Led oss ikke inn i fristelse

Prosa har innført forbud mot tekst og bilder generert av kunstig intelligens i publikasjonen. Alle våre bidragsytere får heretter beskjed om det.

Forbudet handler om å verne om de seriøse tekstarbeiderne, det norske språket og tilliten til innholdet. I tillegg respekterer vi opphaverne til alt stoffet KI-selskapene har forsynt seg grådig av og kaster opp igjen. Et knippe andre tidsskrifter har også innført forbud. Store norske leksikon gjorde det allerede for to år siden.

Blant forlag og aviser er det så vidt jeg vet ingen som har sagt tydelig nei. I denne utgaven har Kjerstin Gjengedal skrevet en stor reportasje der hun intervjuer representanter for fire forlag. Alle forlagene vi har snakket med, er enige om at den menneskelige skaperkraften eller noe i den duren skal være den viktigste innsatsfaktoren i produksjonen av sakprosabøker.

Både Cappelen Damm og Kagge ønsker å bruke den nye teknologien, og er opptatt av å være tydelige om bruk av KI. Det er ikke tydelig hva tydeligheten består i. Kagge har utformet retningslinjer for KI-bruk, men de avgrenser ikke hva som er akseptabel og uakseptabel bruk utover udefinerte størrelser som «relevant» og «vesentlig». Sarah Sørheim fra Kagge understreker behovet for åpenhet og dialog og å skape faglige og sosiale fellesskap så forfatter og forlag kan snakke åpent om KI. Men KI er ikke et spørsmål for sosialkomiteen.

Cappelen Damm har hatt den mest skandaløse KI-saken så langt, med boken Lise vs. Gianni, som hadde tydelige spor etter en KI-bot i teksten, men likevel passerte alle forlagets kontrollposter. Forlaget kommer med detaljerte retningslinjer i høst, og det blir interessant å se hvordan de setter grensene.

Trygve Riiser Gundersen fra Press ser derimot saken klart. Han mener vi må si tvert nei (riktignok uten at forlaget har innført noen policy); forlagene må garantere at de leverer 100 prosent menneskeskapt tekst. Selve virksomheten går ut på å skille ræl fra kvalitet, og KI setter dette på spissen. Vi skal ikke utelukke at det finnes en bruk av KI i tekstarbeid som er akseptabel. Men jeg er enig med Gundersen i at det nå gjelder å stå igjen på perrongen.

NFFO jobber forbilledlig med temaet: Foreningen tar til orde for en merkeordning for bøker der KI er brukt, og vil endre retningslinjene for å sikre at det ikke gis stipender til KI-generert tekst. Oversetterutvalget tar i denne utgaven til orde for å ekskludere bøker der KI er brukt til å generere tekst og bilder, fra innkjøpsordningene.

Det er ikke gitt at forlag og forfattere står på samme side i en kamp for skriftkulturen, all den tid de har motstridende økonomiske interesser. Avtalen om ny normalkontrakt for oversettelse – som ble inngått i Oslo, 25. august – har en «KI-protokoll» som sier at det skal opplyses og avtales dersom KI skal brukes i teksten eller teksten skal brukes i KI. Dette er normal høflighet, men ingen prinsi¬piell stillingstaken. Da er det et viktigere bolverk at det i det hele tatt kom på plass en ny avtale, som sørger for at oversettelsesarbeidet fortsatt er regulert.

Samtidig som vi maler fanden på veggen, har interessen for kristendom og annen religion fått et oppsving i befolkningen. «Må Gud bevare landet vårt», som kong Haakon VIII sa i sin minnetale over kong Harald V. Bevares! Eimen av kristenmannsbok siver opp fra boklistene.

I denne utgaven utforsker og anmelder vi flere av den siste tidens bøker som på forskjellige måter tar for seg kristne temaer. Her har vi alt fra biskop Kari Veitebergs Tru og professor Tarald Rasmussens introduksjon til Frans av Assisi, til influenser og prest Thor Haaviks mer forkynnende En god tro, den kontroversielle teologen Helge Hognestads «testamente» Morgendagens kristendom? og Rødt-politikerne Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaugs sosialistiske lesning av Bibelen. Sistnevnte har vært en gedigen kommersiell suksess og demonstrerer nyfikenheten på det glade budskap.

Ali Jones Alkazemi er en forfatterdebutant som målbærer det religiøse stemningsskiftet vi kan sniffe i bokfloraen. Andrew Kroglund har intervjuet ham om boken Jeg, en kristenmuslimsk ateist. Alkazemi har også bidratt med en bokanmeldelse i nummeret, om Ragnar Misje Bergems Hvem skal vi elske? om MAGA-bevegelsens kristne røtter.

Et annet fenomen har blomstret opp igjen ved siden av troen, både blant boktitlene og verdensherskerne, nemlig tyranni. Vi har anmeldelser av alt fra en bestselger om Trump og filosofer til en barnebok om Romerriket, samt bøker med tyranniske temaer som Atomtrusselen og Kampen om rettsstaten.

I denne utgaven lanserer vi to nye spalter: I Kommentatoreksperten kommenterer vår kommentatorekspert ekspertkommentatorenes tekster. I den første runden har Kristian Bjørkdahl vurdert tekstene til NRKs politiske kommentator Tone Sofie Aglen. Problemet er ikke at hun mangler evner som kommentator, men at hun bare unntaksvis bruker dem, mener han – og antyder at det kan være arbeidsgiverens skyld.

Den andre nye spalten er I skriftens skygge, der vi starter med kritikk av podkaster – et medium der ytringer om virkeligheten sitter løst og derfor selvsagt må ettergås. Heidi Bøhagen har i nummerets ånd anmeldt podkasten «Demonutdriveren», publisert av NRK.

I Blindkjøpsordningen er det nok en gang avvik mellom vurderingene til Prosas blindkjøpskomité og Kulturrådets utvalg. Den av de tre utvalgte bøkene som faktisk ble innkjøpt, er langt fra god og relevant nok, ifølge Eirik Høyer Leivestad. Det betyr at det så langt i blindkjøpskomiteens arbeid har vært sammenfall i 1 av 3 saker, som også ville vært det forventede utfallet ved loddtrekning. Én runde gjenstår før vi våger å trekke noen konklusjoner.

I Kritikktilsynet har Merete Røsvik vurdert sakprosakritikken i NRK og Aftenposten. Konklusjonen er at privat sektor er best. I perioden Prosa har sett på, anmeldte NRK knapt sakprosa – når vi ser bort fra en samling kortanmeldelser av bøker i anledning fotball-VM. Riktignok var én av disse anmeldelsene kanskje årets viktigste, nemlig Jonas Hansen Meyers anmeldelse av Lise vs. Gianni, som avdekket KI-bruken i boken for all verden.

Som Røsvik skriver: «Saka er ei påminning om kor viktig det er med seriøs vurdering av sakprosa, og kor mykje møl som kan hamne hos bokkjøparane utan påtale når kritikken forsvinn.» Amen!