Et eget Nav-kontor med kompetanse på kunstnerøkonomi burde være en nobrainer for en regjering med velorganisert arbeidsliv som fanesak.
«Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nært folk», står det i regjeringsplattformen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Men «alle» er dessverre ikke alle. Og om tjenesten er «nært folk» hjelper ikke om folk ikke får hjelp.
Pandemien blottla hullene i velferdsstaten for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Sykepengeordningene for begge grupper er betraktelig dårligere enn for vanlige arbeidstakere. Og selvstendige har som regel ikke krav på dagpenger i det hele tatt. Om man vil ha bedre trygdeordninger – som de vanlig ansatte har – må man finne ut av og betale for det selv.
I tillegg mangler Nav kompetanse på den «lappeteppeøkonomien» som er typisk for frilansere og selvstendige, noe som skaper uklarhet og forvirring om rettigheter. Både svar og utbetalinger kan avhenge av saksbehandleren, og svarene kommer ofte i en språkdrakt som Prosas språkvasker neppe ville godtatt.
Kunstnernettverket, en sammenslutning NFFO er tilknyttet, ønsker derfor blant annet et spesialisert Nav-kontor med kompetanse på kulturfeltet, syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. Høyre, SV og Venstre har foreslått dette i Stortinget, men regjeringen stemte mot.
I 2022, på tampen av pandemien, vedtok Stortinget at regjeringen skal utrede «om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, inkludert forbedring av sykelønnsordningen og sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende». Vedtaket ble ikke fulgt opp av regjeringen i stortingsmeldingen Kunstnarkår, som handler om nettopp økonomiske vilkår for frilansere og selvstendige. Prosa har spurt Arbeids- og inkluderingsdepartementet om hva som skjer. De svarer at utredningen er forsinket, og prøver å betrygge oss med at «det er satt i gang mange prosesser».
Men en egen enhet i Nav med relevant kompetanse og moderate forbedringer i trygderettigheter – krav som også LO støtter – burde da være en nobrainer for en regjering som har et velorganisert arbeidsliv som fanesak? Eller er det slik at kunstnere og frilansere ikke er «vanlige folk», og derfor faller utenfor målgruppen for regjeringens politikk?
Når virkeligheten stritter imot, kan man søke tilflukt i utopier. I Kjerstin Gjengedals reportasje kan du lese om én aktuell idé, borgerlønn – en garantert minsteinntekt for alle. Ideen ble skissert allerede i Thomas Mores Utopia fra 1516. Den første Prosa-redaktøren, Mari Toft (Syphilia Morgenstierne), tok til orde for kunstnerlønn – en minsteinntekt for alle kunstnere – i sin bok fra 1999.
Det er ikke bare frilansere og selvstendige som i stor grad er overlatt til seg selv. I denne utgaven av Prosa utforsker vi også i hvilken grad alle må gjøre mer selv for tiden, hvorvidt fellesskapet løses opp og ansvar for problemer – alt fra egen helse til klimakrisen – individualiseres.
De siste tiårene har makten og formuen i samfunnet blitt konsentrert på færre hender og i store selskaper. Nå flykter rike nordmenn til Sveits for å slippe å skatte til fellesskapet, som du kan lese om i Julie Woods omtale av Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaugs Hjelp, de drar til Sveits! Andre flykter avmektig ned i ytre høyres konspirasjonsteoretiske «kaninhull», som Elise Winterthun besøker i sitt essay om Naomi Kleins forfatterskap. Noen tar saken og makten i egne hender ved å bedrive heksekunst, som Ellen Støkken Dahl forteller om i sitt essay.
I kritikkseksjonen undersøkes floraen av selvhjelpsbøker, som skal lære oss å lage miljøvennlige vaskemidler, strikke med restegarn, bli kvitt søvnløshet og skjermavhengighet, finne vårt skjulte potensial, jobbe mindre og leve mer. Linn Stalsberg poengterer i sitt essay at slike bøker avslører mangler i samfunnet uten å gå inn på dem.
I fraværet av handlekraftig politikk mot miljøkrisene og teknologiselskapenes makt over livet vårt er vi henstilt til å ordne opp selv – til å selv regulere skjermtid, lage vaskemidler og strikke med restegarn. Og for all del, dette kan være både gøy og hyggelig, men det er ikke nok. Vi kan ikke gjøre alt selv. Hjelp!
PS: Quizen får dere klare selv.
Eliassen jobbet som politisk rådgiver for SV under koronapandemien.
