokbransje og norsk litteratur. Bekymringen kan uttrykkes i følgende setning: Hvis ikke bokbransjen tar den digitale utviklingen inn over seg, er de i ferd med å miste selve arvesølvet: leserne.

Å leve som sakprosaforfatter

I denne utgaven av Prosa har journalist og forfatter Mette Karlsvik dratt på rundtur i Norge for å intervjue fire sakprosaforfattere som forsøker å leve av sine forfatterskap. Det er ulike historier som fortelles, fra Fartein Horgar som bor i en liten båt og jobber nattevakter for å finansiere skrivingen, til Erik Møller Solheim som kan lene seg på en velholden familie når ikke økonomien går opp.

Behov for ny fastprisdebatt

Etter at lederen i Stortingets kulturkomite, Gunn Karin Gjul, i januar i år lanserte forslaget om å innføre en boklov i Norge som skal sikre faste bokpriser, har en samlet bokbransje gitt sin tilslutning. Dermed hopper bransjen bukk over alle endringene som har skjedd etter at faste bokpriser ble en realitet i 1962. Man argumenterer som om den litterære virkelighet og dynamikken i verdikjeden er den samme nå som for nesten 50 år siden.