And admit that the waters around you have grown
Dataskjermen viser en strøm av fotografier. Et sted inne i datamaskinen og i ledningene og på servere rundt omkring på kloden ligger en malstrøm med fotografier. Jeg er i Bergen, på et bibliotekskontor, og persiennene er rullet ned for å slippe utsikten mot bakgården. Mens jeg hører på Bob Dylans album The Times They Are a-Changin’, blar jeg etter et uttrykk for bibliotekenes fremtid. Jeg vil se hvordan den kan bli. Men jeg vil se noe annet enn glatte fasader. Brått stanser jeg opp ved bildet av et bibliotek på Detroits østkant.
Blodet frøs til is da jeg så fotografiet av den forlatte bygningen og den illevarslende teksten som en blogger har skrevet:
Det er et varsko om hva som kan skje hvis vi tillater det.
«Vi kan ikke ta for gitt at folkebibliotekene er trygge fra ødeleggelse. Hvis vårt samfunn som helhet ikke ser bibliotekenes verdi, så vil de forsvinne en dag.» (Ka-Ming 2012)
HVA SKJEDDE?
Og er det slik at det som skjer i USA, kommer til Norge noen år senere? Jeg vet ikke. Det er Detroit som interesserer meg, og det er her, i det virtuelle Detroit, jeg ønsker å se etter fremtiden. Jeg vil til Detroit, 1117 Field Avenue. Hva skjedde med Gray Library?
Dataskjermen viser en bygning av grå murstein som i oktober 2009 står forlatt i Field Avenue med vinduene delvis spikret igjen. De små vinduene i en halvsirkel over døren er knust. Bygningen har antakelig fuktskader. Likevel er plenen klippet, og noen trær står med de siste gulbrune høstbladene på.
- What happened to this library? twitrer jeg til den fotograferende arkitekten.
- As far as I know it is still empty. Great little building, svarer han og blir borte. Etter ham ligger bildene på Flickr, og han har fotografert 1117 Field Avenue på forskjellige tidspunkter. Hvorfor har han lagt ut flere bilder av akkurat dette biblioteket? Var det arkitekturen? Kanskje. Arkitekturen i Detroit er noe av det vakreste i USA og består av et mangfold av stiler som reflekterer ulike tiders mote. Metropolen har noen av de mest eksotiske art deco-skyskraperne i USA. På sitt høydepunkt var byen en av verdens rikeste, og dette ble demonstrert i arkitekturen. Noen av skyskraperne er ornamenterte, lobbyen er dekorert med bronse og marmor, og forgylte mansardtak strekker seg mot Gud.
Mange er opptatt av å bevare arkitektonisk viktige bygninger, enten det er skyskrapere eller små hus. Detroit Urban Conservation Project fotograferte i 1976 bygninger av historisk betydning i deler av byen, og de tok et slikt bilde av biblioteket. Bildet er i sort-hvitt, og det lille, vakre biblioteket er akkurat slik det skulle være. Jeg tenker at på den tiden kom og gikk folk hit som normalt, og ingen tenkte at biblioteket ville bli borte.
«I spent quite a bit of time in there back around 1971. Even skipping some school to hang out there, dorky kid that I was. It was old enough that my grandparents also went there as children too”, skriver en på nettet.
KRISTNE VERDIER
Hjertet slår fortere når jeg ser det mest berømte fotografiet av Gray Library, publisert i fotoboken The Ruins of Detroit: Bildet er tatt innenfra og viser skarpt og detaljert hvordan det er blitt. Fargene er mettede, og det er nesten som å se virkeligheten selv: Helt fremst er en bibliotekskranke med skuffene åpne, på bordflaten ligger noen bøker og en blekkskriver. PC og telefon er fjernet. Ved en stol står en pappkasse med barnebøker på høykant, og noen bøker har falt på golvet. På motsatt side av rommet står bokhyller langs veggen, noen fylt med bøker, andre tomme. Jeg tenker at innholdet i bøkene antakelig er i samsvar med kristne verdier.
Et stort maleri på veggen over peisen viser en mann med skjegg og lilla kjortel som holder en gjeterstav i den ene hånden og leier et barn med den andre, og det ser ut som om de står ute i sjøen. Maleriet må være hengt opp av de som kjøpte bygningen, som de så forlot i 1998. De tenkte antakelig at Frelseren passer på at barna går på den rette vei, og ikke havner i fortapelsen. I vanskelige tider er det viktig å ha troen i orden for å kunne leve et godt liv, enten her eller i det hinsidige. På peisen står et bilde av et gullkors på sort bakgrunn, og på veggen henger noe som ser ut som sitater fra Bibelen. Jeg ser på det svakt hvelvede murtaket og den hvite malingen som flasser av i flak, de faller ned på golvet. Dagslyset fra tre synlige vinduer holder rommet opplyst. Det er som om alle har forlatt bygningen i full fart etter en katastrofe og bare har tatt med seg det de kunne bære, resten fikk ligge. Dette får meg til å tenke på hvordan det var før, på den tiden biblioteket ble bygd.
ANDREW CARNEGIE
Detroit var på begynnelsen av 1900-tallet en storby i vekst. Detroit Public Library, som ble støttet av Andrew Carnegie, ekspanderte og gav ut boken Detroit Public Library Branches, 1914, og en av de beskrevne filialene der er John S. Gray Branch, oppkalt etter Fords første president. Boken er digitalisert og lagt ut på nettet av forlaget Forgotten Books, og her kan jeg lese at bygningen er i moderne italiensk arkitektur, bygd i 1906 og utvidet i 1913. Det minner meg på noe annet jeg har lest, nemlig at Andrew Carnegie grunnla så mange som 2000—3000 biblioteker, mest i USA, men også i andre land. Bøker og biblioteker var viktig for ham, og denne styrtrike filantropen mente at det beste en kunne gi et samfunn, var et bibliotek.
Biblioteket er som et oppkomme i ørkenen, en nødvendighet i et meritokratisk samfunn, sa han. Alle som ønsket det, skulle ha tilgang til et bibliotek og derved mulighet til å utdanne seg selv. En annen grunn til at Carnegie gav så mye penger til bibliotekenes utbredelse, var at han mente at innvandrere som ham selv måtte ha tilgang til det nye landets kulturelle kunnskap.
Et annet bilde av filialen, fra ca. 1913, er i bruntoner. Der er ikke så mange nyanser i fargetonene – feileksponert, kanskje på grunn av det kraftige lyset fra vinduene. Taket er skarpt hvitt. Fremst står noen runde trebord, mens bakgrunnen med bokhyller og vinduer er lyse og uskarpe. I rommet sitter en bibliotekar bak en høy skranke i tre. To personer sitter side om side ved et bord og ser antakelig i en bok sammen. En jente i lys kjole står ved bokhyllen og ser på bøker, tror jeg. Antakelig har hun beveget seg under eksponeringstiden, for hun har fordoblet seg. Jeg lukker øynene, personene begynner å leve som i en litt flimrende sort-hvitt-film, og jeg kan høre de dempede samtalene og lyden av mennesker som holder på med bøker for å vite mer om noe. Men nå er det borte. Detroit Public Library stengte filialen. Jeg vet ikke hvem som bestemte at bygningen skulle selges.
EN SVART BY
De hvite flyttet fra byen. Detroit er nå en by der 83 prosent av befolkningen er svarte, 15 prosent er arbeidsledige, det er ett mord pr. 1719 innbyggere, og det er over 11 ganger så mye som i New York. Skogen og prærien vokser frem igjen. Bilder fra nabolaget viser forlatte, arkitektonisk vakre bygninger. Noen er til salgs. Andre har forfalt til husskjeletter. Men Google Street View viser at det fortsatt bor noen i strøket. Biler står parkert utenfor hus med hager. Dataskjermen min viser et flatt boligområde med romslig plass og asfalterte veier omkranset av store trær. På et grønt skilt med hvite bokstaver står det «Field». Solen skinner, og fra de store, gamle trærne har høstblader falt ned på asfalten, svak vind og 66 grader fahrenheit i dag. Kanskje var også biblioteket en del av den amerikanske drømmen.
Så plutselig har noe skjedd. Den ene dagen går du på biblioteket som vanlig. Du leser avisen for å være orientert om det offentlige liv. Du blar i noen bøker og lærer noe nytt, veksler noen ord med andre. Du føler deg beriket og rusler kanskje rundt i biblioteket uten å gjøre noe spesielt, og du vet at det er helt i orden. Du vet at ingen krever at du kjøper noe her, og du vet at du kan få være i fred sammen med de andre. Du kan delta i den offentlige samtalen, for du har tilgang til informasjon, og bibliotekarene kan hjelpe deg. Så, neste dag, er døren stengt for godt. Hva tenker du da? Kanskje du lurer på hva som egentlig skjedde?
DEN OFFENTLIGE SAMTALEN
- Barn trenger tilgang til datamaskiner. Folk trenger datamaskiner for å se etter jobb. Biblioteket er hjertet i dette lille samfunnet. Vi trenger våre biblioteker, sa en av demonstrantene mot nedleggingen av Chase filial i 2011 til en journalist i World Socialist Web Site. Dette får meg til å tenke på fortellingen til en av brukerne av en annen av Detroit Public Librarys filialer: Mark Twain-filialen, som ble stengt for renovering i 1996 og aldri ble gjenåpnet. Som liten spaserte hun alene til biblioteket på sommerdager, mens moren var på arbeid.
- Bygningen var for meg et slott, skrev Barbara Battestilli i en bloggkommentar.
- Faen i svarteste, tenker jeg og forlater bloggen.
Har tiden løpt fra demokrati og ytringsfrihet? Er det slutt på den offentlige samtalen? Jeg ser på den litt støvete skjermen og kjenner bokstavene på fingertuppene. Mens det lille samfunnet rundt Gray Library kjenner forvitringen på kroppen, sitter jeg i et bibliotek i Bergen og lager bokstaver på skjermen, med svake tastelyder, om et bibliotek i en by hvor jeg aldri har vært, og med svært begrenset viten. Det virtuelle kan gi et misvisende bilde av virkeligheten. Jeg dyrker datamaskinen og dens skjønnhet, men kanskje er det datamaskinenes skyld at Gray Library ble lagt ned.
Uansett, byen har ikke penger til bibliotek. De kuttet i personell, og så hadde de ikke folk til å drive alle filialene. I 2011 foreslo styret for Detroit Public Library å stenge 18 av 23 filialer. Det ble kraftige protester. Det viste seg i ettertid, sier styret, at forslaget deres bygde på en feilkalkyle fra administrasjonen, og forslaget ble modifisert. Men folk tok fri fra jobben for å protestere, skriver World Socialist Web Site. En av de fremmøtte tok til orde mot nedleggingen av Lincoln filial:
- Vi trenger dette biblioteket. Vi spurte folk om de var forberedt på å betale mer skatt for et bibliotek. 91 prosent sa ja.
Så hva skjedde med Gray Library? Jeg slår av datamaskinen og heiser opp rullegardinene. Der ser jeg et glasstak, og under det er konserveringsseksjonen, som restaurerer gamle artefakter. Seksjonen er nesten bevoktet. Var det tiden som forlot ytringsfriheten og Gray Library? Jeg kjenner melankolien slå inn over meg, som en bølge.
Then you better start swimmin’
Or you’ll sink like a stone
For the times they are a-changin’
Kilder
Battestilli, B. 2011. Kommentar til Claire Nowak-Boyds blogginnlegg curiousfeet.wordpress.com/2011/07/19/marktwainbranc
Detroit Public library Branches, 1914. 2005 1914. Forgotten Books. London
Jones, S. 2011. «Protests continue over Detroit library closures». World Socialist Web Site 14.09.2011. wsws.org/en/articles/2011/09/libr-s14.html
Ka-Ming. 2012. «Civilisation in Ruins» (blogginnlegg). inkdipped.wordpress.com/2012/07/10/civilisation-in-ruins/
Marchand, Y., Meffre, R. (med Polidori, R., Sugrue, T.J. og Villèle, S.). 2010. The Ruins of Detroit. Steidl. Göttingen
Porter, L. 2011. «Detroit library closings face angry opposition». World Socialist Web Site 20.10.2011. wsws.org/en/articles/2011/10/libr-o20.html
