1998
Den verste forsmedelse som kan skje en norsk forfatter av noe kaliber, er uteblivende invitasjon til Aschehougs havefest i august. Men dersom man heller ikke når opp i konkurransen om julebrikkene hos f.eks. Oktober forlag, gir det en stenk av forsmedelse uansett kaliber. Årsakene kan være så mange. Det kan ha gått svært lang tid siden forrige utgivelse. Dagens ledelse er kanskje ikke på det rene med hvem som egentlig sto for sesongens mest bejublede essays i 1964. Eller man kan ha gjort seg umulig ved å ha opptrådt såpass utadvendt ved forrige høve at man i tiden som kommer bare pleies av sin styringsoffiser hos forlaget. En tredje måte er at noen har fornærmet sin forlegger eller noen i dennes brød på en så utilbørlig måte at de egentlig har mest lyst til å løsne på båndene til vedkommende forfatter. […] Det er nok bare et tidsspørsmål når det blir en levevei å kartlegge hvorfor mennesker ikke inviteres på julebord. Unge mennesker kan derfor alt i dag begynne å planlegge et fremtidig yrke der man sosialkurerer denne gruppe.
Herman Willis i artikkelen «Utenfor julebordene» i Prosa 4/1998
2008
Sett utenfra virker det nokså åpenbart at bokbransjen jakter på spissformuleringer, intime betroelser, spenstige karakteristikker og konfliktskapende påstander som kan selges inn til redaksjoner i nyhetsmediene. Om dette skjer ved hjelp av e-poster fra forlagenes pr-medarbeidere eller skyldes at journalister kan lese og vet hva de skal lete etter i denne typen bøker, er underordnet.
For uansett er alle parter fornøyde. Nyhetsredaksjonene får oppslag, forlagene får reklame. Forleggernes standardkommentar om at omtale ikke er en tilstrekkelig forutsetning for å selge bøker, er naturligvis korrekt. Men det er en nødvendig forutsetning når det gjelder denne typen sakprosa (som ofte har nokså begrenset litterær kvalitet å selge på).
Kampen om oppmerksomhet i medievirvaret er knallhard, og det er åpenbart fristende å dyrke fram og hegne om rammende og krasse formuleringer og påstander. Eller: Det er i hvert fall fristende å la være å stryke dem.
Paul Bjerke i artikkelen «Unntak fra folkeskikken. Om bransjemoral i et forlags-journalistisk kompleks» i Prosa 6/2008
