TIDLIGERE INNLEGG
Prosa 5/2015
Kristian Bjørkdahl: «Ingen spørsmål er for dumme.
Jeg er utnevnt til «forskningsfordummingens dommedagsprofet». En stor ære, selvfølgelig, men kanskje ikke helt fortjent.
Prosa, som er et tidsskrift for sakprosa, har satt av fire sider til essayet «Ingen spørsmål er (for) dumme!» i nr. 5/2015. Essayet, som er skrevet av Kristian Bjørkdahl, tar for seg boken Forskningskommunikasjon, som jeg gav ut sommeren 2013. I tillegg sveiper han innom en bok om forskningsjournalistikk, skrevet av Nina Kristiansen og Ingrid Spilde. Her svarer jeg på egne vegne.
Kristian Bjørkdahl utnevner meg til «forskningsfordummingens dommedagsprofet». Utnevnelsen er nok ikke helt fortjent. Jeg inviterer deg til å lese boken og sammenligne den med essayistens fremstilling av budskapet.
Her vil jeg nøye meg med å kommentere tre påstander i essayet til Kristian Bjørkdahl.
- ER PUBLIKUM NOEN DUMSKALLER?
«For å si det rett ut underbygger disse bøkene en antagelse om at publikum er noen dumskaller, og at dette er slik det er og må være», skriver Kristian Bjørkdahl.
Det å være interessert i hvem du kommuniserer med, er ikke det samme som å anta at publikum er dumskaller.
Forskningskommunikasjon handler om å kommunisere forskning og faglig innsikt slik at det oppleves som tilgjengelig, relevant og interessant for utvalgte målgrupper. I tillegg inviteres publikum til dialog og deltakelse. Fordi de antas å ha noe å bidra med.
- ER FOLK UINTERESSERT I FORSKNING?
«Farbrot målbærer et syn der man antar at folk ikke er spesielt interessert i forskning, og at de dessuten mangler den behørige kompetansen for å forstå den», skriver Kristian Bjørkdahl.
Det er heller ikke riktig.
Jeg påpeker tvert imot at interessen for forskning har økt markant gjennom de siste årene. Mediene bruker stadig mer plass på det. Folk diskuterer forskning enten forskerne er med i samtalene eller ikke. Forskning må likevel finne seg i å konkurrere om folks oppmerksomhet. Ulike målgrupper vil ha ulike forutsetninger for å forstå et spesifikt fagområde.
- ER FORSKNING PÅ 140 TEGN IDEALET?
«Farbrots ideal, ser det ut til, er forskning som kan presenteres fyllestgjørende med Twitters 140 tegn», skriver Kristian Bjørkdahl.
Det har jeg aldri sagt, skrevet eller ment. Snarere tvert imot. All kommunikasjon starter med de 140 første tegn, både skriftlig og muntlig. En god overskrift og ingress eller en god åpning av et foredrag kan få dine lesere, seere eller tilhørere til å lese langt og/eller høre og se lenge på deg. Samme artikkel kan presenteres på ulike måter, med ulike effekter.
Kristian Bjørkdahl skriver også: «I parentes bemerket, er Farbrots egen Twitter-profil [@afarbrot, min tilføyelse] et studium verdt, om ikke av noen annen grunn så som et slags forskningsformidlingens simplificatio ad absurdum.»
Jeg skal ikke la meg friste til å karakterisere Twitter-profilen til Kristian Bjørkdahl. Sjekk selv (@KrisBjorkdahl).
