Madman får en realitetsorientering og går i kjelleren

Jeg vet ikke helt når realitetsorienteringen startet. Det kan ha vært da NRK på forsiden kunne fortelle meg både at Aftur Nerdrum hadde flyttet til Oslo, og at Jakob Ingebrigtsen hadde kjøpt seg gård – før de på kvelden sendte enda en debatt om Charlie Kirk(?) i beste sendetid.

At Norsk amerikakringkasting er opptatt av Amerika, har jeg for så vidt innlemmet i min virkelighetsforståelse for lengst. Men at kjendisnytt fullstendig uten allmenn betydning – dertil om mennesker NRK selv har gjort til kjendiser eller forsterket kjendisstatusen til gjennom sine egne «TV-dokumentarer» – ikke bare er en sporadisk kuriositet, men har blitt en grunnplanke i statskanalens byggverk, kverker sjelen min.

Jeg vil si opp abonnementet på NRK. Det går ikke.

Realitetsorienteringen kan også ha startet etter at jeg forventningsfull trappet opp på Kunstnernes Hus på morgenkvisten 22. oktober for å beskue en paneldebatt om kulturbudsjettet.
Deltakere og tilskuere kom seg helskinnet inn i bygget takket være noen støttepillarer under terrassen til det falleferdige huset.

Arrangørene i Kunstnernettverket – en sammenslutning av 19 kulturorganisasjoner – gledet seg til å møte den nye familie- og kulturkomiteen. Alle partiene var invitert, flere av medlemmene i komiteen møtte opp, og Bokmålsordboken definerer «flere» som «mer enn to». Selveste kulturministeren var der også! Nå skulle vi få høre store lovnader for feltet de neste fire årene.

Statsråden arbeiderpartisplainet at det var et stramt budsjett med tøffe prioriteringer der trygg økonomisk styring – eller forventningsstyring, som det egentlig heter – er det viktigste.

Haagen Poppe fra Høyre overbød kulturministeren i realitetsorientering. Han sto inne for partiets store kutt i kulturfondet og ba kulturfolket om å bli bedre på å hente inn ekstern finansiering. «Tiden er forbi for varige driftsøkninger, sånn er det bare.» (Tiden er forbi for Høyre, sånn er det bare?)

Morgan Langfeldt fra FrP medgikk at han nok hadde en «brattere bakke» enn de andre kulturpolitikerne i å få gjennomslag for satsinger på feltet i sitt parti.

Både Remi Sølvberg fra Rødt og Anna Daasnes fra Venstre ga et godt inntrykk. Men Sølvberg sitter i en annen komite på Stortinget, og Daasnes sitter ikke på Stortinget. Hva så med MDGs nyslåtte medlem i komiteen, Siren Jensen? Hun møtte ikke opp. Senterpartiet og KrF var heller ikke til stede. Mirell Høyer-Berntsen fra SV var lyspunktet – hun snakket oppglødd om kunstens betydning for ytringsrommet, maktkritikk, for sjelen, til og med.

Men sjelen forble bekverket av seansen. Og det nærmeste jeg kommer svaret på hvordan jeg kan si opp NRK-abonnementet, er Fremskrittspartiets forslag om å privatisere hele skiten, og det blir for mye for meg.

Jeg ber bare om at tingene ikke forandrer seg noe mer, og helst at tiden skrus noe tilbake. Om jeg skulle fremme bare ett realistisk krav til kulturpolitikerne er det dette: Gi oss lisenssystemet tilbake så vi i det minste kan gjemme NRK-appen på loftet når kringkastingsfuten banker på døren.

Hallo, høyere makter! Eller – stopp en hal. Loftet! At jeg ikke har tenkt på det før – madwoman in the attic, som jeg har lengtet sånn etter – hun må jo være på loftet?!

Jeg går ut av kontoret og NFFOs lokaler, opp en trapp, Fritt Ord står det på en plakett, Fritt Ord, en bastion og patron i Kultur-Norge – der kan vel ikke tingene forandre seg, de ansatte har vært ansatt så lenge ytringsfrihet har funnet sted, forbi Aleksandra Kollontajs gamle ambassadørkontor – å, kjærligheten! – opp en trapp … Er du her, madwoman?

Det er tomt – tomme pulter, et gammelt Twist-papir, kan det være du som har spist «Banan», min galning?

Men hun er ikke her.

Det har visst skjedd en endring i Fritt Ord. 3,7 årsverk skal skiftes ut, og den internasjonale satsingen skal forsterkes. Styrelederen sier: «Dette har vokst frem […] som et svar på verden.» En realitetsorientering, rett og slett? Det er ikke et svar på virkelighetens gåter for min del. Har madwoman blitt offer for dette? Lengselen etter å fullbyrdes – det er bare å gi slipp og innse at det aldri vil bli bedre, det vil bare forbli fragmentert støy, alt sammen.

Sjekker nrk.no igjen. Toppsak: «Ble kjent fra NRK-serie – nå topper konflikten seg». Jeg går i kjelleren, til mitt gamle kontor, fengselscellen, der er det stille – men jeg hører en stemme: «Respirere, orientere, resignere …» Hallo, hvem der? Vaktmester?