Omtrent slik kan man summere opp tilbakemeldingene etter å ha snakket med tyske forleggere om forventningene til norsk sakprosa i det som er vårt viktigste litterære marked utenfor Norden. Til neste år er Norge såkalt gjesteland på bokmessen i Frankfurt, og allerede er tyske forlag godt og grundig informert om hva som rører seg på det norske sakprosaområdet.
Og fortsatt er det altså slik at det først og fremst er naturen – skogen, fjellet og havet – som tyske lesere forbinder med landet vårt. Erling Kagges bok om stillhet har allerede gjort det bra i Tyskland, det samme gjelder Lars Myttings Hel ved. Den siste har solgt 150 000 eksemplarer på tysk. Også på det skjønnlitterære området er det bøker som på en eller annen måte forholder seg til naturen og miljøet som er mest etterspurt akkurat nå, noe ikke minst Maja Lundes tyske suksess er et eksempel på.
GOD ANALYSE
Jonathan Landgrebe i det store forlaget Suhrkamp framhever ellers Erika Fatlands bok Grensen, som skildrer en reise rundt Russlands enorme grense, som et godt eksempel på en bok det tyske markedet etterspør. «Hun har sin helt egne måte å nærme seg stoffet på. Et ungt og åpent perspektiv, der hun kommer inn litt fra siden med en god analyse. Og dessuten en godt fortalt historie. Et tema som er interessant for tyskerne, i kombinasjon med en troverdig forfatter er med andre ord oppskriften på suksess.»
Landgrebe er opptatt av at tyskere flest i utgangspunktet har et positivt bilde av Norge, og at gjestelandstatusen på bokmessen er et fint utgangspunkt for å gjenskape og fornye bildet av Norge. «Man kan gjøre oppmerksom på andre perspektiver og kanskje åpne for en felles bevissthet blant annet når det gjelder tenkningen omkring natur og miljø. Det autentiske er alltid viktig», understreker han.
TENKNING OG LANDSKAP
Tilman Vogt i det lille Berlin-forlaget Matthes & Seitz er langt på vei enig med Landgrebe i at det er bøker om naturen tyskerne i første rekke forbinder med Norge. «Man søker mot naturbøker nærmest som en form for selvhjelpslitteratur. Det handler om å oppdage og kjenne seg selv. Selv skulle jeg gjerne visst mer om hva slags tenkning som kommer ut av det norske landskapet. Kanskje finnes det litteratur med det utgangspunktet som kunne tilføre den tyske debatten noe vesentlig.»
Foreløpig har Matthes & Seitz utgitt de to norske skjønnlitterære forfatterne Tomas Espedal og Merethe Lindstrøm, men Vogt kan fortelle at de nå også vurderer en eller flere norske sakprosabøker for 2019. «Espedal har jo nettopp den kulturtenkningen og den typen intellektuell tilnærming som jeg finner mest interessant», sier han. Også Tilman Vogt er optimist når det gjelder utfallet av den norske Frankfurt-satsingen neste år: «Jeg tror at landene vil komme nærmere hverandre, og at man vil oppdage nye forfattere.»
STABIL INTERESSE
Sebastian Guggolz i enmannsforlaget som bærer hans eget navn, deler optimismen til sine forleggerkollegaer: «Tyske forleggere har høye forventninger, og jeg tror det er planlagt flere hundre norske utgivelser til neste år. Alene på grunn av det høye antallet kan vi allerede nå kalle gjestelandsatsingen for en suksess. Men vi risikerer selvfølgelig også en kollaps hvis det viser seg å være flere bøker enn markedet kan absorbere», understreker han.
«Kanskje vil leserne bli overmette der og da, likevel er jeg ganske sikker på at den generelle interessen vil bli større.» Også Guggolz peker på bøker om natur og selvrealisering som mest interessante for tyske lesere. «Vi risikerer selvsagt å reprodusere klisjéer, men er det egentlig så farlig? Klisjéer er også til for å lekes med.»
Guggolz peker dessuten på den lange naturromantiske tradisjonen som et fellestrekk mellom norsk og tysk litteratur. «Utfordringen ligger i å balansere. Det gjelder å verken bli for folkloristisk eller for pregløst internasjonal når man skriver slik sakprosa.»
MODELLEN SKANDINAVIA
I München sitter forleggeren Jürgen Bolz i Droemer Knaur. Til neste år utgir forlaget hans Reidar Müllers bok Skogens historie, og Bolz bekrefter etterspørselen etter norske bøker om naturen blant tyske lesere. Men han har også andre forventninger til norsk sakprosa anno 2019: «Jeg vil gjerne lære mer om det moderne, norske samfunnet akkurat nå. Eller snarere om Skandinavia, som mange tyskere nærmest ser på som ett stort land. Min mening er at Skandinavia kan være en modell for Tyskland framover.»
«Men så lenge etterspørselen er der, ser vi som forleggere også etter bøker som kan bekrefte det tradisjonelle tyske bildet av Norge. Og da er det ikke til å komme forbi at naturen er viktig for hvordan tyske lesere tenker om landet deres. Men også dette kan gjøres med et samfunnsaktuelt perspektiv», sier Bolz og peker på nordområdene, klima og internasjonal solidaritet som aktuelle temaer for norsk sakprosa.
HÅP OG LENGSEL
Thomas Tebbe i Piper Verlag kan bekrefte at norsk litteratur allerede har god inngang på det tyske markedet. «For oss tyskere er Norge på mange måter landet for håp og lengsel. Det handler om hvilket image Norge og det norske har her i landet, og det handler om de kulturelle båndene landene imellom. Dessuten er det viktig at deres måter å fortelle historier på er noe vi kjenner oss igjen i. Vi stoler ganske enkelt på forfatterne deres, på samme måte som vi stoler på norske forleggere. Det gjør det mye enklere å samarbeide enn når det gjelder andre, mer fremmede land.»
Tebbe kjenner seg igjen i alt som er sagt om natur og essayistisk vinkling, men understreker samtidig at det er moter og trender i sakprosaen som på så mange andre områder. Men tyskerne liker uansett å lese om Skandinavia, sier han: «Det svenske ordet ‘lagom’ og danskenes ‘hygge’ er slikt som vi gjerne forbinder med dere i Norden.»
Han er sikker på at bildet av Norge vil bli enda tydeligere etter 2019: «Litteraturhusene og bokhandlene vil være fulle av norske forfattere, og jeg er ganske trygg på at vi vil se gjennombruddet til i hvert fall ett eller to nye norske forfatternavn.»
Men også Tebbe kunne ønske seg noen nye innfallsvinkler: «Bøker om forskjeller i Norge, for eksempel mellom landsdelene, er noe jeg for min egen del ville syntes var interessant.»
GODT FORBEREDT
Katharina Festner i forlaget dtv har flere norske sakprosautgivelser på trappene, blant annet Thomas Reinertsen Bergs brageprisvinner fra i fjor, Verdensteater, og Bjørn Vassnes’ bok Frostens rike. I år har hun hatt stor suksess med den tyske oversettelsen av Bjørn Berges bok Landene som forsvant, med et opplag på 10 000 eksemplarer. Og hun tror på flere norske suksesser i 2019: «Norge framstår som usedvanlig godt forberedt på posisjonen som gjesteland. Dere har sørget for å invitere og informere både forleggere og journalister grundig på forhånd, på en måte som jeg ikke kan huske å ha sett maken til.»
Det er ikke veldig overraskende at også Festner framhever natur som et viktig stikkord for norske sakprosabøker som vil gjøre det bra i Tyskland. «Det er et sterkt savn etter stillhet her i landet. Det er så mange mennesker, så store byer og så mye stress. Lengselen etter natur og ro er noe mange av oss deler. Norge er allerede et populært reisemål for mange tyskere. Kanskje kan vi få nye vinklinger etter 2019, men én ting tror jeg likevel vil ligge fast, nemlig at vi fortsatt vil se til Norge og norsk litteratur for å finne det vi ikke har her: stillhet og uberørt natur.»
Sindre Hovdenakk (54) er redaktør av Prosa.
