Veien til Harvest

25.03.2014

Et forsøk på å utvide featurejournalistikken: måten den skrives på, hva den handler om, hvordan og hvor den presenteres.

Fire kamerater med erfaring fra klassisk featurejournalistikk og, i hvert fall én av oss, fra digital publisering. For litt over et år siden begynte vi arbeidet med å realisere en drøm vi har hatt lenge.

Vi er ivrige friluftsmennesker. Vi liker å være ute, sykle, fiske, løpe, bade, telte, brenne bål, plukke bær, gå på ski. Klassiske norske dyder, aktiviteter som sysselsetter mange mennesker i dette landet på fritiden. Men som også — og dette var vårt idémessige utgangspunkt — utgjør en viktig del av de samme menneskenes selvforståelse. Uavhengig av hva de ellers måtte drive med, tenker de på seg selv som friluftsmennesker. Utslaget ser man når nekrologer i avisene slår fast om avdøde med et langt og variert arbeidsliv bak seg: #Men aller best likte han å være på hytta.* Eller når folk insisterer på å kjøre SUV selv om de sjelden ferdes andre steder enn på asfalt.

Noe nytt om noe veldig gammelt

Vi mente at det lå et uutnyttet potensial her. Mye skrives om mennesket i naturen, og mye har vært skrevet. I vår tid er en stor del av denne journalistikken utpreget teknisk og prestasjonsfokusert. Det er om å gjøre å klatre høyest, løpe fortest, gå lengst på kortest mulig tid. Vi ville at Harvest skulle utgjøre en motvekt til dette, at det skulle være et magasin der selve naturopplevelsen sto i sentrum, og at denne naturopplevelsen også kunne være bitte liten, slik den ofte er for de fleste av oss.

Vi ville se om det gikk an å lage klassisk featurejournalistikk med naturen som tematisk fundament og miljøvern som politisk hovedtema — og vi ville ha leserne med som aktive deltakere. I skrivende stund er det to måneder siden Harvest ble lansert. Siden da har vi hatt nærmere 200 000 besøkende og over 350 000 sidevisninger. Folk som kan slike ting, sier at det er skyhøye tall. Ukentlig får vi inn et tosifret antall tekster fra eksterne bidragsytere, lesere som kan skrive, men som oppgir at de tidligere ikke har funnet noe naturlig sted å publisere tekstene sine. På Harvest kaller vi det Leirbålet. Det skal være en underside der alle Harvests lesere kan få publisert sine egne tekster og dermed bli lest av likesinnede. Ukentlig publiserer vi også utdrag fra bøker vi liker, både skjønnlitteratur og sakprosa. Målet er at Harvest også skal være en kanal hvor forfattere kan nå ut til nye lesere.

Ros og ris

Tilbakemeldingen fra leserne har vært massiv og overstrømmende. Vi tolker det som et bevis på at Harvest har publisert gode saker, og som en bekreftelse på antakelsen om at det finnes et udekket behov innenfor sjangeren natur- og friluftslivsjournalistikk. Men Harvest er et #prøve og feile*-prosjekt. Vi prøver å få til noe nytt. Vi er forberedt på at ikke alt sitter i begynnelsen, at vi må justere kursen underveis. Og når det ikke sitter, får vi høre det. Det har skjedd mange ganger, og da har vi fått kritikk. Ganske mye, faktisk, i hvert fall fra visse miljøer. Noen opplever at Harvest er et magasin som ukritisk omfavner naturen og fremstiller den som en endimensjonal, romantisk størrelse. Andre har kritisert oss for å skrive om noe uviktig. Til de siste er nok vårt svar at de i så fall må finne noe annet å lese. Harvest skal handle om naturen og menneskets forhold til den, det er den tematikken vi skriver innenfor. Til det første, derimot, vil vi svare at vi er enige i mye av kritikken. Vi har ikke skrevet så mye om natur tidligere. Derfor prøver vi oss fram, tester ut nye skrivestiler og det vi håper kan bli nye innfallsvinkler til et eldgammelt stoffområde. Derfor har vi også gått i besjelingsfella noen ganger, så kraftig, faktisk, at vi har fått egne parodier på både Twitter og Facebook. Som er ganske morsomme.

Harvest har gått i mange feller, og noe annet hadde vi egentlig ikke forventet. Men vi har også publisert lange essays og store reportasjer om viktige og kompliserte emner, og disse sakene har ofte fått massiv spredning på sosiale medier. Det forteller oss at våre lesere er mottakelige for lange resonnementer og krevende innhold. Slike saker akter vi å publisere langt flere av i 2014. Vårt mål er å etablere oss på et stabilt høyt nivå når det gjelder antall lesere, og hele tiden heve kvalitetsnivået på innholdet.

Liv laga?

I magasinverdenen har Harvest fått mange lovord, både for journalistikken, initiativet og måten magasinet er designet på. Men felles for alle som kjenner den digitale magasinjournalistikken, er at de levner oss liten sjanse på det økonomiske feltet. Kanskje har de rett. Vår økonomiske modell er todelt: Vi håper at vi skal klare å gjøre Harvest til et bærekraftig magasin basert på inntekter fra annonsører og på små økonomiske bidrag fra våre lesere. Ved inngangen til 2014 ser det lyst ut. Stadig flere annonsører viser interesse, stadig flere lesere kommer til. Men vi sier til oss selv at vi må være realister. Det er en tøff bransje, og flinke folk har feilet før oss. På den annen side:

Hvis det skulle vise seg at det ikke går rundt på lang sikt, har vi i det minste fått veldig mye frisk luft mens det har stått på.