Stort prosjekt med lite navn

Under grønne lys i den veldige marmorsalen på Sentralen i Oslo ble den største norske sakprosasatsingen for barn noensinne, Lille norske leksikon (LNL), lansert på torsdag.

Omgivelsene var ikke tilfeldig, da Sparebankstiftelsen DNB, som eier Sentralen, også er en av de viktigste bidragsyterne til leksikonet.

Men etter festtalene og lykkeønskningene, hvordan ser fremtiden til et leksikon ut i Chat GPTs tid?

Den timeslange seansen på Sentralen levnet liten tvil om at redaksjonen i Store norske leksikon (SNL) har lagt enorme mengder engasjement og arbeidstimer i det fire år lange arbeidet med Lille, eller, på nynorsk, Vesle, norske leksikon. Og den som kanskje har jobbet, og åndet, aller mest for leksikonet, er prosjektleder Guro Djupvik.

Djupvik kom fra Leser søker bok til SNL i 2015, og hadde allerede den gang en tanke om at det svært velbrukte leksikonet burde kunne nå ut til enda flere – og da særlig til barn og folk som sliter med å lese og forstå de lange fagartiklene SNL er kjent for.

Lenge var ideen kun det, men under pandemien skjedde det noe.Plutselig satt foreldre hjemme med barna sine og skulle hjelpe dem med skolearbeid som gjerne viste seg å være litt vanskeligere enn man husket det som.

Skoleelever er også en av de største brukergruppene til SNL, og lærere oppfordrer sterkt til å bruke leksikonet. Dette har ført til at 88 prosent i aldersgruppen 15–18 år svarte til Opinion i februar 2024 at de bruker SNL jevnlig, mot 55 prosent blant 50–59-åringene.

Men hva om man da ikke forstår informasjonen man har søkt seg frem til på de faktasjekkede sidene?

I en heldig glipe i pandeminedstengningene i 2021 kunne SNL feire 115 år som papirleksikon, og ti år som nettbasert løsning. Fra scenen så redaksjonen sitt snitt til å lansere ideen om et enklere og mer tilgjengelig leksikon til oppstemte mennesker som hadde hatt altfor lite fest, og altfor mye nettid, det siste året.

Sjelden har betingelsene ligget bedre til rette, pandemien hadde fått foreldre til å innse hvor viktig, og vanskelig, det er å forklare kompliserte fenomener til sine barn – og seg selv.

Med fem millioner kroner per år fra Sparebankstiftelsen, Fritt Ord og NFFO kunne SNL dermed gå i gang. Nå, fire år etter, er 2300 artikler skrevet av rundt 270 fagfolk lansert på nettsiden lille.snl.no.

Prosjektleder Djupvik og resten av redaksjonen kunne feire denne kvelden, men de har også vissheten om at prosjektet så langt kun er finansiert ut 2026.

– Det er helt kritisk for oss at vi får nok lesere, fastslår Djupvik.

For å få til det, er lærere deres beste allierte, og lanseringen på Sentralen, som også ble streamet, var viktig for å få spredt budskapet. Allerede ser de at mange trykker seg inn på det lille leksikonets artikler fra SNL, men det er også viktig at artiklene deres dukker tidlig opp i søkemotorene på egenhånd.

Men er ikke hele ideen om et tilpasset leksikon litt baklengs nå som man kan spørre den kunstige intelligensen om omtrent alt?

- Da leksikonet holdt på å gå dukken i 2011, ble det fra talerstolen i Storinget sagt at man ikke trengte leksikon lenger nå som man hadde Wikipedia. Ti år etter kan vi se hvor feil det var. I den enorme informasjonsflommen vi har nå, er faktasjekket informasjon viktigere enn noensinne. Chat GPT er jo bare ord, vi gir den det den feeder av.

En annen ting som er svært viktig, er velskrevet og forståelig informasjon. LNLs tre hovedprinsipper har vært Kort – Enkelt – Sant. Ingen artikler skal være over 2500 tegn, det er en utfordring mang en fagperson har måttet slite med.

Da Prosa snakket med SNLs sjefredaktør Erik Bolstad i 2022 om arbeidet med leksikonet, påpekte han hvor lite forskning det var gjort på hva som faktisk gjør informasjon lettlest for folk. Nå har de på mange måter gjort en stor del av forskningen selv.

– I samarbeid med Lesesenteret i Stavanger prøvde vi ut artiklene på 1400 elever fra hele landet. De fikk gi detaljerte tilbakemeldinger på hva de syntes det var vanskelig å forstå, forklarer Djupvik.

Disse fokusgruppene, som også inkluderte dyslektikere og folk som lærte norsk, var til stor hjelp for redaksjonen.

– Vi oppdaget at det var et sterkt og større behov for ordforklaringer enn det vi først hadde sett for oss. Ordbokdefinisjoner er tilpasset folk som allerede sitter på mye kunnskap. Mange ganger når vi trodde vi bare skulle lage en ordforklaring, så vi også at det var behov for en hel artikkel.

2300 artikler er ikke mye målt opp mot SNLs over 170 000, hvordan har de valgt ut hva de skal skrive om?

– Fokuset har vært på hva man trenger å vite for å forstå verden, samtidig som vi har vektlagt litt det målgruppen syns det er moro å få vite mer om. Vi innså også at det var et stort behov for gode og informative artikler om kropp og seksualitet. Dette er temaer barn lurer veldig på og som det trengs trygge kilder på.

Å få barns tilbakemelding på slike artikler var svært lærerikt for redaksjonen. I en artikkel om ereksjon påpekte de for eksempel at «barn vet nok ikke hva kåt er.» Slik har de hele tiden måttet gå videre inn i materialet og forklare ting som mange voksne tar for gitt.

En viktig del av leksikonet har også vært illustrasjonene.

– Et bilde eller en tegning kan på sekunder forklare utrolig mye om et tema, derfor har vi også hatt en egen illustratør med på laget, i artikler om seksualitet og kropp viste det seg for eksempel å være helt avgjørende. Samtidig har det vært svært viktig å vurdere når vi skal illustrere og ikke, slik at artikler ikke virker triggende. Artikkelen om spiseforstyrrelser er derfor ikke illustrert, heller ikke med kunstneriske fremstillinger.

På artiklene om sårbare temaer, er det også listet opp hjelpetelefoner man kan ringe om man trenger støtte.

For fagpersoner har det å skrive kort og lettfattelig vært en stor utfordring, naturlig nok. Hvordan i alle dager skal man kunne oppsummere andre verdenskrig på 2500 tegn? Fagforfatterne på lanseringen beskriver arbeidet som svært skjerpende og givende.

Djupvik vil også fremheve at arbeidet med forfatterne, hvor svært mange er NFFO-medlemmer, har vært en fest.

Men i den kunstige intelligensens tid er det selvfølgelig en stor problematikk som gjenstår: Hvordan sikre opphavsretten til de mange forfatterne?

Djupvik innrømmer at det er et tema som bare vil bli mer utfordrende fremover og som ikke har noen umiddelbar løsning. Enn så lenge er i hvert fall prosjektet tuftet på et åpenbart godt samarbeid mellom redaksjon og fagpersoner.

Leksikonets neste deadline er 2026, da skal de ha minst 5000 ferdige artikler på siden. Om de får finansiering etter dette, vet de ennå ikke. Men hva betyr egentlig finansiering? Det har ikke lille.snl.no noen artikkel for ennå. Heller ikke «deadline».

«Leksikon» kan de derimot fortelle at er «ei samling med tekstar som forklarer ulike tema. Kvar tekst handlar om eitt tema.»

At det er mange temaer igjen å skrive kort og lettfattelig om, levner altså siden så langt liten tvil om.