Bokanmelderiet får dårligere kår i avisene når kostnadene kuttes. Nye finansierings- og forretningsmodeller kan kanskje vokse frem. Her er en idéskisse.
Jeg har i drøyt fire år vært daglig leder i Norsk Klimastiftelse, en stiftelse som arbeider for lavere klimautslipp og raskest mulig innfasing av fornybar energi. Bøker og litteraturkritikk er en ganske annen arena, men Klimastiftelsen har en organisasjonsmodell som med noen justeringer muligens kan kopieres i bøkenes verden og slik bidra til å fremme litteraturen og litteraturkritikken.
Ideen er følgende: Ulike aktører innen bok- og litteraturfeltet går sammen om å etablere en allmennyttig stiftelse med formål om å fremme uavhengig og kompetent litteraturkritikk. Stifterne kan være skribent- og forfatterorganisasjonene, Forleggerforeningen, litteraturhus, enkeltforlag, bokhandler, og institutter ved universitetene – altså organisasjoner, bedrifter og akademiske institusjoner som alle har fellesinteresse i å fremme bøker og litteraturkritikk.
Denne stiftelsen – la oss kalle den «Litteraturstiftelsen» – får et styre på fire–fem personer som representerer de ulike aktørene. Den etablerer også et råd der alle deltakende organisasjoner/institusjoner og selskaper er med, og som møtes en gang i året. «Litteraturstiftelsen» skal ikke selv drive noen omfattende virksomhet, men være en møteplass som samler feltets forskjellige «stakeholdere».
REDAKSJONELL FRIHET
«Litteraturstiftelsen» oppretter så aksjeselskapet «Litteraturkritikk» – et nettmagasin som skal publisere anmeldelser av bøker. Dette er i realiteten «Litteraturstiftelsens» kjernevirksomhet, men det har fordeler å gjøre dette i regi av et aksjeselskap som stiftelsen eier, og ikke i regi av «Litteraturstiftelsen» selv. For det første begrenses det økonomiske ansvaret. For det andre skapes armlengdes avstand til de kommersielle og ideelle aktørene som står bak stiftelsen, og for det tredje kan aksjeselskapet ha et eget styre der mediekompetanse og innsikt i digital forretningsutvikling er viktige komponenter. Nettmagasinet «Litteraturkritikk» skal selvsagt redigeres etter Redaktørplakaten og være en del av pressefamilien. Den redaksjonelle uavhengigheten er bunnplanken.
Norsk Klimastiftelses nettmagasin Energi og Klima er satt opp på denne måten. I løpet av noen år har Energi og Klima utviklet seg til å bli en viktig arena for kommentar og debatt på klima- og energifeltet.
Men hvor skal pengene komme fra? Nettmagasinet «Litteraturkritikk» må ha inntekter for å kunne betale kompetente kritikere for å skrive anmeldelser.
SPLEISELAG
Man må se etter en blandingsmodell der virksomheten finansieres gjennom et spleiselag. Bokbransjens kommersielle aktører er opplagte aktører, likeledes forfatterorganisasjonene. Det er også noen få forfattere som tjener veldig mye penger, og som kanskje kan se det som en del av sitt samfunnsansvar å bidra til et slikt initiativ. Statlig støtte i et visst volum bør også kunne påregnes, sammen med bidrag fra private stiftelser. Universitetene har også penger og kan velge å se finansiering av «Litteraturkritikk» som en del av sin formidlingsoppgave.
I tillegg ligger det en mulig kommersiell inntektsstrøm i modeller der tradisjonelle mediebedrifter betaler for å kunne publisere materialet «Litteraturkritikk» produserer. Avishusene – og for den del NRK – kan slik få tilgang til stoff på en rimeligere måte enn ellers, og dermed tilby sine lesere stoff på et område som er i kjernen av samfunnsoppdraget. I tillegg vil «Litteraturkritikk» kunne trekke annonser og kanskje også leserinntekter gjennom brukerbetaling. Å oppnå god spredning ved hjelp av partnerskap vil være viktig. Her kan bibliotekene være en sentral aktør.
Det viktige er at «Litteraturkritikk» har en inntektsbase som gjør det mulig å levere høykvalitets bokanmelderi i et omfang som dekker bredere og dypere enn avisenes barberte budsjetter kan gjøre.
«Litteraturkritikk» skal først og fremst være den profesjonelle kritikkens arena og dermed formidle artikler som er skrevet av folk som får ordentlig betalt for arbeidet de utfører.
Det er likevel ingen grunn til ikke å inkludere leserbidrag – ubetalt innhold – i en eller annen fasong.
IDÉDUGNAD
Å etablere «Litteraturstiftelsen» og nettmagasinet «Litteraturkritikk» er bare mulig hvis en solid håndfull viktige «stakeholdere» i feltet synes ideen er god nok til at den kan være verdt å teste ut. Første steg vil måtte være å samle de mest sentrale aktørene til en idédugnad. Neste naturlige steg vil være å skaffe penger til et forprosjekt som utreder ideen nærmere. Så kan man eventuelt gå videre med et mer konkret arbeid.
Om denne ideen kan ha noe for seg i det virkelige liv, må bok- og litteraturfeltets egne folk vurdere. Jeg har bare skissert noen tanker om en mulig vei på et område som er viktig både for bokfolket og for den opplyste offentlige samtalen som samfunnet trenger.
Anders Bjartnes (51) er daglig leder i Norsk Klimastiftelse. Han er tidligere journalist og har blant annet vært leder for DNs Etterbørs-redaksjon.
