Så er det endelig i boks: Norge blir hovedland under bokmessen i Frankfurt i 2019, og dermed er det klart for den største mønstringen av norsk litteratur overfor et internasjonalt marked noensinne.
Budsjettet er på 43 millioner kroner, og myndigheter, bokbransje og andre interessenter bidrar sammen til å gjøre dette mulig. Ved hjelp av en egen bokmesse-paviljong på 2000 kvadratmeter og et omfattende kulturprogram skal man vise fram bredden og mangfoldet i norsk litteratur og kultur. I tillegg vil NORLA, Senter for norsk litteratur i utlandet, øke sin målrettede oversetterstøtte, slik at flere norske bøker og forfatterskap kan gjøres tilgjengelig for utenlandske forlag.
Det er med andre ord en enestående sjanse norsk bokbransje nå har skaffet seg selv. Statusen som hovedland på verdens største bokmesse garanterer interesse fra 300 000 besøkende, hvorav 10 000 journalister og 7000 forlag. Tradisjonelt har norske forlag og redaktører søkt til bokmessen i Frankfurt først og fremst for å hente spennende, interessante og kommersielt attraktive titler med hjem for oversettelse. Det er først de siste 10–15 årene at det er blitt noe særlig trafikk den andre veien. Salg av norske bokrettigheter til utlandet har økt betraktelig siden årtusenskiftet, ikke minst som følge av den profesjonaliseringen som norske litterære agenturer og NORLA representerer.
Det er viktig at denne delen av forleggeriet nå styrkes ytterligere. Norsk bokbransje bør ha høye og målbare forventninger til salget av norsk litteratur fram mot 2019.
Men like mye som kvantitet handler selvfølgelig dette om kvalitet. Nærmere bestemt om hvilke titler og hvilke forfatterskap som norske forlag vil satse på de neste tre årene. Forlagene må spisse sitt utvalg av titler som kan egne seg for et internasjonalt marked. Dette stiller nye og kanskje uvante krav til norske forleggere. Lenge har man kunnet seile friksjonsfritt i kjølvannet til den armadaen av «nordisk noir»-bøker som har dominert farvannet i mange år. Det er liten grunn til å tro at denne litteraturen fortsatt vil ha nyhetens interesse når vi kommer til 2019. Den nordiske krimbølgen har for lengst nådd sin topp, for å holde oss til de maritime metaforer.
Nå er altså tiden inne til å tenke nytt, dyrke fram forfatterskap og spennende titler som kan fronte den norske satsingen i Frankfurt. Utfordringen går ikke minst til norske forleggere, og ærlig talt: Hvor mange norske forlagsredaktører er det egentlig som behersker kunsten å tenke internasjonalt, se ut over landets grenser når han eller hun igangsetter et bokprosjekt?
For å ta sakprosaen spesielt: Rekk opp hånden den norske forlagsredaktøren som kan si at man allerede er i gang med å planlegge utgivelser med spesiell tanke på bokmessen i Frankfurt 2019.
Erfaringsmessig er det generell humaniora og aktuell dokumentar som har vist seg mest vellykket på det internasjonale markedet. Når det gjelder den første sjangeren, er Lars Fredrik H. Svendsen og Ole Martin Høystad blant de få forfatterne som kan vise til betydelig gjennomslag utenfor landets grenser. Når det gjelder dokumentarsjangeren, står vel Åsne Seierstad enn så lenge ganske alene som eksempel på en norsk forfatter med et internasjonalt navn.
I tillegg har vi det man kan kalle det personlige essayet, der Morten A. Strøksnes’ Havboka er et glimrende eksempel på hvordan man kan skaffe seg internasjonalt gjennombrudd ved hjelp av en i utgangspunktet lokal historie.
Men dette er likevel bare unntakene som bekrefter regelen. Norsk sakprosa har langt fra klart å ta steget ut i den store verden riktig ennå. Utfordringen går altså først og fremst til norske forlag. Det er de som må initiere sakprosaprosjekter som kan ha en mulighet til å bane vei for norsk litteratur i Frankfurt 2019.
La meg også nevne en undersjanger innenfor denne litteraturen, nemlig sakprosa for barn og unge. Her er det åpenbart mye ugjort. Men det skorter i hvert fall ikke på dyktige forfattere som har spesialisert seg på å skrive for yngre lesere. Ta for eksempel Erna Osland, som har skrevet et titalls originale og flotte sakprosabøker for denne gruppen. Nå er det på tide at også hun og hennes kolleger for alvor gjøres synlige for verden.
Det er en stor jobb som skal gjøres. Og den starter nå.
