Solid og pålitelig

Sigmund Freuds lille skrift Jenseits des Lustprinzips fra 1920 er nettopp kommet ut på norsk, med tittelen Hinsides lystprinsippet. Freuds prosa gir ikke oversetteren de aller største utfordringer: Han skriver nøkternt og klart, noen vil kanskje også kalle ham en glitrende penn, men i motsetning til mange glitrende penner, gjør Freud mer enn å glitre; han kommer med dristige, provoserende og tankevekkende påstander, ikke minst i dette skriftet, hvor han beveger seg i langt spekulativ retning. I tidligere skrifter vektla Freud livsdriften i mennesket, men i dette skriftet drøfter han muligheten av at vi i tillegg er styrt av noe helt annet: dødsdriften.

Humanisten Freud skriver på en måte som viser at han tror på språkets, tankens og fornuftens evne til å forbedre oss mennesker. Sånn sett er han en oversetternes venn. Han vil kommunisere i et klart språk, og lykkes med det. Dette i motsetning til revolusjonære antihumanister, for eksempel den tretti år yngre tyske filosofen Martin Heidegger, som fortviler over språket og derfor utkjemper en kamp med og i det – ofte til oversetterens minst like store fortvilelse.

Jeg har ikke klart å finne noen saklige feil i oversettelsen, og dette er selvsagt det viktigste, ikke minst i en tekst som vil bli en del brukt i akademiske sammenhenger i årene som kommer. Men oversetter Kari Uecker kunne med fordel lagt toneleiet lenger unna den tyske originalen. Her blir det i overkant mange substantiv- og passivkonstruksjoner:

”Derimot skulle vi gjerne utvist vår takknemlighet overfor en filosofisk eller psykologisk teori som kunne fortalt oss hva de påtrengende lyst- og ulystfornemmelsene betyr." (s. 8)

“Dette antok vi så sorgløst fordi vi ikke betraktet det som en antakelse.” (s. 60)

“Det er lett å innse at det ikke er til stor hjelp for vår sak at det innrømmes plass til en naturlig død hos høyere organismer.” (s. 63)

“Hvis døden er en egenskap som først oppstod sent i levende veseners utvikling, kan en dødsdrift helt fra livets begynnelse på jorden, ikke lenger tas i betraktning.” (s. 63)

“Det er synd at jeg-analysen har kommet så kort, og vår påvisning faller så tungt.” (s. 72)

“Men det er temmelig usikre muligheter som våre motstandere neppe vil ta med i betraktning.” (s. 72)

“Det kan lett oppstå en mistanke om at vi for enhver pris har søkt en vei ut av en vanskelig situasjon.”(s. 74)

“Så kortfattet som mulig skal derfor alt det fremheves som av alle motstridende utsagn og meninger kan kobles til vår tankegang.” (s. 77)

“For våre formål er den før omtalte oppfatningen av seksualiteten til liten nytte.” (s. 78)

“Jeg mener at her behøver den følelsesmessige overbevisning ikke nødvendigvis tas i betraktning.” (s. 80)

“Jeg er fullt oppmerksom på at det tredje trinnet jeg her innfører i læren om driftene, ikke kan gjøre krav på samme sikkerhet som de to første, altså utvidelsen av seksualbegrepet og oppstillingen av narsissismen.” (s. 81)

Vi oversettere forholder oss temmelig schizofrent til den slags eksempler på ”dårlige” oversettelser. Vi elsker å forbedre andres oversettelser, og hater at folk påpeker feil i våre egne. Dessuten lider vi av en kollektiv synsforstyrrelse: Vi ser simpelthen lettere andres feil og mangler enn våre egne. Det er derfor den letteste sak av verden å forbedre andres oversettelser.

Men mange vil nok likevel spørre seg: Er det virkelig så farlig med slike stilistiske mangler så lenge teksten faktisk formidler innholdet? Til det vil jeg svare: Nei, for så vidt ikke. Leseren av Hinsides lystprinsippet får en solid og pålitelig gjengivelse av Freuds teoretiske nyskapning, og jeg kan uten videre anbefale boka. Men det aller beste er hvis også forfatterens stil blir gjengitt. Freud skriver svært konkret og pedagogisk, uten kokette anstrengelser for å gjøre stoffet unødig vanskelig. Ja, man føler at han skriver med en slags troskyldighet og naivitet som, sett i lys av det teoretisk avanserte og revolusjonerende innholdet, er både rørende og respektinngytende, og ikke minst så uendelig fjernt fra vår egen tids masseproduksjon av uskjønn teoretisk prosa publisert i tidsskrifter som er opprettet nettopp til dette formålet. Oversetter Kari Uecker har levert en god oversettelse, men kunne gjerne formidlet mer av det enkle og menneskelige i Freuds prosa.