Holisme ved reisens slutt

Framtiden tilhører de gamle. Det tyske nyhetsmagasinet Spiegel vartet før jul opp med et temanummer om aldring. Ifølge nyere forskning kan aldringsprosessen beskrives som en genetisk defekt som sannsynligvis kan fikses. I laboratorier skal man ha fått det til på mus og fisk. Snart er det kanskje menneskets tur til å leve evig.

I Norge har de gamle sitt eget blad. Det heter Vi over 60, har vært på gata i over 40 år og seiler i dag opp som en aldri så liten suksesshistorie i et magasin- og ukepressemarked som ellers har opplevd voldsom tilbakegang de siste ti årene. Med et opplag på over 70 000 er bladet i dag større enn Se og Hør som tidligere var Aller-konsernets flaggskip. Møtet med internettets kulørte konkurranse var ublidt for det en gang så mektige kjendis- og sladdermagasinet: Fra ufattelige 425 000 i 2001 er Se og Hørs opplag sunket til 65 000.³

I samme periode har Vi over 60 hatt stabil suksess med å appellere til de voksne blant de godt voksne, lesere som ikke alene setter pris på god gammeldags opplysningsjournalistikk, men også er villige til å betale for den. I løssalg koster bladet 99 kroner, hvilket er dobbelt så mye som Se og Hør. Vi over 60 utkommer 12 ganger i året og kan kalle seg Norges største månedsmagasin. Bladet er på rundt 115 sider, artiklene er for det meste på to sider, aldri lengre enn fire tekstsider. Slik blir det plass til et overraskende bredt spekter av stoffområder.

Oppløftende samtaler

Ifølge Statistisk sentralbyrå finnes det 1,2 millioner nordmenn over 60 år. Har disse menneskene egentlig noe til felles – utover at de husker Erik Bye, men har glemt PIN-koden? Vi over 60 burde gi en slags pekepinn. Etter å ha nærlest desemberutgaven samt noen stikkprøver fra 2019 og 2018, vil jeg si at lesning av Vi over 60 kan ha en meget avdramatiserende effekt på den som måtte frykte alderdommen.

Særlig bladets mange samtalebaserte artikler virker oppløftende. Hver måned prydes forsiden av en kjent persons ansikt. Inne i bladet stiller den utkårede opp til et slags «velkommen-i-klubben»-intervju, ofte er det nemlig snakk om en kjendis på randen av de 60. I desemberutgaven er det teaterdirektør Agnete Haaland født 1960. Litt skuffende er det at samtalene ikke skiller seg stort fra den type feel-good portrettintervjuer som alle større aviser fyller helgeutgavene med. Det prinsipielle fraværet av kritiske spørsmål blir påtakelig, på grensen til det pinlige, når intervjuobjektet er en maktperson som for eksempel Per Sandberg (mars 2019) eller Odd Nelvik (september 2019).

Da er det mer å hente i bladets faste «Slik takler jeg livet»-samtale, der en vanlig seniormedborger beretter om å håndtere en vanskelig livssituasjon (Rita har vært alkoholiker, Svein er trafikkskadd og Tom forteller om veien ut av spillavhengighet). Det finnes mange måter å brette ut en skjebne på. Vi over 60 viser at det kan gjøres med verdighet.

Direkte stimulerende er bladets «Samtalen»-seksjon, der to godt voksne eksperter taler om et emne knyttet til følelseslivet. Juli 2019 slo det gnister da forfatterne Berit Hedemann og Wencke Mühleisen i fellesskap tenkte høyt om emnet «Forlatt for en yngre kvinne». I desemberutgaven møttes teolog Tor Johan Grevbo og kunstterapeut Anne Lise Gjøstøl til en samtale om sjelesorg. Slike rene samtaleartikler må ha blitt en mangelvare, for det oppleves befriende å bare lese hva to kunnskapsrike personer har å si hverandre.

Tabu på t-banen

Stemmer det at folk sperrer øynene opp når jeg leser Vi over 60 på T-banen? For oss rundt 53 er det ekstra pirrende, litt som å leke med ilden. Kan man «bli sånn»? Hvor lenge tør jeg dvele ved den fascinerende illustrerte reklamen for «Trykkbølger mot ereksjonssvikt»?

Alkohol og sex fyller faktisk ikke så lite av bladets spalter. Alkoholen bør eldre lære å kontrollere. Ingen tvil. Blant de over 60 har pappvinen antakelig revolusjonert flere liv enn smarttelefonen, og Vi over 60 tar temaet på høyeste alvor.

Sex i høy alder har derimot kommet for å bli. Hvis du tror at det evinnelige maset om et stimulerende sexliv avtar etter 60, tar du grundig feil. Omsider har også forskerne fått øynene opp for de eldres sexliv, og Vi over 60 er en ivrig formidler av deres til tider overraskende funn. Sexolog Bente Træen som har ledet en større studie av eldre europeeres sexvaner, kan mars 2019 fortelle at nordmenn «ligger […] på onanitoppen».
«Sexologen svarer» heter Gro Isachsens faste spalte. Den profilerte sexologen har blitt 66 år gammel og har for lengst kastet de verbale silkehanskene. Hennes svar (om f.eks. penispumper og sjømannsbruder) er såpass detaljerte at jeg betviler at de kunne ha stått på trykk i Aftenposten.

Opplysningsprosa

Bladet har også fast følge med et emne som befinner seg i den helt motsatte enden av opphisselsesskalaen, nemlig pensjon. Harald Engelstad, en av landets mest erfarne eksperter på området, skriver hver måned flere sider med råd og tips. Pensjon er et innfløkt område hvor de økonomiske ulikhetene i egalitære Norge plutselig blir svært håndgripelige. Den nye aldersgraderte pensjonsreformen kommer antakelig kun til å øke forskjellene. Engelstad spår et kommende eldreopprør blant offentlig ansatte når dagens middelaldrende oppdager hvor lite de faktisk får i pensjon – og det alt imens oljefondet, Statens pensjonsfond utland, bare vokser og vokser.

Rådgivningsstoff prioriteres i det hele tatt svært høyt i Vi over 60. Bladet har knyttet til seg rutinerte eksperter som sprudler av formidlingsglede. Carsten O. Five skriver om privatøkonomi og Erik Råd Herlofsen om arbeidsrett, mens advokatekteparet Inger og Kjell M. Méd gir råd om arv og familiejuss. Alle med egen spørrespalte. Når man i tillegg finner forskningsformidling om helse og psykologi, skjønner man at kvoten med nyttig opplysningsprosa nærmer seg bristepunktet. Underholdningen ivaretas av kortere tekster om reiser, musikk, litteratur, mat og digitale tjenester. På toppen av det hele leverer en håndfull drevne petitskribenter tekster med det obligatoriske glimt i øyet.

Hemmeligheten bak Vi over 60 synes å være en form for publisistisk holisme, altså at «helheten er mer enn summen av dens deler» som Aristoteles ville ha sagt. I grenselandet mellom ukeblad og magasin har redaktør Anne Marit Hjelme laget et spesialblad for gjennomsnittspensjonisten, en allroundpublikasjon som appellerer til den grå massen fordi bladet bevisst unnlater å rendyrke bestemte nisjer.

Skulle man etterlyse noe, måtte det være emner som politikk, innvandring og klima. Til tider sitter man igjen med en følelse av at Vi over 60 utkommer i et Norge før verden gikk av hengslene. Lesernes spørsmål rundt arv, familierett og pensjon avtegner også en økonomisk problemhorisont som mange antakelig vil misunne. Dagens eldre har jo generelt god råd, og akkurat det har selvsagt Klassekampen fått ferten av. Den mest synlige medieannonsør i Vi over 60 er pussig nok «Venstresidas dagsavis».

Ligger det en liten medieoptimistisk innsikt gjemt i denne observasjonen? Både bok- og mediebransjen synes mer avhengig av de eldre enn noen gang før. De gamle leser flest bøker, og rollen som den fjerde statsmakts abonnerende grunnfjell har de også tatt på seg. Takk og pris for at de lever lenger og lenger!