Mon tro om Sindre Hovdenakk forstod hva Frode Sæland skrev?
Forfatter Per E. Hem skrev i siste nummer av Prosa 2017 et essay hvor han vurderte fire bøker som omhandlet jødene i Norge. En av dem var Bjarte Brulands Holocaust i Norge. Et av de store spørsmålene var hvem som hadde ansvaret for deportasjonen av jødene i Norge.
I sitt grundige essay skriver Hem mye positivt om Brulands verk. Men Hem savner Brulands vurderinger av jødenes historie i mellomkrigstiden og likeledes hva som skjedde i årene etter 1945. Den bemerkningen bør det ikke være vanskelig å være enig i.
I det neste nummeret av Prosa, 1/2018, har det derimot gått i ball for historiker Frode Sæland. Han går i strupen på Per E. Hem og mener han driver et «perfid personangrep» på Bruland. Sæland skriver altså at Hems essay er både ondskapsfullt og falskt overfor Bruland. Det er voldsom språkbruk, men hvor er argumentasjonen? Den kommer i konklusjonen.
Sæland konkluderer:
«Den som skal anmelde Brulands verk, må etter min mening ha et videre utsyn enn Hems innadvendte perspektiv.»
Min kommentar: Hem er selvsagt ikke innadvendt når han savner en bredere dokumentasjon som omfavner tiden før og etter andre verdenskrig. Tvert imot.
Sæland fortsetter: «Vedkommende må kunne vurdere verket seriøst i lys av relevante forskningsfronter.»
Min kommentar: «Relevante forskningsfronter», mon tro om Sindre Hovdenakk spurte hva det betydde, eller om redaktøren forstod hva Sæland skrev?
Sæland skriver til slutt at den som skriver om Brulands bok, «må kunne sette verket inn i en større, historiefaglig sammenheng som inkluderer den internasjonale holocaustlitteraturen».
Min kommentar: Per E. Hem skriver i sitt essay at han «savner de historiske forutsetningene for at dette også kunne hende her. Hvordan fremmede og i særdeleshet jøder ble behandlet i mellomkrigstiden, hvilken rolle antisemittismen spilte i Norge».
Min konklusjon: Sælands kritikk er grunnløs.
Det sies i avisredaksjoner at «din beste venn er søppelkurven». Redaktør Sindre Hovdenakk vet hva det betyr. Prosa er i tillegg NFFOs tidsskrift, og vi forventer litt mer.
Da kunne man også ha spart Sæland for det som i beste fall må kalles skivebom.
Aage Georg Sivertsen (57) er forfatter.
TIDLIGERE INNLEGG:
Prosa 6/2017
PER EIVIND HEM
«En øvelse i ansvarsfraskrivelse?»
Prosa 1/2018
FRODE SÆLAND
«Ahistorisk, sneversynt og ideologisk»
Prosa 2/2018
PER EIVIND HEM
«Usammenhengende og uforståelig»
