Ved å fare med harelabb over 12 lærebøker og klippe litt herfra og derfra for å underbygge sine påstander, gjør Bjørkdahl seg skyldig i en forseelse av samme type som han mener forfatterne av alle disse lærebøkene har gjort, nemlig å skjære alle over én kam.
Jeg har med undring lest Kristian Bjørkdahls essay om nye lærebøker i samfunnsfag og naturfag for grunnskolen. Bjørkdahl vil vise at lærebokforfatterne rammer inn temaet bærekraft ved å lene seg «ekstraordinært tungt på et kunstig fellesskap (…)», nemlig fellesskapet «vi, mennesker». Bjørkdahl mener at dette «spøkelsessubjektet (…) farer gjennom alle [sic] boksidene til fortrengsel for andre, faktiske, aktører – så som fattig og rik, Nord og Sør, kapitalister og arbeidere».
Jeg støtter Bjørkdahls hovedpoeng, at skyld og ansvar for verdens miljø- og klimautfordringer ikke kan legges på «menneskeheten», men må legges på konkrete aktører. Og at elevene må få innsikt i hva og hvem som har brakt oss mennesker (for dette gjelder faktisk oss alle, om enn foreløpig i ulik grad), ut i uføret vi befinner oss i. Bjørkdahls essay er en viktig påminnelse om betydningen av dette.
Men det later ikke til at Bjørkdahl tar inn over seg at bøkene han har sett på, er lærebøker for barn opp til 13 år, som ikke har den samme innsikten i begreper og sammenhenger som det en voksen leser har. Det vet lærebokforfatterne. Derfor starter vi enkelt med å sette opp noen tydelige kontraster, for eksempel mellom naturen og menneskene, mellom årsak og virkning og mellom uhell og noe som skjer med vilje. Det er forenklet, ja, men slike motsetningspar legger et grunnlag som elevene trenger for å lære seg å lese tekster kritisk. For at elevene senere skal kunne forstå, analysere og kritisere hvordan ulike aktører, for eksempel «fattig og rik, Nord og Sør, kapitalister og arbeidere» både historisk og i nåtiden, forfølger egne interesser med ulike virkemidler, må elevene først ha de grunnleggende byggeklossene på plass.
I sin lesning av de nye lærebøkene har Bjørkdahl blant annet sett på åttendetrinnsboka i Gyldendals nye læreverk i samfunnsfag for ungdomstrinnet, Relevans 8. Men jeg spør meg om han egentlig kan ha lest gjennom hele boka? Ettersom Bjørkdahls oppmerksomhet er rettet mot miljø og bærekraft, skulle man tro at han var spesielt interessert i hva vi skriver i kapittel 7 Ressursene vi deler og i spesialoppslaget «Klima og miljøvennlig industri?» i kapittel 5 Jordbruk og industri. Men Bjørkdahl later ikke til å ha lest noen av dem. Eller har han lest dem og sett at Relevans 8 faktisk ivaretar perspektivet om at det ikke er menneskeheten, men enkeltaktører som må bære ansvaret for den globale klima- og miljøkrisen vi har havnet i?
Ved å fare med harelabb over 12 lærebøker og klippe litt herfra og derfra for å underbygge sine epåstander, gjør Bjørkdahl seg skyldig i en forseelse av samme type som han mener forfatterne av alle disse lærebøkene har gjort, nemlig å skjære alle over én kam.
Når det gjelder læreboka Relevans 8 som helhet, er det vanskelig å påstå at den er preget av utstrakt bruk av formuleringen «vi mennesker», hverken i direkte eller indirekte forstand. I Relevans 8 brukes denne formuleringen til sammen fem ganger, og bare ett av stedene i den betydningen Bjørkdahl kritiserer, nemlig i formuleringen «Vi mennesker har påvirket klimaet (….)», noe som neppe kan sies å være en helt misvisende påstand selv om Bjørkdahl med rette påpeker at den er upresis. Presisjoner av dette utsagnet gjøres da også gjennomgående i Relevans 8, som ikke på noen måte bærer preg av noe slikt «spøkelsessubjekt».
Bjørkdahl har rett i at vi ikke gjør «eksplisitte koblinger» mellom «utbyttingen av folket i Sør» og temaet bærekraft, men jeg kan forsikre om at dette er en tematikk vi kommer grundig tilbake til i kapitlet Jordas bærekraftige framtid i Relevans 9, som er under produksjon nå. For å så en kime i elevene om dette perspektivet, er vi i Relevans 8 svært tydelige på tidligere koloniherrers ansvar for overgrep og utnyttelse av kolonilandene sine, noe jeg til min glede ser at Bjørkdahl har lagt merke til.
Ifølge Fagfornyelsen skal elevene arbeide utforskende. Dette har vi lagt vekt på. Derfor er det riktig observert at vi ikke mater elevene med de «eksplisitte koblinger» Bjørkdahl etterlyser. Men ved å komme innom ulike tematikker fra ulike perspektiver i løpet av de tre trinnbøkene som læreverket Relevans skal bestå av, håper vi elevene vil få innsikt i at noen bærer mer skyld enn andre for situasjonen verden står oppe i når det gjelder miljø og klima – og hvem disse noen er.
Til slutt forstår jeg ikke hva Bjørkdahl mener med at de nye skolebøkene reduserer bærekraftig utvikling «til en hel masse løfterikt tomprat». Relevans 8 fokuserer i hvert fall tydelig på muligheter og dilemmaer knyttet til gjenvinning og resirkulering (s. 197), konvensjonell og økologisk jordbruksdrift (s. 199) og genmodifisering av planter (s. 200). I tillegg har vi et delkapittel som heter «Bærekraftig ressursbruk» der FNs bærekraftmål kobles til flere konkrete utfordringer og bekymringer (s. 202–211), noe som ikke kan sies å være «løfterikt tomprat». Gjennom oppgavene får elevene mulighet til å arbeide med spørsmål knyttet til hva de selv kan gjøre for å bidra til en bærekraftig utvikling.
